Jorden passerer 10 milliarder innbyggere i 2080

Tekst: Marco Evers, Der Spiegel

Oversettelse og tilretteleggelse: Hans Jørn Næss

Da Jesus ble født i Nasaret, var det en svært spredt befolkning på jorden. I år null fantes det omlag 300 millioner eksemplarer av homo sapiens. De hadde fått det guddommelige oppdraget “Vær fruktbare og bli mange ...”, men på grunn av de heller elendige forholdene på den tiden, med sult, epidemier og kriger, hadde de store problemer med å oppfylle dette oppdraget. 

I flere århundrer forble derfor jordens befolkning relativt stabil. På grunn av alvorlige hendelser som pest, kopper eller syfilis kom det også til store tilbakeslag. Demografene antar at det i 1804 for første gang bodde en milliard mennesker på jorden. Da den senere dronning Elizabeth II lå i barnesengen i 1927, var det for første gang to milliarder. 

Så gikk det slag i slag. 1960: tre, 1974: fire og 1987: fem milliarder. I 2011 ble milepælen syv milliarder nådd. 

Ulik fordeling

Nå er alt klart for det neste vendepunktet. 15. november vil EU markere fødselen til verdensborger nummer åtte milliarder. 

FN tar for seg den globale befolkningsutviklingen i en ny rapport, men de ansvarlige for rapporten sier ingenting om hvordan fødselen skal markeres – om den skal feires, konstateres eller beklages. 

Kanskje har også rekordinnehaveren allerede fått på seg bleiene et eller annet sted på kloden. Den globale tellingen av innbyggere er jo ingen eksakt vitenskap. Rent matematisk fødes det en ny baby på jorden hvert 0,48 sekund.  

Pandemi, krig, inflasjon og klimaendringer – jorden fylles overalt opp av elendighet. Det kan også komme demografiske forandringer som utfordrer veletablerte sannheter. Både nå og i fremtiden vil jordens befolkning hvert år øke med 135 millioner mennesker. Men disse menneskene vil både geografisk og aldersmessig fordele seg svært ulikt rundt på planeten. 

Dette vil også få en enorm betydning for økonomi og politikk, for fordeling og ressursbruk, for den økonomiske veksten og for elendigheten på planeten. 

Flere mennesker betyr mindre natur, artsmangfold og drikkevann, men mer klimakrise, søppel og behov for energi. Det betyr mer stress på alle fronter, selv om befolkningen i første rekke øker i land der innbyggerne pr. hode bruker langt mindre av klodens ressurser enn befolkningen i kjøpesterke land som USA, Kina og enkelte av EU-landene. 

Overbefolkning er ikke det største problemet vi har, men overforbruket til et mindretall. 

Lever ni år lenger

Ifølge FN-rapporten vil tre megatrender bestemme mye i fremtiden. Den første er at det blir stadig flere unge kvinner fordi jordens befolkning øker. 

Den andre trenden handler om at i mange land vil mange av disse kvinnene få mer utdannelse, større rett til å bestemme over sine egne liv, bedre tilgang til arbeidsmarkedet – og derfor færre barn. I 1950 fikk en kvinne i gjennomsnitt fortsatt fem babyer, i dag er det 2,3, og i 2050 vil det være ytterligere redusert til 2,1. 

To tredjedeler av alle mennesker lever allerede i deler av verden hvor fødselsraten ligger under 2,1 – det kritiske tallet som sikrer et stabilt befolkningsnivå. 

Den tredje megatrenden viser at man lever lenger. I 2019, før coronaen, var den forventede levetiden for nyfødte i snitt 72,8 år. Dette er ni år lenger enn så sent som i 1990. 

I 2050 forventer FN-ekspertene at selv i møte med klimakriser og pandemier vil en nyfødt kunne vente å ha mer enn 77 år foran seg. 

Men i fattige land vil døden fortsatt komme tidligere enn i rike land. Et barn som ble født sør for Sahara i 2021, har 20 ganger større sjanse til ikke å nå sin femårsdag enn et barn som kom til verden i Australia. 

Til sammen fører alle disse kreftene til en forbløffende dynamikk. Verdens befolkning vil fortsette å øke – men stadig langsommere. For første gang siden 1950 var økningen i 2020 på mindre enn en prosent. Men de regionale forskjellene er fortsatt enorme. 

Forfatterne av FN-rapporten våger seg på spådommen at det allerede i 2030 vil være 8,5 milliarder mennesker på jorden. I 2050 vil det være 9,7 milliarder. På 2080-tallet vil menneskeheten oppleve det som kan bli den maksimale tilstedeværelsen på planeten vår – med 10,4 milliarder individer. 

Da vil høydepunktet være nådd. 

Slike prognoser må man selvfølgelig ta med forsiktighet, de kan fort være et par milliarder feil i en eller annen retning. Men for FN-ekspertene er det et svært sannsynlig scenario at antallet beboere på jorden også i år 2100 vil holde seg på dette maksimale antallet rundt 10,4 milliarder. 

Først etter dette vil man også globalt oppleve det som allerede skjer i Europa. Begravelsesbyråene har her flere kunder enn fødeavdelingene. 

India passerer Kina

Da vil ingen lenger snakke om en befolkningseksplosjon. For første gang på flere hundre år vil den globale befolkningen synke – og kanskje til et sunnere nivå. 

Vi må vente flere årtier på dette, men allerede i dag er det i ferd med å skje betydelige endringer. Akkurat nå er Kina landet i verdenshistorien med flest innbyggere. Allerede i 1981 passerte folkerepublikken milliarden, og dagens anslag lyder på omlag 1,425 milliarder sjeler. Romerriket skal ikke engang ha hatt 100 millioner innbyggere.

Men etter flere år med fødselsplanlegging og ettbarnspolitikk føder kinesiske kvinner fortsatt bare 1,18 barn. Det finnes knapt noe annet land i verden med en så lav fødselsrate. 

Det vil få dramatiske konsekvenser. Kinas befolkning eldes svært raskt, og ifølge FN-demografene vil befolkningen allerede fra neste år begynne å krympe. Dette vil også påvirke den økonomiske utviklingen negativt. 

I tillegg vil en mangeårig rival overta plassen på toppen av befolkningstabellen. FNs prognoser tyder på at India allerede i 2023 vil passere nabolandet i nord. 

Flere små indere og færre små kinesere betyr geopolitiske endringer av historisk omfang. På midten av dette århundre, det vil si om knapt 28 år, vil det indiske subkontinentet ha mer enn 1,6 milliarder borgere som i snitt er 38 år gamle. I Kina vil det fortsatt være folksomt, men gjennomsnittsalderen til de 1,3 milliarder menneskene vil være tolv år høyere. 

Nigeria rykker opp

Europas befolkning blir også raskt eldre, noe som skaper dramatiske konsekvenser både for de sosiale sikkerhetsløsningene og for arbeidsmarkedet. Allerede for knapt 30 år siden startet en utvikling der det er blitt skrevet ut flere dødsattester enn fødselsattester. En jevn innvandring har vært nødvendig for å dempe virkningene av den demografiske krisen. 

Med omlag 83 millioner innbyggere er Tyskland det mest befolkningsrike landet i Europa. Antallet vil fortsatt øke noe, men ifølge landets egne anslag vil det fra 2050 igjen komme under 80 millioner.

I resten av Europa ser det ikke bedre ut. Snarere tvert imot. 

Italia står for eksempel foran en reduksjon i antallet innbyggere på hele ti prosent. Enda verre er situasjonen for Bulgaria, Litauen, Latvia, Serbia og Bulgaria. FN-ekspertene mener at disse landene må forberede seg på en reduksjon i befolkningen på mer enn 20 prosent frem mot 2050. I disse tallene spiller Ukraina-krigen ingen stor rolle. 

Vinnerne i denne demografiske forandringen er også allerede klare. Hvis det da er noe å strebe etter å vinne akkurat denne øvelsen. 

Mer enn halvparten av den globale befolkningsøkningen frem mot 2050 vil finne sted i bare åtte land. Egypt og Etiopia er to av disse. India, Den demokratiske republikken Kongo, Nigeria, Pakistan, Filippinene og Tanzania utgjør resten av feltet. 

I regionen sør for Sahara vil det i 2050 bo nesten dobbelt så mange mennesker som i dag. Jo fattigere et land er, jo færre kvinner får tilgang til utdannelse, arbeid og prevensjon. De får derfor flere barn som i løpet av sine liv vil bli enda fattigere. Jordens fremtid er i stor grad avhengig av om disse kvinnene har det bra eller ikke. 

Befolkningsøkningen vil forandre mange land fullstendig og gi dem enorme utfordringer. Med omlag 95 millioner innbyggere var Nigeria allerede i 1990 landet med størst befolkning i Afrika. Antallet hadde da doblet seg i løpet av årene siden uavhengigheten fra den britiske kolonimakten i 1960. Nå bor det 219 millioner mennesker i Nigeria, og halvparten av disse er yngre enn 18 år. 

FN anslår at befolkningen i 2050 vil ha økt til omlag 377 millioner nigerianere, flere andre eksperter venter opp mot 400 millioner. Det vest-afrikanske landet vil da kunne bli det tredje største landet i verden målt i antall hoder. Etter India og Kina, men knapt foran USA. 

FN spår at i 2050 kan syv prosent av alle fødsler på jorden skje i Nigeria. 

Frem mot år 2100 vil situasjonen bli enda mer alvorlig. Befolkningseksperter forventer da en økning til 550 millioner, noen snakker til og med om 750 millioner nigerianere. 

Landet vil da i verste fall være et av de tettest befolkede landene i verden. På hver kvadratkilometer vil det bo 800 mennesker. Det er tre og en halv ganger så mange som i Tyskland. 

Situasjonen er vanskelig allerede i dag. Den ekstremt unge befolkningen møter riktignok en raskt økende økonomi, men i Nigeria er det likevel en stor mangel på lærere, hus, gater, sykesenger, arbeidsplasser og mye annet. Millioner av nigerianere som fortsatt ikke er født, er dømt til et liv i ekstrem fattigdom. 

Madagaskars utfordring

Sør for Sahara får en kvinne i gjennomsnitt fortsatt mer enn fire barn. Men FN-demografene mener at også i Afrika vil dette tallet synke. I år 2100 forventer forskerne en gjennomsnittlig fødselsrate på to barn pr. kvinne, og dermed vil befolkningsøkningen også være stanset. 

Forutsetningen for at dette vil skje er imidlertid et optimistisk scenario for den økonomiske utviklingen på kontinentet. Hvis velstanden til landene og innbyggerne øker, vil også Afrika kunne få den samme utviklingen som vi har sett i både vestlige og asiatiske land. I moderne samfunn vokser en urban småfamilie frem som driver med familieplanlegging og gjør mye for barna. 

Om dette også er en realistisk spådom for land som Madagaskar, gjenstår å se. Øya er et av de vanskeligst stilte landene i verden, og mer enn 70 prosent av innbyggerne der lever under fattigdomsgrensen. 

Madagaskar og flesteparten av landene i den globale syden har knapt noe ansvar for klimaendringene, men effekten av disse har vært brutal for øyas landbruk – næringen som landets eksistens er helt avhengig av.  Til tross for alle vanskelighetene i flere årtier har befolkningen likevel økt med omlag tre prosent hvert år. 

I det forrige halve århundret ble antallet innbyggere på Madagaskar mer enn firedoblet til 30 millioner. Innen 2050 skal det bli 52 millioner og i 2100 omlag 83 millioner mennesker på klodens fjerde største øy. 

Men selv med så mange mennesker vil den store øya i Det indiske hav fortsatt ikke være like tett befolket som for eksempel Tyskland. I Europas mest befolkede land skal det ifølge FNs spådommer bo 69 millioner mennesker i 2100 – på et drøyt halvparten så stort areal som Madagaskar.