Og – det har blitt jaktet på avkastning i nærmest alle aktivaklasser, herunder obligasjoner i ulike risikokategorier. I 2021 kan man se for seg at jakten fortsetter, men flyttes utover risikokurven. Ettersom inflasjonsforventningene og de lange rentene har økt den siste tiden, legger dette en demper på realavkastning for lavrisikoobligasjoner. Norske sparebanker har for eksempel ikke finansiert seg billigere siden før finanskrisen, og tilbyr følgelig nå lite avkastning til investorene. Men i det nordiske høyrentemarkedet er det tilsynelatende mer å hente.
Nordiske markedet – spesielt attraktivt
Risikopremien man får betalt ved å investere i høyrenteobligasjoner er en kompensasjon for konkursrisiko og eventuelt tap ved konkurs. Denne risikopremien er nå seks prosent i det nordiske høyrentemarkedet, omtrent det samme som den var for et år siden. Men rentenivået, og avkastningen i nær risikofrie investeringer, er betydelig lavere. Så i forhold til for eksempel underliggende 3-års rente i Norge på en prosent så er risikopremien for en gjennomsnittlig høyrenteobligasjon nå seks ganger høyere, sammenlignet med en multippel på tre for et år siden. Altså, meravkastningen for en gitt kredittrisiko har økt. Dette tror vi fortsatt vil tiltrekke investorer til høyrenteobligasjoner. Og da er det nordiske markedet spesielt attraktivt. Dette fordi risikopremien her er mer enn dobbelt så høy som i det europeiske markedet for sammenlignbar kredittrisiko. Dette har ført til at 2021 har startet med et brak i det nordiske høyrentemarkedet. To måneder ut i det nye året kan vi konstatere at 2021 så langt ligner på et comeback-år. Flere høyrentefond kan allerede to måneder ut i året notere en avkastning på mellom to og fem prosent.
Søk virusresistente selskaper og næringer
Men man skal ha respekt for at det allerede har vært en formidabel opphenting i markedet etter at bunnen falt ut i mars 2020. Og verdsettelsen av aksjemarkedet og det internasjonale høyrentemarkedet, da spesielt det amerikanske, er høy. Risikoappetitten gjenspeiles også i himmelferden til bitcoin og store kursutslag i enkeltaksjer som GameStop og Tesla. Hvis alternativene fortsetter å tilby for lavt avkastningspotensial, kan nok verdsettelsen strekke seg enda lenger. Men i forhold til alt som har blitt repriset, er det vår oppfatning at nordisk høyrente henger etter. Samtidig kan det være fornuftig å investere noenlunde konservativt i høyrentemarkedet. Det tilbys god avkastning i en diversifisert nordisk portefølje, som i dag ikke trenger å søke langt ut på risikoskalaen for å tilby attraktiv avkastning. Og det har aldri vært enklere å sette sammen en god portefølje. Det legges ut nye lån fra nye selskaper i et forrykende tempo. I fjor ble det utstedt lån for rundt 90 milliarder kroner, til tross for noe stille måneder i andre kvartal. Hittil i år har det allerede blitt lagt ut lån for nærmere 30 milliarder. Så nå kan man velge og vrake i et utall av selskaper og sektorer, og redusere sårbarheten for sektor- og selskapsspesifikk risiko. Men vi tror det er viktig å velge selskaper og næringer som har vist seg å være resistente mot viruset.
Noen bobler vil sprekke ...
Det kan komme nye perioder med volatilitet og økte risikopremier. Etter hvert er vi avhengig av at vaksineringen går som planlagt og at samfunnet gjenåpnes, slik at prisingen av aktiva støttes opp av underliggende fundamentale forhold. Spøkelset som truer er økt inflasjon og økte renter. Noen bobler vil sprekke. Men det er vanskelig å se for seg at markedene de neste 12–18 månedene ikke fortsatt vil være positivt støttet av lave renter, tiltakspakker og etter hvert frislipp av oppdemmet etterspørsel etter en rekke varer og tjenester. Så jakten kan fortsette en stund til. Men det er kanskje på tide å slutte å skyte med hagle, finne frem riflen og fininnstille siktet.
