Svenske kreditt-tilstander

Gjestekommentar: Torolv Herstad i Alfred Berg Kapitalforvaltning

For i panikk trakk investorene pengene ut av markedet, og prisene falt kraftig. Likviditeten var så dårlig, og prisingsbildet så uklart, at et 30-talls (!) ulike kredittfond stengte muligheten for å få ut penger. 120 milliarder kroner i kundemidler ble låst inne i et marked som stupte mot det uvisse.

For de fleste svenske forvaltere og deres kunder var det en kraftig vekker. For resten var det fullstendig krise.

Rundt regnet 30 prosent av all gjeld i svensk næringsliv finansieres i obligasjonsmarkedet, som i praksis ble stengt over natten. 300 av Sveriges største og viktigste bedrifter stod uten tilgang til sin kanskje viktigste kredittkilde, mens usikkerheten raste. Unødvendig å poengtere: Denne situasjonen ga dermed pustebesvær også for aktørene på denne siden av markedet.

Hvordan havnet svenskene i denne dramatiske situasjonen? 

Og hvorfor ikke vi i Norge? Jo da, vi har lengre erfaring med high yield, og har vært igjennom nedturer tidligere her i Norge. Som resultat har bransjen blitt bedre til å opplyse kundene om hva de faktisk investerer i. Vi har også innført mekanismer som gjør at kundene belastes egne kostnader ved salg i slike utfordrende tider. At Nordic Bond Pricing, en uavhengig prisingsaktør, effektivt priset ned markedet var også en klar fordel i forhold til i Sverige, der “bukken og havresekken”-problematikk ledet til treghet i reprisingen.

At vi kom oss helskinnet igjennom kredittkrisen våren 2020 i Norge gir oss likevel liten grunn til å slå oss for brystet. Vi bør heller erkjenne at flaks, tilfeldigheter og hjelp fra myndighetene bidro til å skille vår skjebne fra den svenske.

Ved neste krise kan situasjonen bli snudd på hodet. Svenskene tok nemlig lærdom og handler kraftfullt i etterkant av krisen. De ser ut til å forstå at nasjonens finansielle stabilitet står på spill, og at markedet må endres. Vi nordmenn konstaterte selvtilfreds at vi klarte oss bedre enn svenskene, og ser ut til å ha lært lite.

Finansinspektionen, Riksbanken og forvalternes bransjeorganisasjon i Sverige har det siste halvannet året tatt frem en rekke initiativer for å bedre markedets stabilitet gjennom økt transparens og likviditet. Det haster med å iverksette flere av de samme tiltakene her i Norge, da vi deler de fleste av utfordringene.

Så – hva bør skje? 

Et nødvendig grep er å etablere en standard for benchmark-lån – et lån med en minumumsstørrelse som etableres med en syndikert låneprosess av flere tilretteleggere, og et minimum antall investorer. Låntager må også ha kredittrating. Dette vil bety færre lån enn i dag, med større volum i hvert lån. Et større antall tilretteleggere, meglere og investorer vil bli involvert i hvert enkelt lån, og man vil oppnå større grad av prisingstransparens både i første- og annenhåndsmarkedet.

Dessverre kan markedsaktørene i det korte bildet tjene på at vi fortsetter å gjøre mange mindre lån i Norge. Vi glemmer at det går på bekostning av et godt fungerende marked også i urolige tider, og dermed langsiktig vinning for alle.

Et annet viktig tiltak vil være bedre rapportering og publisering av handelsdata. Transparensen i handelsdataene var langt bedre for få år siden. Stikk i strid med intensjonen har imidlertid innføringen av EU-reguleringen MiFID II/MiFIR forverret situasjonen her hjemme. Det må bransjeinitiativer til for å komme tilbake til en bedre og mer transparent situasjon. 

Vi forvaltere har også en jobb å gjøre – likviditetsstyring må høyere opp på agendaen. Hvordan er likviditeten i fondet i urolige tider? Hvilken risiko ligger i handlingsmønsteret til kundemassen, og har fondet nok likvide midler til å stå imot? Mange fond i Norge er ærlig talt ikke tilpasset den daglige likviditeten som vi tilbyr kundene.

“De kloke lærer av andres feil; tåper sjelden av egne,” heter det.

På vei ut av en to år lang pandemi bør vi ta lærdom av det som utspilte seg foran øynene våre i de første paniske ukene – og ta grep mens vi ennå kan. Bare slik sikrer vi fungerende kredittmarkeder på begge sider av Kjølen når neste krise inntreffer.