Gjestekommentar: Joakim Hannisdahl i Cleaves Asset Management
Og når det om under ett år blir innført nye strenge regulatoriske krav til utslipp fra skip, vil dette mest sannsynlig føre til ytterligere svekkelser av flåteeffektiviteten, noe som kan skape store muligheter for den opportunistiske shippinginvestor.
En svært syklisk bransje
Shipping er en svært syklisk industri, men hvor man har relativt god visibilitet på flåteveksten de neste to årene gjennom ordrebøkene hos skipsverftene. Dette gjør at man stort sett vet halve ligningen for å kunne regne ut flåteutnyttelse, som igjen gir inntjeningen til skipene. Dagens ordrebøker hos skipsverftene varierer voldsomt avhengig av hvilket shippingsegment man ser mot. Mens tørrbulk og oljetank kan vise til historisk lave ordrebøker, så bugner bøkene av ordre innen container-, gass- og bilfrakt med levering fra 2023 og fremover. Vi ser derfor for oss et relativt godt marked i de fleste shippingsegmenter i 2022, men har sprikende syn på segmentene fra og med 2023. Selv om man har relativt god visibilitet på flåteveksten de neste to årene, så kan man oppleve store svingninger i flåteeffektivitet som diskutert over, noe som for tiden også gjør denne vanligvis så forutsigbare delen av ligningen ganske så usikker.
Den andre delen av ligningen er etterspørselsvekst, og vi forventer store variasjoner fra segment til segment. For tørrbulk vil etterspørselsveksten kunne komme under press fra mindre konsum av kull. Den gode nyheten er at Kina representerer rundt 40 prosent av all etterspørsel etter sjøveis transport av tørrbulkvarer, og kull importert fra utlandet har høyere kvalitet enn innenlandsk kinesisk produkt. Det samme gjelder for jernmalm. Så selv om vi ser for oss lavere kinesisk konsum av kull og stål så kan importen av kull og jernmalm støttes opp av en høyere andel importerte varer som innsatsfaktor for produksjon av elektrisitet og stål.
Når kull fases ut, blir gass viktigere som energikilde. Den globale kapasiteten for sjøveis LNG-eksport er nær fullt utnyttet, noe som har gitt fantasiinntjening i løpet av de siste månedene. Problemet for LNG-shipping er at det kommer lite ny eksportkapasitet de neste årene. Flåteveksten er dog forventet rundt fem til seks prosent de neste to årene, noe som burde tilsi relativt grei inntjening for selskapene. Spenningen kommer spesielt i 2024, hvor flåteveksten forventes å stige til over ti prosent. LPG-shipping er også et spennende segment fremover, hvor vi forventer svakere inntjening for inneværende kvartal, men et relativt godt år sett under ett. Det er i 2023 at segmenter blir satt på prøve, med en forventet flåtevekst på ti prosent som kan sende inntjeningen til de store LPG-skipene signifikant ned.
Problemet for LNG-shipping er at det kommer lite ny eksportkapasitet de neste årene.
Følg med på OPEC+ og USA!
Selv om vi forventer at etterspørselen etter oljefrakt kan komme inn i en fallende trend fra rundt midten av dette tiåret, så ligger forholdene til rette for en solid oppgang før det. Spørsmålet er bare når. Svært lav flåtevekst sår grunnen for en potensielt meget lukrativ syklisk ekspansjon, men med dagens store overheng av tonnasje kan den la vente på seg til andre halvår 2022. Her gjelder det å følge med på oljeproduksjonen hos OPEC+ samt USA, og en eventuell avtale rundt Irans atomprogram kan slå positivt ut.
Selv om vi forventer at etterspørselen etter oljefrakt kan komme inn i en fallende trend fra rundt midten av dette tiåret, så ligger forholdene til rette for en solid oppgang før det. Spørsmålet er bare når.
Året 2022 seiler dermed definitivt opp til å bli et meget spennende år for shipping, med store muligheter både på opp- og nedsiden for den opportunistiske shippinginvestor.
Nervøsiteten man så på starten av børsåret, har på ingen måte dempet seg på tampen av januar. I løpet av den seneste uken har hovedindeksen på Oslo Børs falt med nesten to prosent, det til tross for en oljepris som handles tett opp mot 90 dollar fatet. Børsnedturen så langt i år er på rundt en halv prosent, der særlig teknologiselskaper, som Kahoot!, har falt til dels kraftig i en verden som skyr vekstaksjer når rentene skal opp, og det raskt. Et helt nytt pengepolitisk regime er altså på trappene. Meglerforetakene Nordea Markets og Danske Bank spår begge i sine nye strategirapporter at de ikke lenger tror det bare holder med tre rentehevninger fra den amerikanske sentralbanken, men venter nå at banken må heve styringsrenten fire ganger både i år og til neste år. Enda flere rentehevninger kan bli en realitet, hevder Nordea Markets, om ikke sentralbanken får mer kontroll på den sterke inflasjonstakten. Nye renteøkninger ventes som kjent også her hjemme, og Norges Bank er tydelig på at en ny renteøkning kommer nå i mars.
I ukene som kommer vil selskapene på Oslo Børs presentere sine fjerdekvartalsrapporter. Mange faktorer vil legge til rette for gode tall, som høye olje- og gasspriser, solide laksepriser, lave banktap og en forholdsvis svak kronekurs - alle elementer som støtter opp under friske bunnlinjer. Gjennom hele kvartalet har derfor analytikerne har derfor løpende oppjustert sine inntjeningsanslag og forventer nå i snitt en inntjeningsvekst pr. aksje på over 30 prosent sammenlignet med tilsvarende inntjening i kvartalet før. Med andre ord er det ganske så friske forventninger selskapene må innfri for i det hele tatt kunne forsvare dagens verdsettelse. Men vel så viktig med tanke på eventuelle nye kursløft og oppjusterte analytikeranslag er knyttet blir hva de forteller om inntjeningsutsiktene fremover i et langt mer kronglete makroøkonomisk klima enn på lenge.
