Amazon lager verdens dyreste TV-serie

Tekst: Arno Frank og Oliver Kaever, Der Spiegel
Oversettelse og tilretteleggelse: Hans Jørn Næss, Kapital

Er "Ringenes herre" virkelig en av tidenes mest solgte bøker? Kommer den rett etter Bibelen, Maos lille røde og Koranen? Selv om det er vanskelig å komme med noen konkrete tall, listes bestselgerne gjerne opp i denne rekkefølgen. 

Romansyklusen til J.R.R. Tolkien passer da også godt i bokhyllene sammen med disse hellige skriftene. Den gjennomgår hvordan en ny verden blir til, og skildrer den evige kampen mellom det gode og det onde. 

Nå er denne mektige sagaen på vei til å bli den dyreste TV-serien noensinne. Men er den også en god gammeldags såpeopera?

Lokke til seg kunder

I begynnelsen av september startet den første sesongen av "Ringenes herre: Maktens Ringer". Nå kan det virke respektløst å beskrive en serie med et budsjett i en størrelsesorden man aldri tidligere har sett som en såpeopera. Men de tørre fakta er at tidenes dyreste TV-serie blir produsert av netthandelsgiganten Amazon – og det er med på å gjøre beskrivelsen troverdig. 

Såpeoperaene oppsto tidlig på 1930-tallet i USA. Poenget var å lokke husmødrene til å kjøpe husholdningsprodukter ved hjelp av serier som den gangen gikk på radio. 

Med "Maktens ringer" vil Amazon forsøke å lokke til seg kunder som er på jakt etter visuelle reiser og eventyr, som er klare for å bli hektet, trollbundet, enda en gang. Og som dessuten tilfeldigvis bare er et klikk unna å bestille en ork-maske fra en fjern netthandel. Eller en pakke toalettpapir. 

Amazon-konsernet består av noe helt annet enn selskaper som Netflix eller Disney. Konkurrentene er mer eller mindre rendyrkede leverandører av underholdning, men Amazon er ikke avhengig av omsetningen til Prime Video. Snarere tvert imot. Underholdningsbiten er i første rekke blitt etablert for å lokke til seg enda flere kunder som kan øke salget i de andre delene av selskapet. 

Den som tegner et Prime-medlemskap betaler mindre for frakten på varene de kjøper, de får også tilgang på flere andre tilbud. I tillegg har selvfølgelig Prime Video et enormt utvalg av filmer, serier og dokumentarer som Prime-kundene kan streame helt gratis. 

Det blir også produsert stadig mer i selskapets eget Amazon Prime Studios – som for eksempel "Maktens ringer". 

Streaming krymper

I underholdningsbransjen har Prime Video ikke blitt tatt helt alvorlig som en kreativ aktør. På en rangliste som onlinemagasinet Vulture nylig presenterte med de beste streamingtjenestene, havnet Amazons alternativ som tredje sist – langt bak HBO Max, Disney+ og Netflix. 

Amazon Studios hadde også store problemer da Amazons konsernsjef Jeff Bezos i 2017 annonserte at Prime Video hadde kjøpt filmrettighetene til Ringenes herre for 250 millioner dollar, og at det skulle bli laget en helt ny serie. Filmstudioets sjef Roy Price måtte slutte på grunn av beskyldninger om seksuell trakassering, og flere andre sjefer forlot også selskapet. 

En serie som kunne konkurrere med "Game of Thrones" fra HBO eller "Stranger Things" fra Netflix, var den gang langt unna, men med utviklingen av en Ringenes Herre-serie ville Amazon ta opp kampen. 

I bransjen ble det imidlertid murret fordi Prime Video kjøpte seg en vei ut av krisen.  Riktignok har alle tilbyderne kunnet nyte godt av streamingboomen de siste årene, men tallene taler for seg. Med sine 220 millioner abonnenter er Netflix den klare markedslederen. 

Amazon offentliggjør sjelden tall for Prime Video, men i 2021 fortalte Jeff Bezos at av de til sammen 200 millioner Prime-kundene hadde 175 millioner streamet filmer eller serier. 

Men hvis man sammenligner omsetningen til disse to selskapene det siste året blir det raskt klart hvem som er den store giganten. Netflix hadde en omsetning på 29,7 milliarder dollar – Amazon endte på 469,8 milliarder dollar. Men det er bare en liten del av dette som stammer fra streaming-businessen. 

Størrelsen betyr imidlertid mye for produksjonene. Ifølge rapporter i medier brukte Netflix 270 millioner dollar på den fjerde sesongen av seriesuksessen "Stranger Things". Prime Video skal ha brukt nesten dobbelt så mye bare på den første sesongen av "Maktens Ringer" – 468 millioner dollar. 

Dette er enorme summer, ikke minst når man ser på hvordan utviklingen i streamingmarkedet har vært de siste månedene. Globalt blir det streamet mer enn noensinne, men både i USA og i flere europeiske land sliter selskapene med å finne nye kunder. 

I år mistet Netflix for første gang abonnenter, selskapet kvittet seg også med flere ansatte og annonserte at de ville komme med mindre egenprodusert innhold. Den ferske fusjonen mellom Warner Bros. og Discovery, som blant annet eier streamingtjenesten HBO Max, har også begynt å redusere kostnader. Og Disney startet i desember med å øke prisen for sin plattform Disney+ hjemme i USA. 

Amazon er lastet med cash etter flere år med rekordstor overskudd, men i september økte også prisen på et Prime-medlemskap fra 69 til 89,90 euro pr. år. En økning på solide 30 prosent. 

Outsidere fikk jobben

Likevel er enda en sesong av Maktens Ringer blitt bekreftet. Til sammen er det planlagt fem sesonger. I sum vil altså Prime Video investere langt mer enn en milliard dollar, noe som gjør serien til tidenes dyreste. 

Amazon må derfor passe seg vel for å komme med noe som ikke møter forventningene til Ringenes Herre-fansen over hele verden. Netthandelsgiganten er nødt til å skape en kunstnerisk serie av ypperste klasse. 

Selskapet gjorde derfor noe uventet. Amerikanerne bruker gjerne betegnelsen showrunner om den eller de som skal komme med de viktigste kunstneriske impulsene, og som ofte både har rollen som hovedmanusforfatter og som produsent. Men Amazon gav ikke denne jobben til noen av tungvekterne fra Hollywood. 

Den gikk til to menn som ingen hadde hørt om. 

John D. Payne og Patrick McKay er begge 41 år. De hadde også skrevet manus tidligere for et produksjonsselskap i Hollywood, men det hadde aldri blitt noen filmer ut av disse prosjektene. Likevel kastet de seg inn i kampen om tidenes dyreste TV-serie – mot 50 andre team og manusforfattere. 

– Vi var de virkelige outsiderne da prosessen startet, forteller Payne. – Det var et av de største øyeblikkene i våre liv da vi fikk sette oss ned sammen med et medlem av Tolkien-familien.  Bøkene er som en åpenbaring, da må man vise respekt. 

Payne vet hva han snakker om. Som mormoner er han fortrolig med religiøse tekster og tolkningen av disse. 

Hans kollega McKay tror at deres idé ble valgt fordi de ønsket seg tilbake til Tolkien-bøkene. Amazon har jo også sine røtter i bokhandelen. – Flesteparten av de andre forfatterne ville lage en serie med store spin-offs eller et show om den unge Aragorn. 

De to outsiderne ønsket å lage en historie i pakt med Tolkien – en historie som omfatter alle figurene, rikene, folkene og kreaturene i tusener, mange tusener av år. – Vi ville skape noe som respekterer den litterære arven, sier McKay. – Ikke den store blockbusteren som Hollywood alltid er ute etter. 

Fem år på jobben

Payne og McKay kjenner hverandre siden high school. De har vært venner i 25 år etter at den felles lidenskapen for litteratur, popkultur og mytologi bragte dem sammen. Ringenes Herre-serien blir det store prosjektet i livene deres. 

Payne forteller at de følte seg litt som Frodo og Sam. – De to var heller ikke blant de største heltene fra Midgard, de hørte ikke til blant de viseste eller de sterkeste, sier Payne om figurene fra Ringenes Herre – og fra kontinentet hvor mange av Tolkiens historier finner sted. 

– Men det var disse to som fikk utdelt ringen. De hadde en oppgave, en plikt, de måtte oppfylle. Og de lette etter hjelp hos de beste menneskene de kunne finne. 

Ingen av de to manusforfatterne forstår sammenligningen med såpeoperaer. – Er det virkelig noen som tror at vi dedikerer en stor del av livet vårt til et prosjekt som bare skal fungere som reklame for en større virksomhet? spør McKay. 

Forfatterne har lagt sin fortelling til Midgards "andre tideverv". Den foregår lenge før hendelsene i Ringenes Herre, på øya Numenor.

De til sammen seks Tolkien-filmene skal ikke ha vært noen inspirasjon for den nye serien, heller et utgangspunkt. Hvordan kan forfedrene til hobbitene og til orkene ha sett ut?

Selv har J.R.R. Tolkien kommet med sparsommelige henvisninger og detaljer om denne grå fortiden i sine etterlatte skrifter. 

Payne og McKay har brukt fem år på å forvandle skissene til en ferdig fortelling. I jobben med tekstene har de mange ganger blitt minnet om arbeidet til arkeologer. – Du finner kanskje en stein her og en vase der, eller bare noen biter, og noen kilometer unna en knokkel, sier Payne. – Man graver enda dypere og spør seg: hvem har bodd her, hva har begeistret disse menneskene, hva var de redde for?

Manusforfatterne følte ikke at de skapte noe nytt, men at de heller var med på en utgravning av det Tolkien etterlot seg. Tolkien var preget av det katolske, og han har alltid sett på sin litterære kreativitet som en del av en guddommelig skapelse. – Han har skrevet en lang historie om Midgard, sier McKay. – Det var vår oppgave å skape noe levende av hans etterlatenskaper. 

Dette var også målet med de fire sangene som de to skrev for den første sesongen. – Verden er skapt gjennom en sang, sier Payne og viser til Tolkiens bok "Silmarillon", som også var en kilde og inspirasjon for den nye serien. 

– Vi har dessuten tolket teksten så bokstavelig at vi i sangene har brukt forskjellige versemål for de ulike folkene, sier McKay. 

Man må virkelig lytte nøye for å kjenne igjen disse detaljene, men det er mulig å høre det. 

Men behersker vokterne av ringen virkelig språket til alvene? Payne kremter, renser stemmen, så siterer han raskt et religiøst dikt:

"A Elbereth Gilthoniel

silivren penna míriel

o menel aglar elenath!

Na-chaered palan-díriel

o galadhremmin ennorath,

Fanuilos, le linnathon

nef aear, sí nef aearon!"

Når man hører teksten, tenker man: Hvis Amazon ikke får suksess med Maktens Ringer, kan ikke selskapet skylde på versemålene.