<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Trinn for trinn: Ida Wolden Bache har gått gradene i Norges Bank. Nå skal hun sikre landets prisstabilitet og finansielle stabilitet. I 2022 er hun Norges mektigste kvinne. Foto: Thomas Qvale

Til topps med rentehopp

Hun studerte historie, men ved hyllene i bokhandelen på Blindern oppdaget Ida Wolden Bache samfunnsøkonomi. I dag er hun Norges mektigste kvinne, med en enorm innflytelse over nordmenns privatøkonomi.

– Jeg var forberedt på at det ville være interesse, men omfanget av oppmerksomhet overrasket meg, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Ved årsskiftet hadde de fleste nordmenn en mening om hvorvidt visesentralbanksjef Ida Wolden Bache eller Natos generalsekretær Jens Stoltenberg burde bli landets neste sentralbanksjef. Etter en turbulent ansettelsesprosess og Russlands invasjon av Ukraina ble det i mars i år offentliggjort at Wolden Bache overtar styringen i Norges Bank. Siden den gang har hun avslått alle forespørsler om portrettintervju. Inntil nå.

– Det er naturlig for meg å sette et klart skille mellom rollen som sentralbanksjef og det som er privat. Noe ønske om oppmerksomhet for meg som person har jeg ikke søkt. Denne jobben er et stort ansvar, en viktig offentlig rolle og tar en stor del av livet mitt. Kanskje blir det da enda viktigere for meg å ha noe som bare er mitt, sier hun.

CV: Ida Wolden Bache (1973)

2022–2028 Sentralbanksjef, Norges Bank

2020–2022 Visesentralbanksjef, Norges Bank

2017–2022 Medlem, Det Systemiske Risikoråd, Danmark

2016–2020 Direktør Pengepolitikk, Norges Bank

2015 Direktør Finansiell stabilitet, Norges Bank

2013–2014 Direktør og nestleder Finansiell stabilitet og leder i enhet for Makrotilsyn, Norges Bank

2010–2013 Seniorøkonom, Handelsbanken Capital Markets

2009–2010 Assisterende direktør Pengepolitikk, Norges Bank

2008–2010 Førsteamanuensis II, Handelshøyskolen BI

2000–2009 Konsulent/rådgiver/seniorrådgiver, Forskningsavdelingen og avdelingen for pengepolitikk, Norges Bank

2007 PhD Samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo

1998–2000 Forskningsassistent, Forskningsavdelingen, Norges Bank

1999 MSc Economics, London School of Economics and Political Science

1996–1998 Forskningsassistent, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Norges Bank, Faktisk.no

Plutselig offentlig

Wolden Bache hadde tatt stilling til det å bli en offentlig person før hun søkte stillingen.

– Jeg var veldig forberedt. Først på at det ville være interesse for hvem som søkte stillingen, men også at det er interesse for hvem som er sentralbanksjef, særlig i tider som vi er i nå, at det er en del av jobben. Men det er uvant.

Privat har hun holdt en lav profil hele livet, og kvalifiserer etter sigende heller ikke til å si at hun har vært på sosiale medier.

– Jeg har aldri følt behov for sosiale medier. Det er ikke naturlig for meg. Jeg har en Facebook-konto for å følge med på min datters bursdagsselskaper og aktiviteter, og en LinkedIn-konto, men jeg er ikke aktiv.

Kontrollert

Wolden Bache blir beskrevet som enormt faglig dyktig, nøyaktig, analytisk, god med mennesker, spesielt klok. Hun er stort sett godt forberedt, omtrent uansett hva hun skal begi seg ut på. I forkant av intervjuet med Kapital har hun visualisert situasjonen og snakket med mennesker hun har tillit til om hvilke spørsmål som kan komme. En venn synes Wolden Bache har spesielt god kontroll på når det er klokt å snakke, og når det er best å være stille.

– Jeg er nok ikke den livligste i sosiale sammenhenger. Jeg lytter før jeg sier noe, og er kanskje mer tilbaketrukket. Jeg fremstår som seriøs i mange sammenhenger, også utenfor jobben, sier sentralbanksjefen.

I dag sitter hun i det samme kontoret som da hun var visesentralbanksjef. Hun så ikke noe poeng i å flytte over gangen da Øystein Olsen forlot sitt kontor.

Lagspiller: – Når vi har gjennomført en prognoserunde, publisert en pengepolitisk rapport, tatt en beslutning som vi har forberedt og kommunisert – da kjenner jeg på en stolthet over det vi har fått til, sier Wolden Bache. Foto: Thomas Qvale

– Rommene er like store, og Ida har allerede innredet dette kontoret i sin stil, kommenterer kommunikasjonsdirektøren i forkant av intervjuet. Nå observerer han samtalen fra motsatt ende av det lange møtebordet.

Musikant

Hun vokste opp på Rykkinn, et område i Bærum som gikk fra å være kulturlandskap til å bli et boligområde med lavblokker i 1970-årene. Tiden sin tilbragte hun i musikkorpset.

– Jeg begynte å spille klarinett da jeg var ni år, og gikk inn i det med hud og hår. Jeg var svært dedikert og brukte mye tid på å øve. Helt til jeg var 18 år var det der jeg hadde det sosiale livet mitt. Det var et flott miljø.

Det klareste bildet fra en typisk helg i oppveksten er at hun skulle på et korpsarrangement, og at familien måtte stille opp for at hun skulle komme seg dit.

– Hvorfor sluttet du?

– Jeg innså at for å bli så dyktig som jeg ønsket ... Eller ...

Hun nøler litt. Tar sats.

– Jeg tror jeg innså at jeg ikke kunne bli så dyktig som jeg ønsket. Det var for frustrerende å høre at jeg ikke fikk til ting. Jeg hadde brukt så mye tid på dette at det var ikke tilfredsstillende for meg å bare ha det som en hobby. 

Lidenskapen ble lagt på hyllen.

– Jeg valgte å studere noe annet. Det å gjøre ting halvveis ligger ikke for meg. Det var en prioritering, rett og slett.

Mangslungen familie

Foreldrene skilte seg da Wolden Bache var liten.

– Jeg har vokst opp i en stor og mangslungen familie med mange stesøsken, og er glad i alle sammen.

Hun og lillesøsteren bodde mest hos moren, som hun ligner på, men hun klarer ikke helt å sette fingeren på hvordan.

– Er det der du har grundigheten fra?

– Mamma og pappa er begge dyktige og har lagt alt til rette for meg hele livet mitt. Men det har nok kommet fra meg selv, mye av dette.

Videregående gikk hun på Valler. “Jeg har aldri hatt en dyktigere elev enn henne,” sier en tidligere lærer til lokalavisen Budstikka, og forteller at lærerne etterlyste karakteren syv da vitnemålet hennes skulle settes.

– Jeg jobbet hardt, og stilte høye krav til meg selv, da også. Men presset har jeg alltid bare lagt på meg selv. Det var en sterk drivkraft jeg hadde, og har, det å alltid være godt forberedt, og gjøre ting bra. Jeg kan se i ettertid at jeg kunne legge litt for stort press på meg selv. Som jeg er helt sikker på at mange unge mennesker kjenner på i dag. Jeg var ikke noe annerledes.

– Falt for fristelsen

Toppkarakterene brukte Ida Wolden Bache til å studere historie ved Universitetet i Oslo.

– Men bøkene var tykke, og det var mye å lese, sier hun.

Ved hyllene i bokhandelen Akademika på Blindern kom hun en dag over en tynn mattebok fra innføring i samfunnsøkonomi.

– Da falt jeg for fristelsen. Det var nettopp kombinasjonen av samfunnsengasjement og interesse for matematikk og kvantitative fag som traff meg.

Etter denne tilfeldige, men like fullt viktige turen til bokhandelen var det samfunnsøkonomi som gjaldt.

– Hvordan var du som student?

– Jeg var flittig, og brukte mye tid til å studere, rett og slett. Etter hvert hadde jeg stor glede av å diskutere fag med dyktige medstudenter i kollokvier, og jeg hadde et givende opphold ved London School of Economics.

– Ikke noe studentfrivillighet?

– Nei. Jeg holdt meg til saken. 

Kjersti Aksnes Gjesdahl
Venn, og partner i PwC

Ida skiller seg først og fremst ut ved å være klok, og til stede, varm og lyttende. Ida kommer ofte med en refleksjon først når en diskusjon har gått en stund i et taffel. Da får vi ofte bare lyst til å konkludere med “Ja, det Ida sa”. Hun har alltid en treffende analyse, men lite behov for å prege andre situasjoner enn der det er forventet av henne.

I vår ringte jeg for å prøve å finne et tidspunkt vi kunne møtes, men hun tok ikke telefonen, og ingenting passet. Men sønnen min, Carsten på 18 år, kom hjem en dag og sa han hadde snakket med Ida i tre kvarter. Han hadde ringt henne, som er fadderen hans, for å diskutere hva han skulle gjøre etter videregående. Det hadde hun god tid til. Ida kan prioritere. Hun har aller mest lyst til å være en dyktig fagperson og en god mor.

Ida har ikke noe forbedringspotensial. Som venn er hun mer enn god nok. Hun er reflektert og dømmer ikke. Men tør å utfordre om en har kjørt seg fast i et resonnement eller spor.

Voksenpoeng

Bankkrisen på starten av 90-tallet gjorde at du på denne tiden kunne få kjøpt en romslig leilighet på Grünerløkka til vel 300.000 kroner. I 1995 kjøper studenten Wolden Bache sin første bolig.

– Jeg hadde en klartenkt mamma som foreslo at det kunne være lurt da jeg var på jakt etter hybel i Oslo. Den gangen var det mulig å kjøpe bolig uten store økonomiske midler, men jeg fikk litt støtte hjemmefra. Da var det enklere å komme inn på boligmarkedet enn det er for mange i dag. Sånn sett var jeg heldig.

Forbedringspotensial: – Det er å prioritere tiden min godt nok slik at jeg har tid til å løfte blikket. Det er en plikt en har som leder, sier sentralbanksjefen. Foto: Thomas Qvale

Året etter får hun sin første jobb som forskningsassistent ved Økonomisk institutt på Blindern. I 1998 starter karrieren ved Norges Bank, også her som forskningsassistent. Det er på denne tiden hun møter det som senere skal bli mannen hennes. Han er fra nabokommunen Asker, de møtes gjennom felles venner, og i 2008 gifter de seg i Abu Dhabi.

– Min manns forlover bodde der. Det var et lite bryllup. Det var bare oss. Vi trengte ikke flere.

Makroøkonomiske modeller

Tidlig på 2000-tallet rykker Wolden Bache opp til å bli økonom i Norges Bank, og bruker mye tid på å undersøke hvilke modeller som er best egnet til å analysere og forutsi prisveksten og den økonomiske utviklingen. Hun ønsker å fordype seg mer i faget, og blir oppfordret av banken til å ta en doktorgrad. Professor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo blir utpekt som veileder, og hun disputerer i 2007.

“Ida skrev en aldeles utmerket doktorgradsavhandling om valutamarkedet og prisdynamikk. Det var en svært positiv og for meg lærerik periode,” sa professoren til universitetsavisen Khrono nylig.

I 2010 er hun både assisterende direktør for pengepolitikk i Norges Bank og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI da sjeføkonom Knut Anton Mork rekrutterer henne til Handelsbanken Capital Markets. “Jeg fikk misunnelige blikk da jeg ansatte Ida Wolden Bache,” sa han til Stocklink, en nettavis for børs og finans. Han søkte selv jobben som sentralbanksjef seks år senere.

– Mork er fantastisk kunnskapsrik, og det jeg ikke visste på forhånd, men som jeg fikk bekreftet til det fulle, er at han er en spesielt raus og omsorgsfull leder, sier Wolden Bache.

Jobbskiftet ble likevel en stor endring.

– Overgangen var brutal

I sentralbanken graver du deg dypt ned i enkelte problemstillinger. Du lager prognoser kanskje for én variabel. Det er det du har ansvar for, og så diskuteres det grundig i en stor gruppe før det tas en avgjørelse.

– I en jobb som makroanalytiker i en bank er du en av få, du sitter på et meglerbord, du må ta raske avgjørelser og gjøre mye mer overfladiske analyser. Du må tørre å si at sentralbanken vil gjøre dét i morgen, uten å ha forberedt deg like godt, og du må tørre å ta feil og gå videre dagen etter. Det tenker jeg var det viktigste jeg lærte. Tempoet og det å tørre å ta feil, sier hun.

Wolden Bache synes selv hun ble tatt godt imot, men hadde en tydelig oppfatning av at kollegene lyttet mer i slutten av perioden enn de gjorde i begynnelsen.

– Overgangen var brutal. Jeg vet ikke om de vil være enig, men jeg hadde inntrykk av at jeg måtte gjøre meg fortjent til respekten deres. Det har jeg forståelse for, at jeg måtte vise at jeg kunne det jeg snakket om. Etter hvert ble det referert mer til det jeg hadde sagt, og de spurte meg mer om hva jeg mente.

Sentralbanksjef

Etter tre år gikk Wolden Bache tilbake til en direktørstilling i Norges Bank, og har vært der siden. Da hun i mars påtok seg det øverste ansvaret, var det i en tid med stor økonomisk og geopolitisk usikkerhet. Ved inngangen av året lå styringsrenten i mange vestlige sentralbanker ned mot null. Ved utgangen av året vil den ligge mellom tre og fem prosent. I referatet fra den amerikanske sentralbankens siste rentemøte uttrykkes det behov for høy rente og økt arbeidsledighet over tid for å få bukt med den høye inflasjonen. Prisveksten i USA har nådd det høyeste nivået på 40 år. Europa skal avvennes russisk gass på rekordtid, og sentralbanksjefene står ovenfor avveininger mellom vekstutsikter og stigende inflasjon. Her hjemme har vi nå den høyeste kjerneinflasjonen – prisveksten utenom energi og justert for avgiftsendringer – som har blitt registrert i Norge. Det er denne Norges Bank setter renten etter.

– Det har vært intenst

– Det har vært en hektisk og intens periode, men givende fordi vi har et samfunnsoppdrag som er spesielt viktig i tider som dette. Bakteppet er svært alvorlig med den tragiske invasjonen av Ukraina, og de sikkerhetspolitiske spenningene. Det har gitt seg utslag i store svingninger i finansmarkedene og påvirker oss på alle våre ansvarsområder. Det er klart det har vært intenst, sier hun.

– Hvordan skal sentralbankene klare å unngå en global resesjon med de koordinerte og historisk høye rentehevningene vi ser globalt?

– Jeg tror vi må erkjenne at for å få inflasjonen ned må vi heve renten, og det påvirker etterspørselen og aktiviteten i økonomien. Det er nettopp gjennom å påvirke aktiviteten, men også gjennom andre kanaler, som å påvirke valutakursen, at en påvirker prisutsiktene.

Arbeidstagerorganisasjonen LO og økonomer i SSB har kritisert Wolden Bache for å sette opp rentene for raskt og for mye.

– Det er et sunnhetstegn at det er debatt om pengepolitikken i Norge. Vi balanserer hele tiden målet om å få inflasjonen tilbake til to prosent mot hensynet til at vi skal bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid, parerer hun.

I høringen om Finansmarkedsmeldingen 2022 var Wolden Bache tydelig på at “Hensynet til å få flest mulig i jobb må veies mot faren for at prisveksten blir for høy.”

– Når arbeidsledigheten er svært lav, blir det vanskelig for bedriftene å få tak i den arbeidskraften de trenger. Da strekker arbeidsgiver seg lenger når det gjelder lønninger, og så får vi gjerne høyere lønnsvekst og høyere inflasjon, sier hun.

Nicolai Tangen
Leder, Norges Bank Investment Management

Ida skiller seg ut ved å være ekstremt flink i faget sitt. Hun er grundig, solid, analytisk og har et øye for detaljer. For meg er hun en god sparrinspartner når vi har en uformell kaffe hver uke. 

Hun er veldig privat, så beskrivende historier lar jeg ligge.
Det som karakteriserer henne, er at hun setter seg veldig godt inn i tingene, er faktabasert og har et godt humør – selv når dagen er veldig travel. Ida er glad i mennesker!

– Spesiell situasjon

I Norge er styringsrenten nå den høyeste på over et tiår, og Norges Bank har foretatt de raskeste rentehevningene på over to tiår.

– Er det en erkjennelse av at sentralbanken feilberegnet inflasjonen?

– For et år siden hadde vi ikke forutsett at inflasjonen skulle være så høy som den er nå. Det gjelder i mange land, og skyldes pandemien som det var vanskelig å forutse varigheten av, og så skyldes det invasjonen av Ukraina som det også var vanskelig å forutse, som har bidratt til en kraftig oppgang i energipriser og andre råvarepriser. Vi har hatt perioder med stor usikkerhet tidligere. Men, ja. Vi er i en spesiell situasjon, sier hun.

Livets skole: – Jeg har åpenbart mye å lære. Jeg er ganske ny på den internasjonale arenaen som sentralbanksjef, så der skal en etablere seg og skape en rolle. Jeg lærer mye hver eneste dag, sier Wolden Bache. Foto: Thomas Qvale

En undersøkelse DNB fikk utført av Ipsos, viser at halve Norges befolkning vil få det økonomisk tøft fremover og 800.000 personer kan få problemer med å betale regninger, blant annet på grunn av høye renter.

– Hvilke tanker gjør du deg om å ta avgjørelser med stor påvirkning på folks liv?

– Det er helt klart at mange familier vil få en strammere økonomi fremover. Jeg går til oppgaven med en veldig følelse av det ansvaret og alvoret. Det er viktig at vi har et godt beslutningsgrunnlag. Jeg sørger for at vi har gjort gode analyser, har tatt høyde for alle relevante forhold, at vi har sett alle argumentene. På bakgrunn av dette gjør vi krevende avveininger. Både jeg og de andre medlemmene i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som er med og fatter beslutninger om renten, er veldig bevisst på at de beslutningene vi tar har konsekvenser for folks liv og folks økonomi.

– Jeg stiller høye krav

De vurderingene sentralbanksjefen bruker mest tid på, og som kan holde henne våken om natten, er de som angår menneskene som jobber i Norges Bank. Hun ønsker at de skal kjenne på en stolthet over å bidra til noe som betyr noe for mange mennesker.

– Det er få ting som gjør meg så glad som når unge medarbeidere virkelig har forberedt seg og kommer med gode analyser. Det synes jeg er flott. Jeg stiller høye krav, og er opptatt av at resultatene blir gode. Det henger sammen med at det vi gjør er viktig, og det må vi ta på alvor.

Hun håper og tror hun leder en arbeidsplass hvor en kan ha et godt liv utenom jobb også. At det skal være rom for familie, selv om arbeidsmengden kan være stor.

– Jeg tror en aldri kommer unna det å kjenne på å bli dratt i ulike retninger. Jeg har et barn. En datter. Jeg bruker mye tid på jobb. Det har jeg alltid gjort. Men det aller viktigste jeg gjør er å være sammen med familien og være mor til min datter. Jeg også kjenner på dårlig samvittighet og et ønske om å være til stede. Men jeg vet at min datter har en flott pappa, og vi har fantastiske besteforeldre som stiller opp. Andre aktiviteter har jeg nedprioritert, av helt egen, fri vilje.

Ingrid Solberg
Nestleder i avdeling for pengepolitikk, Norges Bank

Ida er faglig nysgjerrig, og på grunn av den dype forståelsen av faget stiller hun spesielt interessante spørsmål. Hun er villig til å innrømme at vi kan gjøre feil, bli bedre, gjøre ting på nye måter og bevege oss fremover. Av alle jeg har jobbet med er det hun som gir meg mest lyst til å bidra med mitt ytterste.

Ida er omsorgsfull, god til å løfte andre og fremhever aldri seg selv. Det er imponerende hvordan hun raskt har kommet langt, men uten å tråkke på noen. Når de yngre i organisasjonen presenterer noe i et viktig forum, blir hun stolt, på en litt moderlig måte. Det er fint. Da ser vi at hun sitter der og er litt kry.

Ida har mye humor, og er en lun person. Fordi rollen krever at hun er saklig og tydelig, er det ikke alltid så lett å få øye på den delen av henne når hun kommuniserer utad. Når hun blir varmere i trøya, håper jeg at hun føler hun kan slippe seg litt mer løs slik at humoren og varmen kommer tydeligere til syne.

Kvinner i finans

Wolden Bache og Norges Bank er medgrunnlegger av Kvinner i finans Charter, et initiativ startet av det britiske finansdepartementet. Hensikten er å øke andelen kvinner i ledende stillinger i finansbransjen. I dag er det 27 prosent kvinnelige ledere i Norges Bank. Wolden Bache har satt et mål på minimum 40 prosent. Fremgang og status for målet blir publisert i årsrapporten, og kjønnsbalanse er et av elementene lederne i banken vurderes på.

– Her påvirker vi alt det som skjer i samfunnet rundt oss. Mangfold generelt bidrar til at ulike mennesketyper utfordrer hverandre – det bidrar til bedre beslutninger. Til syvende og sist er det dét det handler om, bedre beslutninger, sier hun.

– Betyr det noe for deg å være den første kvinnelige sentralbanksjefen?

– Jeg har alltid tenkt på meg selv som en samfunnsøkonom, og ikke en kvinnelig samfunnsøkonom. Men jeg har kjent på at det faktisk betyr noe for folk at en kvinne innehar denne posisjonen. Spesielt innen banksektoren er det nå svært mange meget dyktige kvinner som står frem som gode rollemodeller. Jeg tror også det å gi unge menn andre rollemodeller og et mer nyansert bilde av hva finansnæringen er, gjør at vi kan rekruttere litt andre typer menn. Tidene endrer seg, sier hun.

– Nå lytter jeg

– Hvordan ser en god helg ut for deg?

Svarene kommer ikke like raskt når det ikke er snakk om jobb. Sentralbanksjefen blir tankefull, og starter for første gang på en setning flere ganger før hun fullfører.

– Ikke altfor mye aktivitet. Tid sammen med min mann og min datter. Kanskje med en håndballkamp hvor jeg kan se datteren min spille.

Musikk betyr, og har alltid betydd, mye for Wolden Bache. Nå lytter hun mest, ofte i kombinasjon med en gåtur.

– Det er en stor glede. Får jeg anledning, går jeg helst i Konserthuset og hører på Oslo-Filharmonien.

– Spiller du noen ganger selv?

– Nei. Jeg klunker litt på piano, men det er det ingen som bør høre på.

– Du spiller ikke klarinett lenger?

– Nei.

– Har du spilt siden du sluttet i orkesteret?

– Nei.

– Har du klarinetten fortsatt?

– Nei.

– Hva gjorde du med den?

– Jeg kastet den.

Portrett