Gjestekommentar: Gard Aarvik, analytiker i Pareto Securities
Med enorm vekst for installasjoner av solceller de siste tiårene ble det gjort store investeringer i produksjonskapasitet av polysilisium i Kina. Tilbudet ble for stort, og med billig kullkraft som innsatsfaktor, samt handelsbarrierer og tariffer, ble kineserne de eneste konkurransedyktige aktørene i markedet. REC Silicon
, som produserer avanserte silisiummaterialer og leverer høykvalitets polysilisium og silisiumgasser til sol- og semiconductor-industrier globalt, måtte i 2019 stenge ned all produksjon ved anlegget i Moses Lake. Pengene til REC Silicon rant sakte, men sikkert ut, og fremtiden var usikker. Nå, noen år etter, er bildet et helt annet.Politisk push og høy etterspørsel
Det var tegn til bedring allerede i 2020 med Aker på eiersiden, innskytelse av frisk kapital og partnerskapsavtaler. Etterspørselen etter solcelleinstallasjoner globalt økte mer enn ventet, og prisene på polysilisium begynte å stige igjen. Samtidig begynte flere initiativer rundt oppbygging av fulle verdikjeder i solindustrien utenfor Kina å nå overflaten. Det er ikke ønskelig å være for avhengig av enkeltland i en global industri. Strengere krav om renere produksjon av solcellen i seg selv er blitt viktigere. Der stiller REC Silicon
sterkt med sin produksjon drevet av vannkraft og sin FBR-teknologi som kun bruker ti prosent av energien sammenlignet med den tradisjonelle Siemens-teknologien i fremstillingen av polysilisium. Arbeidsforholdene og -kraften til flere kinesiske aktører har også blitt kritisert, hvilket gjør at flere nasjoner og selskaper i økende grad ser mot selskaper som REC Silicon .Hanwha Solutions, en sør-koreansk solcelle- og -modulprodusent, kom med ytterligere kapitalinnskytelser i 2021 og sitter nå på en tredjedel av aksjene etter å ha kjøpt hele Akers eierpost. Deres ønske om å bygge opp en full verdikjede innenfor sol i USA har styrket utsiktene ytterligere. Likevel er det de politiske initiativene vi har sett i 2022 som nok er viktigst av alt. RePowerEU og energikrise har drastisk økt etterspørselen etter solenergi. President Bidens klimaavtale som inngår i “Inflation Reduction Act” sørger for direkte skattelette for produsenter i alle ledd av solverdikjeden i USA, krever amerikansk innhold i solceller til bruk i USA og oppfordrer til ytterligere investeringer både oppstrøms og nedstrøms. Med dette bakteppet ble beslutningen om full gjenåpning av anlegget i Moses Lake tatt, og det vil begynne å produsere igjen mot slutten av 2023.
Enormt potensial
Etterspørselen i USA blir kolossal. Dersom president Bidens mål om 100 prosent ren elektrisitet innen 2035 skal nås, må solenergi øke fra fire prosent av elektrisitetsmiksen i USA i dag til 40 prosent. Med et klart ønske om å redusere avhengigheten av Kina kommer prisbildet på polysilisium fra aktører utenfor Kina til å bli et annet enn det vi vil se der. Det er i tillegg ventet at silisium vil spille en viktig rolle i å øke effektiviteten i batterier. Flere batteriprodusenter har gjennom det siste året lokalisert seg nær anlegget i Moses Lake for å kunne bli supplert med silangass, hvilket REC Silicon
er en av verdens største produsenter av. Selv med forsiktige antagelser på pris og produksjonskostnader tror vi REC Silicon vil ha et årlig driftsresultat på over to milliarder kroner når produksjonen er på full kapasitet. Dette er på langt nær reflektert i aksjen i dag. Ser vi noen år frem i tid, kan aksjen fort være både det dobbelte og det triple av hvor den er i dag. Det må investeres ytterligere for at selskapet skal kunne levere, men potensialet er stort og businesscaset sterkt. Fremtiden til REC Silicon ser lys ut.Selv med forsiktige antagelser på pris og produksjonskostnader tror vi REC Silicon vil ha et årlig driftsresultat på over to milliarder kroner når produksjonen er på full kapasitet. Dette er på langt nær reflektert i aksjen i dag.