Hvis temperaturen stiger, flyttes også viktige grenser oppover i fjellet for hvor det vil falle snø. Forskere ved universitetet i Wien har beregnet at snøgrensen i årene fra 1961 til 2010 i snitt lå på 793 meter. For hver eneste økende plussgrad vil denne grensen flytte seg ytterligere 166 meter oppover. Sammenlignet med 2010 ligger altså grensen allerede høyere.
Hvis menneskeheten ikke reduserer CO2-utslippene kraftig, risikerer vi at det om et par tiår knapt vil ligge et tett snødekke på under 1.200 meters høyde. En fersk undersøkelse viser også at det ved slutten av dette århundre bare vil være mulig å gå på ski i over 2.500 meters høyde. Denne prognosen går riktignok ut fra et business-as-usual-scenario – det vil si ingen reduksjon i utslippet av drivhusgasser.
Masterplan for snøen
Schwaiger og hans ansatte startet arbeidet med snø allerede i fjor sommer. Ved hjelp av droner og fly ble det gjennomført laserscanning av hele skiområdet. Hvert eneste høydedrag, hver bakketopp og utforkjøring ble registrert og gjenskapt i en 3D-modell. Det ble laget kart over alle nedfartene med inntil tre centimeters nøyaktighet.
I vinter startet løypemaskinene arbeidet oppe i bakkene, og disse er utstyrt med sensorer som måler den aktuelle snødybden. Millioner av målepunkter blir satt sammen. Data blir i realtid sendt via satellitter til en sentral datamaskin, og dessuten til alle de andre løypemaskinene.
Programvaren Arena setter sammen et virtuelt kart av all denne informasjonen, der snødybden i alle bakkene får ulike farger. Rødt inntil 25 centimeter, grønt fra 25 til 50 centimeter, blått inntil 75 centimeter, gult inntil en meter og brunt der snødybden er over en meter.
På stedene der det mangler snø blir det satt inn snøkanoner, og løypemaskinene fordeler kunstsnøen optimalt. Alle førerne kan i cockpiten se hvor mye snø som ligger under kjøretøyet – og hvor mye snø det er like i nærheten.
Sjeldent syn: Tett snøvær som dette vil bli et stadig sjeldnere syn hvis det ikke blir mulig å bremse den globale oppvarmingen. Foto: Ben Stansal/AFP/NTB
En masterplan har delt inn hele skiområdet i om lag 400 deler. Her kommer det med centimeternøyaktighet frem den optimale snødybden for hver eneste av disse delene. Verdiene tar utgangspunkt i værdata og vurderingene til Schwaiger og hans team.
Nesten hver eneste av de 1.160 små og store snøkanonene er utstyrt med en liten værstasjon, og disse verdiene går også inn i masterplanen i realtid. Poenget med alt dette er å fordele snøen mest mulig effektivt og redusere energikostnadene – hvis det da lenger er mulig.
Vi merker klimaendringene, men teknikken er også blitt forbedret slik at vi fortsatt klarer å skape gode forhold i bakkene. Hans-Peter Schwaiger
Natursnø – villsnø – tas knapt med i beregningene.
– Det er vakkert når det drysser ned, men snømengdene nederst i bakkene vil ikke bli store nok til å skape tilfredsstillende forhold, sier Schwaiger.
Kunstsnø er dessuten som regel mer motstandsdyktig mot fuktighet og høyere temperaturer.
– Vi får også flest klager fra de ferierende når det kommer nysnø.
Noen få dager og netter er nok til å gjøre hele skiområdet snøsikkert.
– For å skape en såle trenger vi om lag 50 timer med minus syv grader, eller 100 timer med minus tre grader, sier Schwaiger.
– Vi merker klimaendringene, men teknikken er også blitt forbedret slik at vi fortsatt klarer å skape gode forhold i bakkene.
Turismen er helt avgjørende
Ifølge sjefen for skiheisen, Anton Bodner, har skiområdet Kitzbühel de siste ti årene i snitt holdt betydelig lenger åpent enn tidligere.
Dette vidunderet skapt av kunstsnø er bare blitt mulig takket være en infrastruktur til mange millioner. I fjellene er det bygd ti lagringsplasser for snø, og hver eneste av disse kostet flere millioner euro. 1.160 små og store løypemaskiner står klare for å kjøre ut, og en moderne utgave av disse koster opp mot 30.000 euro. I tillegg kommer hundrevis med kilometer av underjordiske ledninger som frakter strøm ut til stasjonene.
Maskinene sluker nemlig store mengder med strøm. I de mest hektiske timene kan de stå for inntil 45 prosent av det samlede strømforbruket i dalen. Strømmen kommer hovedsakelig fra fornybare kilder, men på grunn av energikrisen har prisen økt dramatisk. Så langt har det årlige forbruket av strøm til heisene og gondolene i Kitzbühl kostet om lag to millioner euro, men for dette året venter Schwaiger at regningen vil bli minst dobbelt så høy.
Dette gjør at heiskortene også blir dyrere. Et dagskort koster 65 euro, og en familie på fire med to ungdommer må betale 1.266 euro for en uke i bakken.
Men dette bekymrer bare et fåtall av gjestene.
– Vi har et publikum som er svært lite prissensitivt, sier Bodner.
Rolex, Louis Vuitton, Moncler og andre luksuslogoer har vindusplass på rekke og rad i fotgjengersonen i byen der gruvearbeiderne tidligere var langt mer tallrike enn skikjørerne. Gasthaus Chizzo har en tallerken tagliolini med trøfler på menyen til 48 euro, eiendomsmegleren Höfinger en 174 kvadratmeter stor leilighet til 2,99 millioner og Weisse Rössl et dobbeltrom til 490 euro.
En gjesteseng i Kitzbühel har i snitt årlige inntekter på om lag 19.700 euro, det er nesten dobbelt så mye som i resten av Tirol. Til sammen finnes det 40.000 gjestesenger i området, noe som betyr flere hundre millioner euro i omsetning bare på overnatting. I tillegg kommer restaurantbesøk, heiskort, skiutstyr og shopping.
Fire femdeler av arbeidsplassene i kommunen er direkte eller indirekte avhengige av turisme, og allerede i 2018/19 brukte en gjennomsnittlig vinterturist 234 euro pr. dag.
– Skikjøringen er cashcow’en, sier Viktoria Veider-Walser.
Den 36 år gamle økonomen er utdannet skilærer, og hun er også daglig leder for Kitzbühel Tourismus. For henne er det ikke noe alternativ til å lage kunstig snø.
– Gjestene forventer at ferien går helt på skinner, sier hun.
Kunstsnø forlenger sesongen
Stadig mindre natursnø. For skikjørere er dette dystre prognoser, men det betyr ikke at det må være slutt på vintersporten – takket være kunstsnøen. Snøkanonene skaper iskorn som er litt mindre og tykkere enn natursnø. Derfor smelter den også langsommere.
Til tross for klimaendringene kan vi altså kjøre lenger på ski i dag enn for 30 år siden. Robert Steiger
For å produsere slik snø må luften være tørr og kald nok. Og her gjelder det å ha riktig timing. Noen få dager og netter et par grader under frysepunktet er alt man trenger for å lage snø til en hel bakke, mener økonomen Robert Steiger. Han forsker på virkningene av klimaendringene på turismen i Alpene.
De siste årene har kunstnsø bidratt til å forlenge skisesongen, og i Østerrike skal sesongen ha vært 39 dager lenger enn vanlig.
– Til tross for klimaendringene kan vi altså kjøre lenger på ski i dag enn for 30 år siden, sier Steiger.
Men vi har nådd toppunktet.
På grunn av jordoppvarmingen blir atmosfæren ikke bare varmere, i Alpene blir det også fuktigere. Teknikken når dermed sin grense. Ved 100 prosent luftfuktighet fungerer ikke lenger noen snøkanon. Ved temperaturer over minus 1,5 grader blir det også vanskelig. Hva skjer når betingelsene for å lage snø ikke lenger er gode nok?
Avhengig av turistene: Fire av fem jobber i Kitzbühel er avhengig av turistene. De legger igjen over 200 euro hver eneste dag i den østerrikske byen. Foto: Helmut Fohringer/AFP/NTB
Her handler det hele tiden om høyden over havet. Ifølge en rappport fra universitetet i Basel kan kunstsnø ved neste århundreskifte bare gi snøsikkerhet i bakker som ligger over 2.000 meter over havet. Det vil si en snødybde på 30 centimeter i 100 dager. Dette vil være mulig selv om den globale temperaturen fortsetter å stige.
For bakker under 1.800 meter blir det derimot kritisk. Det blir neppe mye skikjøring rundt jul ved slutten av dette århundret.
Økonomen Steiger fant i en undersøkelse av de østerrikske alpene også at det ved bruk av snøkanoner i 2080-årene fortsett vil være 61 snødager over 2.000 meter – selv med det verste scenarioet for temperaturutviklingen. Hvis det lykkes å begrense oppvarmingen til 2,6 grader, kan man komme opp i 98 dager.
– 80 prosent av skiområdene i Østerrike er snøsikre til midten av dette århundre, spår Steiger.
Men bare under én betingelse: Man må fylle opp bakkene enda mer intenst med snøkanoner. Det vil ikke lenger være mulig å stole på natursnø.
Søledammer i bakken
Knapt noe annet land er like avhengig av skiturisme som Østerrike. Bare i USA blir det globalt talt opp flere skidager. Men de grepene som tas i Kitzbühel, vil ikke kunne redde forretningsmodellen overalt i alperepublikken.
Ifølge en analyse av økonomene og forskerne Anna Burton og Oliver Fritz står skinasjonen foran en formidabel endring. De spår nemlig at masseturismen i fjellene har en utløpsdato – på grunn av klimaendringene og de stadig høyere kostnadene.Falt pladask for alpeidyllet Val d’Isère
Fritz mener at skikjøring ikke lenger vil være en selvfølge for mange inntektsgrupper. Det betyr at antallet turister vil synke – og de vil konsentrere seg om de etablerte skistedene. For mindre skisteder og de som ligger på lavere høyder, vil det bli svært vanskelig å overleve uten avanserte systemer for produksjon av kunstsnø.
Goldegg i Salzburger Land er et eksempel på dette. Der har de også forsøkt å lage en stripe av snø oppover bakken, noe som også er synlig i form av noen hvite flekker under snøkanonene.
Men det har langt fra vært tilstrekkelig. Restene av snøen ender i søledammer, det er ikke et menneske å se. Det lukter kumøkk, og fra skyene drypper det i tillegg regn ned på elendigheten. Selv om skiheisen starter på et høyere punkt enn Hahnenkamm i Kitzbühel, har ikke de to heisene vært i drift en eneste dag denne sesongen.
Forskjellen ligger i teknikken, i utstyret som blir brukt. I stedet for å bruke moderne snøkanoner forsøker man i Goldegg å produsere snø med eldre utstyr som ikke på langt nær er like produktivt.
Vi er på vei utforbakke. De naturlige vinterne blir stadig kortere, mens kostnadene øker. Josef Schellhorn
Goldegg har heller ikke noe avansert system for produksjonen, der bruker de hverken big data eller satellitter. Kostnadene for et par nedfarter ville ha vært altfor store.
– Det kommer ikke lenger ferierende for å kjøre på ski i Goldegg. Det samme vil også snart skje på andre steder, sier Josef Schellhorn.
55-åringen driver Seehof, det første hotellet på stedet.
Han ser mørkt på fremtiden for mange skihoteller og vintersportsområder.
– Vi er på vei utforbakke. De naturlige vinterne blir stadig kortere, mens kostnadene øker, sier Schellhorn.
– Mange normale familier har knapt råd til en skiferie.
Brødskiver i bakken
Dette har han også selv fått merke, for eksempel i en av skirestaurantene han driver på 1.180 meters høyde i Gasteinertal like i nærheten. Ved den lille bakken for nybegynnere stiller Schellhorn stadig vekk selv opp i kjøkkenet. Han koker gulasjsuppe og steker pannekaker når den eneste kokken ikke dukker opp.
Lønningene har økt kraftig, det samme har prisen på mat. Meieriprodukter er blitt 25 prosent dyrere, stekeolje 160 prosent. Schellhorn tar nå i snitt åtte prosent mer for mat og drikke.
Kunstige forhold: Sebastian Foss Solevåg utnyttet kunstsnøen under årets World Cup-slalåm i Kitzbühel. Uten produksjonen fra snøkanonene ville det ikke ha vært mulig å arrangere denne konkurransen og de fleste andre renn i Alpene. Foto: Joe Klamar/AFP/NTB
Men til tross for disse prisøkningene venter han en reduksjon i omsetningen på inntil 30 prosent denne vinteren. Gjestene er blitt borte, spesielt de øst-europeiske. Og stadig flere av skituristene tar med seg et par brødskiver opp i bakken, i stedet for å betale dyrt for maten på mellomstasjonen.
– De driver downsizing. I stedet for å kjøpe den store Cola’en til 5,80 euro bestiller de nå en billigere versjon til 3,80 euro. I stedet for en wienerschnitzel kjøper de en pølse, sier Schellhorn.
Han frykter også at dette bare er begynnelsen. Og han er i likhet med forskeren Fritz sikker på at skiturismen står overfor en rekrutteringsutfordring. Mange steder faller det nå bare sporadisk snø, og derfor vil det ikke lenger være naturlig for ungene å ta på seg skiene.
– Det manglende vinterværet fører til at mange unge mennesker ikke finner veien til skibakken. Og på grunn av kostnadene blir det også arrangert færre skiskoler, sier Fritz.
Høyere opp i fjellet
Schellhorn og hans kone Susi satser ikke lenger på skituristene i det 300 år gamle hotellet Seehof. I stedet arrangerer de for eksempel en litteraturfestival hvert år i september.
I et annet skiområde, i Bödele i Bregenzerwald, er de enda mer utsatt for været enn i Goldegg. Der har de hverken skikanoner eller mulighet til å lagre snø. På denne dagen i januar er det også knapt med natursnø selv om bakkene ligger drøyt 1.100 meter over havet.
Josef “Joe” Berchtold står foran den stengte stolheisen og kikker oppover den grønne nedfarten.
– Så ille som nå har det aldri vært. Så lite snø og så varmt, sier 33-åringen.
– Da gjør man seg jo tanker.
Spesielt når man både er stedets skiskolelærer og ansvarlig for utleie av utstyr. Berchtold håper at det skal komme et anlegg med snøkanoner til Bödele. Dette har det vært snakk om i mange år, men det skjer ikke noe.
Hvite striper er også en emosjonell utfordring. Viktoria Weider-Walser
Hvorfor skulle det skje noe? Hvem kunne tenke seg å investere flere millioner euro i kanoner, ledninger, stasjoner og systemer for et lite skiområde når det ligger langt større skianlegg bare noen timer unna? Hvem skal betale den dyre strømmen for å lage snø?
Selv i Kitzbühel bekymrer man seg. Tourismus-sjefen Veider-Walser er riktignok overbevist om at alpin skikjøring vil være den viktigste delen av vinterturismen i mange år fremover, men synet av grønne skråninger i januar er på sikt ikke bra for businessen.
– Hvite striper er også en emosjonell utfordring. De viser oss virkningene av klimaendringene rett foran øynene på oss.
I Kitzbühel jobber de derfor med å flytte vinteropplevelsen høyere opp i fjellet. I 1.600 meters høyde gjøres det klart bilveier, det kjøres dessuten opp langrennsløyper slik at alle som ikke er på jakt etter de alpine skiopplevelsene også kan føle seg omgitt av snø.
Snøkongen Schwaiger kommer til å levere. Garantert.
