Når de handler, klinger det i bjellene
Norges råeste investorer
De får pengene til å yngle. Her er aksjekongene som har tjent milliarder, og som vi følger i flokk. Les om deres vei til rikdom og lær av deres beste råd.
Tekst: Tonje Tellefsen
God treffprosent
Ifølge Johnsen er det vanskelig å skille mellom dyktighet og flaks, men empiriske studier viser at de som er dyktige har mer flaks enn de mindre dyktige.
– Ja, helt klart. Har man mye flaks, er det ofte resultatet av dyktig posisjonering. Dette gjelder i kapitalforvaltning som i annen virksomhet og i sport og sjakk.
Johnsen mener underliggende dyktighet i denne sammenheng handler mye om å se det andre ikke ser, samt å ha god treffprosent.
– Enkelte hevder det ikke er mulig å slå markedet. Det er tøv, men det er få som slår markedet over tid. På listen din er det eksempler på at det går an. Det holder ikke bare å kjøpe billig og selge dyrt. Man må også ha evnen til å melke gode posisjoner. Holde dem lenge nok, men på den annen side kutte posisjoner tidlig som går galt i forhold til hva man forventet.
Grønne fingre
Innehar så landets beste investorer enkelte egenskaper som gjør dem dyktigere enn andre? Absolutt, hevder Johnsen.
– Det er det samme som med gartnere. Noen har grønne fingre, andre ikke, sier han.
– Og hva er landets beste investorer gode på?
– Blant annet har de forretningsmessig innsikt, og de har risikokontroll. Vi kaller det gjerne risikovilje og risikokontroll, men egentlig handler det om å ligge i forkant av alle andre når det gjelder gode og dårlige nyheter, og å være god til å time kjøp.
– Og salg?
– Nei, empiriske studier av avkastning både for investorer og fond viser at man tjener på valg og timing av kjøp, men i mindre grad på salg.
Lang liste
Vi har saumfart Kapitals rangering over Norges 400 rikeste på jakt etter landets beste investorer. Og listen er lang. Blant dem finner vi aksjefagmenn som Øystein Stray Spetalen, Arne Fredly og Jan Haudemann-Andersen, men også selskapsbyggere som John Fredriksen og Petter Stordalen. Endel av dem er også tidligere gründere som har solgt livsverket og satset gevinsten på børs, som Ivar S. Løge og Kjetil Holta, mens atter andre har skiftet totalt beite, som tidligere rallyfører Egil Stenshagen og strandvolleyballproff Bjørn Maaseide. På de neste sidene kan du lese om hvordan de bygget seg opp, om deres investeringsstrategier og kanskje sanke et godt tips eller to.
Les om investorkongene som har tjent milliarder her
Bjellesauer, kalles de. For når denne gjengen satser på aksjer, henger mange seg på. De har til dels svært ulik bakgrunn, men felles for dem er at de har bygget enorme formuer på sine investeringer. Hva som gjør dem til vinnere? Professor emeritus i finans ved Norges Handelshøyskole, Thore Johnsen, er ikke i tvil:
– De har klart å etablere underliggende dyktighet fremfor flaks. Når man tar høy risiko, er det mulig både å vinne og tape. Det gjør de beste også, men de vinner mer enn de taper og kan vise til gode resultater over tid.
– Enkelte hevder det ikke er mulig å slå markedet. Det er tøv, men det er få som slår markedet over tid.
Thore Johnsen
Professor emeritus i finans ved Norges Handelshøyskole
Byttet hatt: Krimskramsbaron Ivar S. Løge tjente seg rik på å bygge opp, selge og kjøpe tilbake selskaper i over 40 år. Pengene investerte han på børs med stort hell.
Foto: Eivind Yggeseth
Postordrepioneren
som ble aksjekonge
Han ble rik på å selge koreansk hår, bærbare urinaler, tåneglkrem, fargefoto og musikk. Fortjenesten satset Ivar S. Løge på aksjeinvesteringer. Siden har han hanket inn dobbelt så høy avkastning som børsen hvert år.
Satser alt som investor:
Kjetil Holta solgte familiebedriften og satset alt på aksjer. Det har han tjent tre milliarder kroner på.
Norge etter oljen
Til slutt tør vi, ikke helt ubeskjedent, hevde at Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste er den mest innsiktsfulle guiden til eierskap i norsk næringsliv
Den viser at Erna Solbergs stødig håndtering av pandemien ikke bare er hennes viktigste “avskjedsgave” til familiene på 400-listen, men til store deler av det norske folk. Siden Solberg tiltrådte, har altså de samlede verdiene på listen doblet seg til nær 1.700 milliarder kroner. Det tilsvarer 14 prosent av statens oljefond.
De siste åtte årene ligger avkastningen for samlet formue på listen på ca. 6,8 prosent etter inflasjon pr. år. Til sammenligning har realavkastningen på Hovedindeksen ligget på 8,5 prosent, mens Oljefondet har levert 6,9 prosent i årlig realavkastning de siste ti årene. Dette har altså en stor del av Norges rikeste – i mange tilfeller styrt av små family offices – klart å matche.
Vi kan uansett fastslå at en realavkastning på rundt fem prosent over tid har vist seg tilstrekkelig for å bli værende på listen.
Bedrifter som leverer slik avkastning til eierne år ut og år inn har også gode forutsetninger for å vokse og skape nye arbeidsplasser. Den sterke veksten i dagligvaremarkedet under pandemien har f.eks. ført til at NorgesGruppens kjeder hadde nesten 3.000 flere ansatte bare i 2020 enn i 2019, og til sammen cirka 30.000 ansatte.
At NorgesGruppens eier, Johan Johannson, har blitt mye rikere siden i fjor, burde glede flere. For ved det har han bidratt sterkt til å skaffe flere tusen arbeidsplasser, øke statens skatteinntekter og bedre velferden til tusenvis. Slike positive ringvirkninger er enormt viktige for at hjulene i AS Norge skal gå rundt.
“Norge er ikke noe enkelt land å være rik i”, har det ved jevne anledninger opp gjennom årene blitt hevdet. Sånn sett kan det være et tankekors at de to rikeste av alle har valgt å bosette seg i utlandet.
Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli minner om at når vi om ganske kort tid skal erstatte store eksportinntekter fra olje og gass, så trenger vi et mer differensiert eksportgrunnlag.
– Da trenger vi også de samme selskapene som vokser – mange av dem er jo internasjonale allerede, sier Haugli. Vi trenger digitale løsninger på en rekke punkter om vi skal innfri klimakrav, utvikle smarte byer, smart mobilitet og nye helseløsninger. Man kan bruke en rekke innfallsporter, men vi kommer til samme konklusjon: Disse selskapene er veldig, veldig viktige for Norge.
Doblet arven på børs
Stor pengebinge: Tinfos-arving Kjetil Holta har i dag en av Norges største private investeringsporteføljer, i tillegg til eierandeler i flere selskaper utenfor børsene.
Foto: Studio Kim Svensson
Tinfos-arving knuser indeksene år etter år:
Mange norske idrettshelter har satset i næringslivet etter endt karriere. Investor Bjørn Maaseide er den eneste som har opparbeidet seg en milliardformue.
Norge etter oljen
Til slutt tør vi, ikke helt ubeskjedent, hevde at Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste er den mest innsiktsfulle guiden til eierskap i norsk næringsliv
Den viser at Erna Solbergs stødig håndtering av pandemien ikke bare er hennes viktigste “avskjedsgave” til familiene på 400-listen, men til store deler av det norske folk. Siden Solberg tiltrådte, har altså de samlede verdiene på listen doblet seg til nær 1.700 milliarder kroner. Det tilsvarer 14 prosent av statens oljefond.
De siste åtte årene ligger avkastningen for samlet formue på listen på ca. 6,8 prosent etter inflasjon pr. år. Til sammenligning har realavkastningen på Hovedindeksen ligget på 8,5 prosent, mens Oljefondet har levert 6,9 prosent i årlig realavkastning de siste ti årene. Dette har altså en stor del av Norges rikeste – i mange tilfeller styrt av små family offices – klart å matche.
Vi kan uansett fastslå at en realavkastning på rundt fem prosent over tid har vist seg tilstrekkelig for å bli værende på listen.
Bedrifter som leverer slik avkastning til eierne år ut og år inn har også gode forutsetninger for å vokse og skape nye arbeidsplasser. Den sterke veksten i dagligvaremarkedet under pandemien har f.eks. ført til at NorgesGruppens kjeder hadde nesten 3.000 flere ansatte bare i 2020 enn i 2019, og til sammen cirka 30.000 ansatte.
At NorgesGruppens eier, Johan Johannson, har blitt mye rikere siden i fjor, burde glede flere. For ved det har han bidratt sterkt til å skaffe flere tusen arbeidsplasser, øke statens skatteinntekter og bedre velferden til tusenvis. Slike positive ringvirkninger er enormt viktige for at hjulene i AS Norge skal gå rundt.
“Norge er ikke noe enkelt land å være rik i”, har det ved jevne anledninger opp gjennom årene blitt hevdet. Sånn sett kan det være et tankekors at de to rikeste av alle har valgt å bosette seg i utlandet.
Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli minner om at når vi om ganske kort tid skal erstatte store eksportinntekter fra olje og gass, så trenger vi et mer differensiert eksportgrunnlag.
– Da trenger vi også de samme selskapene som vokser – mange av dem er jo internasjonale allerede, sier Haugli. Vi trenger digitale løsninger på en rekke punkter om vi skal innfri klimakrav, utvikle smarte byer, smart mobilitet og nye helseløsninger. Man kan bruke en rekke innfallsporter, men vi kommer til samme konklusjon: Disse selskapene er veldig, veldig viktige for Norge.
Mesternes mester
God vekst: Bjørn Maaseide har gjort det skarpt som investor etter at han la opp som proff sandvolleyballspiller.
Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Fra idrettshelt til business-stjerne:
Han ble rik på biler og dekk. Siden har investor Egil Stenshagen gitt bånn gass i aksjemarkedet, med stort hell.
Norge etter oljen
Til slutt tør vi, ikke helt ubeskjedent, hevde at Kapitals liste over landets 400 reelt sett rikeste er den mest innsiktsfulle guiden til eierskap i norsk næringsliv
Den viser at Erna Solbergs stødig håndtering av pandemien ikke bare er hennes viktigste “avskjedsgave” til familiene på 400-listen, men til store deler av det norske folk. Siden Solberg tiltrådte, har altså de samlede verdiene på listen doblet seg til nær 1.700 milliarder kroner. Det tilsvarer 14 prosent av statens oljefond.
De siste åtte årene ligger avkastningen for samlet formue på listen på ca. 6,8 prosent etter inflasjon pr. år. Til sammenligning har realavkastningen på Hovedindeksen ligget på 8,5 prosent, mens Oljefondet har levert 6,9 prosent i årlig realavkastning de siste ti årene. Dette har altså en stor del av Norges rikeste – i mange tilfeller styrt av små family offices – klart å matche.
Vi kan uansett fastslå at en realavkastning på rundt fem prosent over tid har vist seg tilstrekkelig for å bli værende på listen.
Bedrifter som leverer slik avkastning til eierne år ut og år inn har også gode forutsetninger for å vokse og skape nye arbeidsplasser. Den sterke veksten i dagligvaremarkedet under pandemien har f.eks. ført til at NorgesGruppens kjeder hadde nesten 3.000 flere ansatte bare i 2020 enn i 2019, og til sammen cirka 30.000 ansatte.
At NorgesGruppens eier, Johan Johannson, har blitt mye rikere siden i fjor, burde glede flere. For ved det har han bidratt sterkt til å skaffe flere tusen arbeidsplasser, øke statens skatteinntekter og bedre velferden til tusenvis. Slike positive ringvirkninger er enormt viktige for at hjulene i AS Norge skal gå rundt.
“Norge er ikke noe enkelt land å være rik i”, har det ved jevne anledninger opp gjennom årene blitt hevdet. Sånn sett kan det være et tankekors at de to rikeste av alle har valgt å bosette seg i utlandet.
Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli minner om at når vi om ganske kort tid skal erstatte store eksportinntekter fra olje og gass, så trenger vi et mer differensiert eksportgrunnlag.
– Da trenger vi også de samme selskapene som vokser – mange av dem er jo internasjonale allerede, sier Haugli. Vi trenger digitale løsninger på en rekke punkter om vi skal innfri klimakrav, utvikle smarte byer, smart mobilitet og nye helseløsninger. Man kan bruke en rekke innfallsporter, men vi kommer til samme konklusjon: Disse selskapene er veldig, veldig viktige for Norge.
Racer på børs
Børsrally: Egil Stenshagen har tjent gode penger på aksjeinvesteringer etter at han solgte bilvirksomheten.
Foto: Iván Kverme
Tidligere rallymester kjører på som investor:
Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry.
Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry.
Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry.
Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry.