Køen er lang av norske selskaper og deres utenlandske partnere som vil være med når de første spadestikkene tas på havbunnen i det som skal gi norske husholdninger og industri strøm hentet fra havvind. Blant dem Deep Wind Offshore, som ble stiftet av Knut Vassbotn og kollegaen Hans Petter Øvrevik i 2020.
– Utsira Nord ligger rett utenfor stuedøra vår, bare et par mil utenfor Haugesund, ganske tett på land, sier Vassbotn, som er selskapets administrerende direktør.
Selskapet holder til i nettopp Haugesund, og i hvert fall to av eierne er også lokalisert og knyttet til den samme regionen.
– Vi er eid av rederiet Knutsen OAS og energiselskapene Haugaland Kraft og Sunnhordland Kraftlag. I tillegg har vi med det franske energiselskapet EDF som internasjonal partner, forteller vindsjefen.
Først til Asia
Til tross for at de starter i hjemlige trakter er ambisjonene globale.
– Vi skal bli en utvikler og eier av havvindparker, vi skal bli en IPP, en independent power producer, fortsetter Vassbotn.
Deep Wind Offshore jobber med prosjekter i flere land, men er fortsatt langt unna å starte prosjektering og utbygging noe sted. Først skal det gjøres vedtak om hvem som får oppdragene.
– Vi jobber med prosjekter i flere land, og det er i Sør-Korea vi har kommet lengst. Vi tror vi får prosjekter i Asia før vi får det her hjemme.
Men samtidig er det en betydelig regulatorisk risiko, og vi kan derfor ikke gå etter prosjekter i kun ett marked.Knut Vassbotn, Deep Wind Offshore
– Hva skjer hvis dere ikke får være med på noen av de norske?
– Det er en grunn til at vi er etablert i Haugesund, så vi skal vinne prosjekter i Norge. Det er også viktig for eierne. Men samtidig er det en betydelig regulatorisk risiko, og vi kan derfor ikke gå etter prosjekter i kun ett marked.
Vil ha flere avtaler
For Deep Wind Offshore er det uten tvil Utsira Nord som er mest aktuelt av de norske alternativene. Vassbotn trekker frem at regjeringen har sagt at tildelingen her vil skje på bakgrunn av kvalitative kriterier – hvem som får til best lokal verdiskapning, hvem som har den beste teknologien og hvem som er best egnet til å være med på å løfte norsk industri ut av avhengigheten av olje.
– Vi har en veldig kapabel norsk leverandørindustri som kan levere alle produktene vi har blitt gode på i forbindelse med oljen. Men samtidig må vi være bevisste på at havvind og olje er to helt forskjellige industrier. Havvind handler om serieproduksjon, det handler om å levere kostnadseffektive prosjekter, mens olje handler mer om unike prosjekter. Der er man mer on–off.
– Men en hel bransje kan ikke snu seg rundt på kort varsel?
– Nei, det er riktig. Derfor er det viktig å komme i gang og få en synliggjøring av leverandørkjeden, slik at man vet at Utsira Nord og Sørlige Nordsjø kanskje har en mulighet til å bli bygd ut i 2028, sier Vassbotn.
– Når må da arbeidene starte?
– Det betyr stort arbeidsvolum i leverandørkjeden fra 2024–25, noe som passer veldig godt med utviklingen i oljesektoren. Men vi må ha et antall prosjekter på gang også etter de to eksisterende. Dersom selskaper skal begynne å jobbe med vind, må de være garantert flere avtaler. Det gjelder hele leverandørkjeden.
25 mrd. for én gigawatt
– Kreves det store investeringer?
– Ja, det er enormt kapitalkrevende, men forskjellen fra for eksempel olje er at man slipper å bore en brønn, bare for å registrere at den er tom. Det er først i kapitalutgiftsfasen at de store summene kommer, og det koster typisk 25 milliarder kroner å bygge én gigawatt. På Utsira Nord skal det bygges en og en halv, påpeker Vassbotn.
Det blir neppe snakk om at ett selskap får oppdraget med å bygge ut en av de to norske havvindparkene alene, men behovet for kapital er likevel stort. Deep Wind Offshore ser for seg en kombinasjon av egenkapital og prosjektfinansiering når den tid kommer.
– Finansiering av utbyggingen er noe vi vil vurdere mer i detalj når vi kommer nærmere en investeringsbeslutning. Men vi ser stor interesse fra markedet til å bidra med finansiering av fornybare prosjekter.
– Og dere er sikre på at det blåser bra noen sjømil ut fra der du nå sitter?
– Ja, det har vi gjort egne analyser på. Vinden er veldig bra, det er en av de beste vindressursene i verden, mener Vassbotn.
– Det er en ganske jevn vind, uten ekstremer, og med ganske få opphold. Du kan begynne å produsere på fire meter pr. sekund, og så kan du produsere til 25 meter. De fleste dagene i året ligger innenfor det spennet på Utsira Nord.
Mer kontroll i Korea
Prosjekt utenfor kysten av Sør-Korea kan i størrelse sammenlignes med hva som så langt planlegges for hele Norge.
– I Norge er ambisjonen å bygge ut til sammen 4,5 gigawatt, men det har vi alene i vår koreanske portefølje, sier Vassbotn.
– Norges ambisjoner er temmelig beskjedne?
– Ja, de er nok det, svarer Vassbotn.
Selskapet har kommet lenger i Asia enn i Norge, om enn ikke til en installasjonsfase.
– Det er imidlertid en annen tildelingsprosess, og vi har mer kontroll på vår skjebne i Sør-Korea.
– Dere har gjort de første avtalene med leverandører for utbyggingen?
– Prosjektene ligger litt foran Norge, men ikke veldig mye foran. Målet er å komme i gang i 2027, og i og med at det tar to–tre år å bygge, bør vi være i gang i 2024.
Alle land ønsker å utvikle sin egen leverandørindustri, men vi vil også gi norske leverandører en sjanse til å bli konkurransedyktige.Knut Vassbotn, Deep Wind Offshore
Planer i Østersjøen
Vassbotn vil gjerne ha med norske leverandører, selv om det globalt er nok av selskaper som kan bygge en komplett havvindpark.
– Ja, det ønsker vi i alle land der vi opererer. Alle land ønsker å utvikle sin egen leverandørindustri, men vi vil også gi norske leverandører en sjanse til å bli konkurransedyktige.
Det blåser også i havene rundt våre naboland, og Vassbotn & Co er i tillegg involvert i utbyggingen av en havvindpark i Østersjøen – et sted midt mellom Gotland og den svenske hovedstaden.
– I utviklingen av havvind ligger Sverige på nivå med Norge, kanskje til og med litt senere. Men vi har identifisert noen gode områder som kan levere på det som også er Sveriges ambisjoner om å øke den fornybare produksjonen av energi.
Erik Segersäll er navnet på prosjektet i Østersjøen, oppkalt etter en svensk vikingkonge, og der den planlagte kapasiteten tilsvarer Stockholm läns forbruk av strøm i 2020. Heller ikke her er det bestemt hvem som til slutt vil få sette opp vindparkene.
