På jomfrutur over Atlanterhavet med Norwegian Cruise Lines

For tross veksten i moderne cruise – langt på vei unnfanget av nordmannen Knut Kloster – har ferieformen fortsatt ikke fått nevneverdig grep om massemarkedet.

Heller ikke her på berget.

Vi var selv blant dem som ikke ville ta i et tradisjonelt cruise med ildtang – inntil vi motvillig havnet på et. Ved avgang sto vi ved rekken og tenkte med gru på hva de kommende syv dagene ville innebære av prøvelser. 

Reisen gikk langt bedre enn fryktet – faktisk såpass bra at vi siden har vært på flere storskips-cruise. 

Det siste over Atlanterhavet, fra Reykjavik til Amsterdam.

Vegas-show

Norwegian Cruises nye stolthet Prima er det første i en ny skipsklasse for rederiet. Det var grunn til dobbel feiring: innledningen til en ny æra, og at cruise endelig var fri for coronaens klamme grep. Det fikk trolig NCL-ledelsen til å dra på litt ekstra under dåpen i Reykjavik.

– Det er en gledens dag, i mer enn én forstand, var også omkvedet fra rederiets toppsjefer.

De hadde fått med seg flere størrelser til å kaste glans over begivenheten. Ikke minst popikonet Katy Perry, som bragte en glamour slik bare Hollywood kan – mye takket være at kjæresten, den kjente skuespilleren Orlando Bloom, ledsaget henne på turen. Selv om han trolig var mer opptatt av attraksjonene på skipet enn selve dåpen. Det seremonielle overlot han til Perry.

Attraksjoner er det nemlig flere av. Noen dekk over scenen der den offisielle innvielsen fant sted var det for eksempel lukket visning for skipets største attraksjon. Den imponerende gocart-banen fordelt over tre dekk trakk lange køer fra det øyeblikket den ble åpnet.

Etter sigende var det et av barnebarna til toppsjefen i morselskapet NCL Holdings – Frank del Rio – som skal ha satt bestefar på ideen.

– Da måtte det bare bli den største i sitt slag, sa en tydelig stolt del Rio under seremonien i skipets storstue, vel 750 seter store Prima Theater & Club. Dette er for øvrig det første lokalet i verden i sitt slag som kan forvandles fra et tre-etasjers “showroom” til en imponerende nattklubb i klassisk amerikansk Vegas-stil.

Dåpen og festivitasen etterpå utspilte seg mot slutten av et todagers opphold i Reykjavik. Dermed fikk de som ville det oppleve både Gullfoss, geysirene og noen av de fargerike blånene bortenfor.

Selv blaserte amerikanere snakket seg varme om hva de hadde opplevd på vulkanøya.

Der reisen er målet

Verdens cruiseselskaper får mye tyn om dagen. At passasjerene legger igjen smuler i havnene de besøker, at de store skipene sperrer for utsikten når de legger til kai i byer som Bergen og Stavanger, og at de forurenser på sin vei til og inn fjordene.

– Vi tar utfordringene på alvor, understreket imidlertid toppsjefen i NCL da vi stilte ham til veggs under et medietreff.

Harry Sommer har selvsagt fått med seg at de norske Unesco-fjordene snart (i 2026) stenger for cruisefartøy som ikke oppfyller de strenge norske utslippskravene. Tiltaket berører alle verdens cruisebåter. Når dagen opprinner, vil kun et lite fåtall kunne seile inn Geirangerfjorden.

Cruisebransjen står med andre ord overfor store klimautfordringer, for i de urolige tidene vi er inne i, fremstår Europa som stadig mer attraktivt for verdens rederier. Men det er også her motstanden mot cruise som ferieform er sterkest.

Frem til pandemien var skipene rene pengemaskiner. Nye skip er fortsatt på vei inn i verdensflåten, som det vi sto ved rekken på da vi til slutt kastet loss i Reykjavik.

– Vi har gjort skipet klart for et alternativt, langt mer miljøvennlig maskineri den dagen den teknologien er tilgjengelig, understreket Sommer på det nevnte medietreffet.

Han ble ikke nevneverdig presset på cruisebransjens miljøutfordringer. På eget initiativ understreket Sommer at NCL – som flere andre cruise-aktører – har en nullutslippsvisjon, men kunne ikke gi noe eksakt tidspunkt for når den dagen opprinner.

– Men vi arbeider intensivt med saken, og vi gir oss ikke før vi er i mål, forklarte han med en overbevisning få kan bedre enn amerikanerne.

Din egen krok

Da Prima til slutt la fra kai, lå den islandske hovedstaden i et gyllent sensommerlys, dempet av et florlett skydekke. Selv om Island og Reykjavik er et spennende nok sted å besøke, var det godt å endelig være på vei.

Nå skulle selve reisen bli målet for turen, og vi så frem til å rusle rundt i det nesten 300 meter lange skipet. Av den noe begrensede erfaringen vi hadde, ante vi at syv dager trolig ikke ville være nok til å få med oss alt NCLs nye stolthet har å tilby.

Seilasen over Atlanterhavet til Irland gikk over to dager, men det merket vi knapt. Tiden flyr når du kan vandre fra det ene måltidet finere enn det andre, svinge innom kasinoet, ta en tur i trimrommet eller en svingom på en av flere intime klubber.

Eller bare la tiden seile sin egen sjø i biblioteket.

Noen av dem som velger cruise har trolig en forestilling om de ikoniske, transatlantiske reisene, med svaiende lysekroner under taket i foajeen og kelnere i stive uniformer. Og ja – det er litt av det også, særlig om du velger en reise på øverste hylle med lugarer som står i stil.

I skipets eksklusive “klubb” The Haven ligger suitene for dem med dype lommer. I disse lugarene er det knapt spart på noe. Her er det original kunst på veggene, eksklusive oppholdsrom og et avgrenset soldekk, samt personale som lystrer ditt minste vink.

For oss andre var skipet likevel stort nok til at alle kunne finne sin krok, eller solstol. Nå inviterer ikke krysninger over det nordlige Atlanterhavet til så mye solbading, men de mange boblebadene på dekk var i flittig bruk.

Ved reisens slutt i Amsterdam hadde vi som på forrige seilas ikke rukket over alt ombord. Trolig er det litt av meningen.

– Alle attraksjonene er et smart trekk for å lokke oss tilbake, som vår reisepartner tørt kommenterte da vi gikk ned leideren for å sjekke inn på en mer landfast kahytt i den nederlandske hovedstaden.

Den følelsen var vi neppe alene om.