Gjestekommentar: Lars Kirkeby i Landkreditt Forvaltning
For i løpet av oppgangsperioder vil selskaper på generell basis øke gjeldsgraden, samt at kapitalmarkedet er åpent for nye selskaper med kort eller ingen historikk. Når markedsforholdene snur og de økonomiske utsiktene forverrer seg, vil festen ofte få en brå slutt.
Kredittkvaliteten presses fra flere hold
I 2022 har nyhetsbildet vært preget av oppslag om krig, høyere inflasjon, eskalerende energipriser, stigende renter og økende kostnader. Felles for alle disse faktorene er at de negativt påvirker kredittkvaliteten til selskaper i nær sagt alle bransjer. Miksen av lavere inntjening, svakere driftsmarginer og høyere rentekostnader er spesielt negativt for selskaper med høy gjeldsgrad, svake balanser og manglende likviditetsreserve.
Kombinerer man disse faktorene med et kapitalmarked som ikke fungerer, samt banker som strammer inn kredittpraksisen overfor bedrifter, vil det etter hvert dukke opp selskaper som ikke makter å betjene sine gjeldsforpliktelser. I den siste utlånsundersøkelsen fra den amerikanske sentralbanken (FED) om bankers utlånspraksis overfor store bedrifter, hevdet omtrent 40 prosent av bankene at de hadde strammet inn kredittpraksisen.
Historisk har strammere kredittpraksis fra bankene ledet til høyere mislighold blant høyrenteutstedere, som vi ser av figur 1. Litt forenklet kan man hevde at hvis 40 prosent av amerikanske banker strammer inn utlånspraksisen, tilsvarer det en årlig misligholdsrate på omtrent åtte prosent, langt opp fra dagens lave nivå.
Oljeservice mindre utsatt
I Norge har vi har hatt tre runder med vesentlig mislighold i det norske høyrentemarkedet. Den første kom i kjølvannet av finanskrisen og kulminerte med vesentlige mislighold i 2009. Det norske høyrentemarkedet var lite utviklet på det tidspunktet, og en stor andel av misligholdene var knyttet til prosjektselskaper uten løpende inntjening.
Den neste runden med vesentlig mislighold ble en realitet i 2016, da et kraftig fall i oljeprisen ledet til store finansielle utfordringer for selskaper innenfor oljeservice. Selskaper innenfor olje og oljeservice utgjorde omtrent 2/3 av det norske høyrentemarkedet på det tidspunktet, og markedet ble hardt rammet av den vesentlige eksponeringen mot oljeprisen.
Den siste runden med vesentlig mislighold kom som en konsekvens av pandemiens inntog i kapitalmarkedene i mars 2020. På tross av endel mislighold i 2020 kan man argumentere for at situasjonen kunne blitt adskillig verre, hadde ikke markedet blitt friskmeldt så fort som det faktisk ble.
Det norske høyrentemarkedet har vokst jevnt og trutt siden 2016, samt at sektorspredningen har blitt betydelig bedre. Selskaper med direkte eksponering mot oljeprisen utgjør pr. i dag omtrent 1/3 av det totale markedet, så det er ikke oljeservice som vil drive misligholdene hvis vi får en ny runde med mislighold.
Da er det mer bekymring knyttet til det svenske høyrentemarkedet, der eiendom utgjør omtrent 50 prosent av det totale markedet. Hvis vi får en runde med mye tap på høyrenteobligasjoner i svensk eiendom, vil det indirekte smitte over på det norske høyrentemarkedet.
