For rundt 70 år siden satte ordføreren i Benidorm seg i sin lille Fiat 500 og tok landeveien fatt. Målet var finsk Lappland. På begynnelsen av 1950-tallet var Spania et underutviklet land, sterkt preget av diktatoren Francos kvelende enevelde.
Mye av den grunn var veiene ofte som krøtterstier å regne.
Formålet med hans noe elleville enmannsekspedisjon til Europas ytterkant inngikk i en større plan for den lille fiskerlandsbyen han regjerte over – en visjon som skulle få store ringvirkninger – både for Benidorm og våre sommerfavoritter ved Middelhavet.
Forankret i fortiden
Havet har alltid vært den store attraksjonen for innbyggerne og besøkende i Benidorm. Helt frem til 1950-årene var det tunfisk byen i hovedsak levde av, et fiske bygget på tradisjoner og teknikker med aner tilbake til førkristen tid.
I mer enn 2.000 år ble de vakre strendene der brukt til landligge for fiskebåtene. De gamle, solbleke fotografiene du finner på mange av dagens fiskerestauranter, forteller om en landsby preget av lange, søvndyssende strender – ofte overlesset av små fiskebåter.
Nettopp strendene var midtpunktet i planene til den hyperaktive og fryktløse ordføreren Pedro Zaragoza. Etter andre verdenskrig fislet fisket etter den store tunfisken, selve ryggraden i Benidorms næringsliv, helt ut. Bare et mirakel kunne hindre byen fra en sakte død.
– I grevens tid kom Zaragoza, som en naturkraft, forklarer Leire Bilbao da vi vandrer langs den lekre gangveien som går parallelt med den strålende Poniente-stranden.
Som byens turistsjef er hun en slags etterkommer etter den hyper-energiske Zaragoza.
Det er tidlig vår, og været har snudd. Solen skinner fra skyfri himmel, men stranden er bare halvfull. Den lette blandingen av pensjonister og familier sørger for en avslappet stemning. I skyggen inntil gangveien er en trimgruppe i full gang med formiddagsøkten, til tonene av diskoslagere fra 80-tallet.
– Det er litt tidlig på sesongen, forklarer hun da vi passerer den langt mindre Playa del Mal Pas. Der er det knapt en håndfull mennesker.
Vi er på vei til lunsj på en av byens bedre fiskerestauranter. La Señoria i utkanten av gamlebyen rommer en gemyttlig atmosfære. Flere kopier av de nevnte sorthvitt-bildene henger på veggene, som for å minne både innehaverne og besøkende om byens stolte fortid.
– Selv om det er turisme vi lever av er fortiden en sentral del av byens sjel, er Leire påpasselig med å understreke.
Fortiden – og dens betydning – var også noe Zaragoza var seg bevisst.
Ung ordfører
Kanskje var det derfor han reiste helt opp til Nord-Finland. At han nettopp her i Europas ytterste krets ville finne gehør for sitt envise og elleville prosjekt.
Til slutt kom han frem til målet for turen, det lokale urfolket. Samene må ha lurt fælt på hvem denne karen var, men de tok Zaragoza på ordet da han inviterte dem sørover. Kontrasten mellom samene i sine tradisjonelle kofter og Zaragozas oppsyn i sort dress må ha vært på grensen til det komiske. Men som han ofte gjorde, sjarmerte han vertene i senk.
I løpet av reisen var han også innom Stockholm, der han som en del av sin “markedskampanje” la igjen grener fra mandeltrær i ulike kjøpesentre. Til det britiske kongehuset sendte han vin. Senere plantet han appelsintrær i dronning Elizabeth og Charles De Gaulles navn, for deretter å sende avlingen i gave til dem.
– I hjertet var han en selger av rang, forklarer Leire.
Halehenget av pressefolk hvor enn han reiste førte til mengder med avisoppslag, en aldri så liten genistrek i charterreisens spede begynnelse.
Men den “omreisende enmannskampanjen” var i grunnen bare starten på Zaragozas ambisiøse prosjekt. Da han tiltrådte som ordfører i Benidorm bare 28 år gammel, hadde byen knapt noen titalls hotellrom. Skulle han kunne ta imot alle dem han gjennom sin frenetiske reisevirksomhet fridde til, måtte byen “bygges opp fra grunnen av”.
Løsningen ble et omfattende og skjellsettende grep.
Genistrek
Den viktigste og for ettertiden mest revolusjonerende ideen i Zaragozas plan for Benidorm var byplanleggingen.
– Hva med å bygge i høyden? foreslo han – sterkt inspirert av de amerikanske storbyene.
Begrunnelsen var like enkel som den var fremsynt: Høyhus ville forenkle infrastrukturen, og legge mindre beslag på landområder. Alt fra vann- til trafikk- og søppelhåndtering ville bli enklere om den nye feriebyen ble bygget i høyden, i stedet for å spre den ut over i det uendelige.
En annen tilsynelatende liten, men samtidig uhyre viktig brikke som viser detaljorienteringen i Zaragozas planer, er at de mer enn 300 skyskraperne langs strendene skulle plasseres på en måte som skyggelegger færrest mulig.
– Om du ser byen ovenfra, vil du kunne se at rundt byggene er det relativt store landområder, forklarer Leire. – Ved nøye planlegging og å plassere hvert høyhus i et hjørne av hver eiendom, der de ikke ligger tett inntil et annet, er de fleste gjennom dagen eksponert mot solen.
En annen effekt er at nesten uansett hvilket hotell du sjekker inn på, har du gåavstand til byens tre strender.
– I vår tid med så sterkt fokus på bærekraft var det en genistrek, mener Leire.
Fikk vise huden
Det er det fenomenale været og de lekre strendene som lokker folk til Benidorm. De er lange og dype, og alle millionene som legger seg til rette der tenker trolig ikke over at det å vise naken hud var skjellsettende i 50-tallets dypt religiøse Spania.
For et av de siste elementene i Zaragozas “verktøykiste” var å kunne eksponere så mye nordeuropeisk hud som mulig i den evig strålende solen. Men det som i dag virker som en selvfølgelighet, var på den tiden høyst kontroversielt i Spania.
For å få den siste brikken på plass tok Zaragoza igjen landeveien fatt. Målet for reisen denne gang var landets eneveldige diktator. Det tok ham ni timer på Vespaen å nå den spanske hovedstaden, der han endte opp med audiens hos Spanias “caudillo” (sterke mann).
Fem høydepunkter
Safari i fjellene
Naturen rundt Benidorm måler seg kanskje ikke med den du finner i Norge, men de kronglete veiene mellom fjellene forbi små og trivelige landsbyer har mange andre kvaliteter for den som vil ut av byen.
Marc Dobbelaere (62) er belgieren som kom til Benidorm som gymlærer, og nå tilbyr det meste av uteaktiviteter gjennom sitt selskap Expediciones Marco Polo. Og Jeep-turer langs de nevnte landeveiene, med innlagte stopp. Priser fra cirka 3.000 kroner for to.
Oasen i barskogen
Størrelser som Bruce Willis, George Clooney og Wayne Rooney har underskrevet på hvor lekkert Asia Gardens Hotel & Spa er. Luksus-resorten i balinesisk stil, beliggende i en 36 hektar stor barskog, har vunnet en rekke kåringer som en av verdens flotteste av sitt slag.
Hotellkomplekset er særlig spanske kjendisers foretrukne oase, der det ligger lett tilbaketrukket inntil fjellkjeden Sierra Cortina, bare seks kilometer fra strendene i Benidorm.
Asia Gardens er særlig kjent for sine hageanlegg, men også det gedigne spaet anses som et av de flotteste overhodet.
Gode på mat
Tre-detaljene i interiørdesignet gjør at Punto de Sal minner litt om et spisested i Alpene, men det er Middelhavet som er kjøkkensjef Tomás Arribas' kulinariske kanvas. Her handler spisekartet om det området kan tilby av råvarer, om det er fisk (fra det lokale Dénia-markedet), grønnsaker (fra egne hager) eller kortreist kjøtt. Bestill i tide så dere kan spise ute i det fri ved Levante-stranden.
Llum de Mar i femstjernershotellet Villa Venecia er en liten skjult perle i Benidorms gamleby. Også her bør du sørge for et bord ved et av vinduene, som har strålende utsikt over havet. Maten er klassisk middelhav, paret med det franske.
En drink i høyden
Aperitivo er ingen stor spansk øvelse, som den er i Italia, men mange finner likevel veien til en drink eller to i skybaren #Planta20 Lounge & Bar Terraza. Den ligger på toppen av Madeiro Centro Hotel, har strålende utsikt over Benidorm skyline, og serverer etter sigende byens beste cocktails.
På to hjul
Har du først ankommet Benidorm, er det meste innen rekkevidde. Du trenger hverken bil eller ta taxi, om du da ikke ønsker å se litt mer av omgivelsene rundt.
For øvrig er tohjulingen et strålende fremkomstmiddel, og du kan leie sykler både med og uten strøm. Byen har mer enn 50 km med sykkelstier, men det er ingen begrensninger om du vil enda lenger, som til de flotte småbyene Finestat, el Albir eller Altea. Vi leide fine el-sykler hos Tao Eco & Responsible Tourism.
Først appellerte han til Franco om å åpne landet for turisme. En litt myk start før han tok opp sitt hovedanliggende, som han fryktet ville bli vanskelig å få igjennom.
Men – ifølge en artikkel i økonomitidsskriftet The Economist ble Franco “tilhenger av den lille, runde mannen med mustasjen og motorolje på klærne”. I den grad at han ga sin velsignelse til at Benidorm som den første byen i Spania kunne tillate bademoten som hadde tatt store deler av verden med storm – bikinien.
– Den katolske kirke var så sterkt imot at de truet med å lyse ham i bann, understreker Leire med et lite smil om munnen.
Komisk kanskje i dag, men det hele ble tatt på dypeste alvor den gang. Leire tror også Francos sterkt religiøse hustru ble sjarmert av den energiske Zaragoza, og hans planer for å styrke Sør-Spanias hanglende økonomi.
Historien har vist at diktaturer sjelden er forenlig med god økonomisk utvikling.
Et “smart” reisemål
Benidorm legger stor vekt på å redusere utslipp, utnytte vannressursene, resirkulere og ta vare på naturen. I 2019 fikk byen den ettertraktede sertifiseringen “Smart Destination”, som tildeles av det spanske instituttet for spansk turistkvalitet (ICTE). Byer som mottar denne såkalte Q-sertifiseringen utmerker seg når det gjelder bærekraft, tilgjengelighet, ny teknologi og innovasjon.
Til å overvåke og utvikle reiselivet brukes det nyeste innen datateknologi samt overvåkningskameraer. Informasjonen samles i en stor database som anvendes blant annet til å videreutvikle reiselivet.
Det er ellers lagt stor lagt vekt på å øke antall gågater og sykkelveier og holde bilbruken på et minimum. Det gjør luften svært god, og det er enkelt å komme rundt til fots eller på sykkel. Innen ti år skal alle byens busser og drosjer gå på strøm.
Ellers er utnyttelsen av vannet på hele 96 prosent, der gjennomsnittet for andre byer er på rundt 70. Knapt en dråpe går til spille.
En endret by
Pedro Zaragoza fortsatte sitt arbeid for å fremme Benidorm som ferieby for almuen, både i Spania og utlandet. Det lykkes han med i den grad at byen særlig i britisk presse ble omtalt som et eksempel på alt som er galt med charter.
“(Det store) antallet svære flymaskiner med ditto feriegjester på vei til Benidorm er det endelige beviset på at pakkereisen – og luftbåren storfe-transport – nå er tilgjengelig for alle,” skrev den kjente journalisten Jani Allan sarkastisk i The Sunday Times i 1990.
Da var den tradisjonelle charterreisen som vi husker den fra 1970- og 80-tallet – med grisefester og smekkfulle strender – på hell.
Det merket også Benidorm. I et par tiår ble byen trukket frem som et skrekkens eksempel på charterturismen, som trolig også var delvis fortjent. Særlig på 1980-tallet ble Benidorm overlesset av turister fra Nord-Europa på jakt etter billig børst og ditto moro.
De siste årene har byen endret karakter. Du merker det om du vandrer på den lekre promenaden langs Poniente-stranden, eller spaserer rundt i gamlebyen mellom Benidorms to enorme strender.
Gjestene her er langt fra så brautende som de fremsto på 80- og 90-tallet, og spisestedene holder etter sigende betydelig høyere kvalitet.
– Vi er alle blitt mer reisevante, understreker Leire når vi benker oss under de sepiatonede bildene av gamle Benidorm på den folkelige og populære fiskerestauranten La Señoria i den noe trange, men sjarmerende gamlebyen.
Historien sitter bokstavelig talt i veggene her – en god grunn for å gi Benidorm en vel fortjent sjanse – for ikke å si unnskyldning, i en tid der bærekraft er blitt reiselivets mantra.
I så måte var charterens fødested langt forut for sin tid.
