Gjestekommentar: Stian Wibstad i ABG Sundal Collier
Den siste tiden har fokuset på energisikkerhet kommet klart til syne, og investeringslysten til oljeselskapene har snudd kraftig. Vi tror denne trenden vil fortsette, og vi forventer flere år med tosifret vekst i investeringene, som vil være en av nøklene til blant annet å dra riggselskapene inn i en ny flerårig oppsyklus. Som mange har fått med seg, har dagratene innenfor rigg begynt å stige og er typisk opp mellom 40 og 60 prosent det siste året for de forskjellige segmentene, men det er fortsatt godt under ratene vi så under forrige oppsyklus. Riggaksjene har også begynt å gå og er i snitt opp 85 prosent i år, etter flere år med svært lav investorinteresse. Likevel synes vi prisingen av aksjene er lav og ser flere attraktive investeringsmuligheter.
Restrukturert, konsolidert og skrapet
Rigg er en industri som historisk har hatt veldig mye gjeld og der mesteparten av egenkapitalen gikk tapt etter nedturen som startet i 2014. Nå derimot, etter omfattende restruktureringer, er situasjonen snudd på hodet for flere av de største riggselskapene, som nå kan vise til solide balanser. I løpet av nedturen så har vi også sett mye konsolidering, inkludert hos de tre store amerikanske selskapene Transocean, Valaris og Noble. Samtidig har det vært en betydelig tilstramming på tilbudssiden, der 356 rigger har blitt skrapet siden toppen i 2014. Dermed har forutsetningene for å dra nytte av en potensiell flerårig oppsyklus endret seg kraftig. Samtidig sitter nok tidligere nedgangssykluser ikke overraskende fortsatt friskt i minne hos selskaper og investorer. Ordet “disiplinerte” er i hvert fall noe som går igjen i kommunikasjonen fra de fleste selskapene, og det tar nok noe tid før vi ser bestillinger av nye rigger igjen.
Riggaksjer ser fortsatt lavt priset ut
Når vi ser på hvordan markedet implisitt priser riggverdier, så virker det tydelig at investorer fortsatt i stor grad er usikre på utsiktene for industrien. Dette kan nok tilskrives at vi fortsatt er tidlig i syklusen og en midlertidig dempet inntjening grunnet gamle kontrakter på lave rater. Kanskje mer interessant kan det også skyldes at interessen blant spesielt utenlandske investorer virker å være lavere enn i Norge, muligens fordi den betydelige reduksjonen i gjeld fortsatt er underkommunisert.
Vi estimerer at Seadrill prises til litt under 200 millioner dollar pr. ultradypvannsenhet, hvilket kan sammenlignes med historisk byggekostnad på rundt 600 millioner dollar, og en nybyggpris som i dag trolig ville ligget godt over dette nivået. Prising høres heller ikke krevende ut når en moderne flyter kan generere opp mot 100 millioner dollar i året i EBITDA ved 450.000 dollar pr. dag i rater, som er omtrent der markedet for de mest avanserte flyterne nå ligger. Også på EV/EBITDA ser selskaper som Seadrill og Odfjell Drilling lavt priset ut, og dette er til tross for at inntjeningen midlertidig holdes nede av flere kontrakter med rater under det vi ser i markedet i dag. På våre estimater handles de til rundt 4x ’23e EV/EBITDA, godt under historisk snitt for sektoren på 5,6x. Vi understreker også at når disse selskapene har kontrahert opp en betydelig andel av flåten for 2023, øker det visibiliteten på estimatene. Vi anbefaler kjøp av både Odfjell Drilling og Seadrill, samt Borr Drilling som tilbyr enda høyere operasjonell og finansiell eksponering mot et marked som vi tror vil fortsette å stramme seg til.
Vi anbefaler kjøp av både Odfjell Drilling og Seadrill, samt Borr Drilling, som tilbyr enda høyere operasjonell og finansiell eksponering mot et marked som vi tror vil fortsette å stramme seg til.
