Aker Brygge Trading-gründer i strupen på lånehai: – Aksjonærer er ført bak lyset

Rett før jul bestemte forretningsmannen Ragnar Ottosen seg for å redde lånehai-selskapet Easylend. Et av flere selskaper som han forvalter. Som styreleder, og eneste styremedlem, innkalte han til ekstraordinær generalforsamling den 30. desember for selskapets vel 200 aksjonærer. 

Easylend traff offentligheten tilbake i 2016. Konseptet ble først utviklet av de kjente finansakrobatene Håvard Lindstrøm og Torbjørn Myhre, men senere solgt til den nå avdøde Stabækk-toppen Jan Økern. Økern ble administrerende direktør og fikk inn Ragnar Ottosen som styreleder. Virksomheten gikk ut på å tilby lån til privatpersoner på opp til 5.000 kroner mot et gebyr på 530 kroner hver 14. dag. Dette tilsvarer en årlig effektiv rente på 1.270 prosent. Selskapet ble strukturert i et kypriotisk morselskap, Easylend Trading Plc, hvor driften ligger, og et datterselskap i Norge, Easylend AS. 

Det skandaleombruste meglerhuset Bygdøy Allé Finanssenter, senere omdøpt til Aker Brygge Trading (ABT), ble engasjert for å skaffe kapital til driften. Allerede før spørsmålet om konsesjon var avklart priset selgerne i ABT selskapet til friske 260 millioner kroner. Kilder Kapital har vært i kontakt med opplyser at aksjene ble solgt for oppimot 120 kroner stykket på det meste. 

Ber aksjonærene bidra igjen

Det norske datterselskapet har aldri hatt inntekter. Pr. i dag er all egenkapital borte, og selskapet har om lag 14 millioner kroner i gjeld. Tallene er derimot usikre, siden balansen i 2021 faktisk ikke balanserer i regnskapet. Altså, summen av eiendelene er ikke lik summen av gjeld og egenkapital. Noe som i prinsippet ikke er mulig. 

Kapital har vært i kontakt med flere småaksjonærer i selskapet som opplyser at de aldri har fått se noe regnskap fra det kypriotiske morselskapet. Det som derimot er sikkert, er at Easylend ikke har vært operativt siden det ble etablert. Ikke én krone skal ha blitt lånt ut. 

Åkke som, Ottosen vil redde selskapet, og til det trengs penger. I en e-post til aksjonærene i forkant av innkallelsen til generalforsamling redegjør han nærmere for planen: 

“Sammen med flytting av virksomheten til Norge, og med nedlegging av selskapet på Kypros, er første viktige trinn å gjennomføre emisjon og kapitalutvidelse, alt basert på vedtakene fra april 2018. Gjennomføringen har vært forsinket av forhold utenfor selskapets kontroll.”

Han fortsetter: 

“Styret (som består av Ottosen alene, jour.merk.) vil derfor på nytt legge frem det samme forslaget til kapitalutvidelse, gjennom emisjon på 5 til 10 mill. NOK, og gjeldskonvertering som foreslått tilbake i 2018. For å sikre et bedre grunnlag for gjennomføring av emisjonen vil selskapet henvende seg særskilt til de aksjonærer som var aktive i selskapet fra 2015.”

Ottosen viser her til et knippe profesjonelle aksjetradere, som han mener har tjent gode penger på salg av Easylend-aksjer, samt rundt 200 småaksjonærer som nå får tilbud om å skyte inn litt mer penger for å redde investeringen sin. 

Fremstår som verdiløse

ABT gikk konkurs i 2020 etter at Finanstilsynet satte en stopp for driften. Meglerhuset drev uten konsesjon. Konkursboet er i dag i ferd med å ferdigstilles. Bobestyrer Thomas Piro beskrev virksomheten slik i en foreløpig konkursinnberetning:

“Virksomheten i Aker Brygge Trading AS har hovedsakelig gått ut på å stifte selskaper, utvikle prosjekter i disse selskapene, samt selge aksjene i selskapene.”

Dette gikk ikke så bra. Boet satt lenge på en rekke aksjeposter i de aktuelle selskapene, blant annet hadde ABT bokført 6,1 millioner kroner for en aksjepost på rundt 800.000 aksjer i Easylend. Noe som tilsvarer omlag 30 prosent av aksjene i Easylend. Dette var tilsynelatende den største verdien i ABT ved konkursåpning. I siste innberetning i fjor går det frem at aksjene i praksis er nær verdiløse. I rapporten er det videre listet opp en rekke mistanker om straffbare forhold: 

“Bobestyrer har under bobehandlingen blitt kontaktet av et stort antall eldre privatpersoner som har kjøpt aksjer av Aker Brygge Trading AS og som mener seg forledet til å ha betalt en kjøpesum for aksjene som viste seg å langt overstige aksjenes reelle markedsverdi. De eldre privatpersonene har opplyst om angivelig pågående og dyktige selgere som har overtalt dem til å kjøpe aksjer. Ut fra de opplysninger bobestyrer har mottatt fra ledelsen i Aker Brygge Trading AS mottok den respektive selgeren og ‘kundebookeren’ totalt 15 prosent provisjon av ethvert aksjesalg.”

Piro mener at her kan det foreligge en mulig overtredelse av straffeloven §§ 371 og 372 – om henholdsvis bedrageri og grovt bedrageri. Og boet har meldt følgende til politiet:  

“Aksjene har blitt solgt i et unotert marked, og det fremstår for bobestyrer som om prisen pr. aksje har blitt fastsatt relativt vilkårlig av Aker Brygge Trading AS uten at prisen gjenspeilte den pris som aksjene ville ha blitt solgt for i et regulert marked [...] Aker Brygge Trading AS kan ha fremkalt, styrket eller utnyttet en villfarelse hos den respektive kjøper av aksjene med påfølgende økonomisk tap hos kunden.”

Piro melder videre i innberetningen at det kan ha forekommet ulovlig aksjonærlån, utlån uten tilstrekkelig sikring, samt en rekke uforsvarlige økonomiske disposisjoner. 

Lenge virket de gjenværende eiendelene til ABT verdiløse, men boet fikk til slutt solgt ABTs aksjepost og fordringer i Easylend for under 100.000 kroner til selskapet Recovery Asset Management. Et selskap som spesialiserer seg på å kjøpe krav fra konkursbo. Behandlingen er ennå ikke ferdig, men etter at staten har tatt sitt, forventer ikke Piro at det blir noe igjen.

– Det forventes dessverre ikke å bli dekning til alminnelige kreditorer, herunder “privatinvestorer”. Jeg overlater til politiet å ta stilling til hvem som er ansvarlig for påpekte mulige straffbare forhold, sier han i en kort kommentar til Kapital. 

– Lurt og fortvilet

Kapital har henvendt seg til Easylends 200 småaksjonærer via e-post. Svarene vi har fått inn er gjennomgående negative. Aksjonærene beskriver en tung situasjon. Ingen har tilkjennegitt noen som helst tro på at de vil få investeringen tilbake. Flere er eldre mennesker. Under er utdrag fra noen av tilbakemeldingene:  

“Min oppfatning om Easylend er at det ikke er aktuelt å gå inn med mer penger.”

“Som aksjeeier i både Aker Brygge Trading og Easylend har det vært en stor nedtur. Da jeg begynte, var det ganske greit og brukbare investeringer. Det viste seg etter hvert at det var ‘cowboy’-styring på noe av dette. Store lovnader med lite til ikke noe resultat.”

“Jeg har ikke mottatt en eneste tilstandsrapport eller årsregnskap fra noen av selskapene. Hvem som har ansvar for det har aldri blitt fortalt meg.”

Flere har investert store summer og senere også gitt lån til selskapet. Én Kapital snakket med hadde investert to millioner kroner av sparepengene sine. Vedkommende opplyser at han i dag føler han har blitt lurt.

En annen aksjonær, som har investert en million kroner, kaster i dag konsekvent all post han får fra Easylend i søpla. 

“De pengene har nok mer eller mindre forvitret. De kommer stadig papir om generalforsamling, oppkjøp osv.. Pengene går til advokater og styreledere. Jeg har gitt opp og regner det meste som tapt. Dårlig investering fra første stund.”

En aksjonær opplyser å ha kjøpt aksjer til 120 kroner stykket. For 150.000 kroner satt vedkommende igjen med 0,04 prosent av selskapet. 

“Jeg må si at jeg ikke har stor tro på dette lenger. Jeg ser på investeringen som et tapsprosjekt, så får jeg heller bli positivt overrasket.”

Samtidig, i Puerto Banús

Omtrent samtidig som Ragnar Ottosen forfatter Easylends bønn om hjelp i desember, er Kapital på den spanske solkysten. Nærmere bestemt i luksusmarinaen Puerto Banús, hvor forretningsmannen Morten Bjarne Olsen har slått seg ned. Olsen er ikke noe ubeskrevet blad i norsk forretningsverden eller pressen.

Olsen har i årenes løp vært gjenstand for nær sagt alle negative karakteristikker en næringsdrivende kan få. Kapital har for eksempel yndet å kalle ham skandalemegler. De siste årene har han blitt anklaget for urettmessig å ha fått overført aksjer i en rekke av selskapene som ABT tilrettela. Og han har beviselig solgt aksjer, som i dag virker å ha vært betydelig overpriset, til meglerhusets kunder. 

Selv hevder han hardnakket at han ikke har gjort noe galt og har handlet i god tro. Da konkursen ble behandlet i Oslo tingrett, stilte Olsen selv opp i rettssalen og stilte huset sitt i Lier i personlig garanti for å holde ABT unna konkurs. Et halvt år senere ble han satt han “på gata” med samboer, datter og en nyfødt sønn. 

– Jeg har mistet alt. Jeg mistet huset mitt, bilen min, og vi ble satt på gata med en nyfødt unge. Det var brutalt det kjøret jeg har måttet gjennomgå. Etter at huset ble tvangssolgt flyttet jeg en periode rundt på Østlandet. Nå har jeg og familien etablert oss her nede, og ting begynner å skje, kan han fortelle oss mens han ratter rundt velfriserte palmetrær og peker på Puerto Banús’ severdigheter. 

– Noen har blitt rike

Olsen er en mann som ser ut til å kunne lande på bena. Puerto Banús er en slags glanset utgave av Kardemomme by hvor trikken er byttet ut med Porsche Carreraer på hvert gatehjørne, og røverne er kledd i hvit snipp og tar privattimer i yoga på taktoppene. Hvite elegante murstenshus, alle med en luksusrestaurant eller cocktailbar i gåavstand, befester inntrykket av at her leves det bekymringsløse liv. Olsen på sin side lever ikke bare bekymringsløst. 

Han bruker dagene på å stable på bena et nytt selskap, og bor betydelig mye mindre glamorøst enn da ABT var på høyden. Han forteller at han kjenner på et ansvar for de mange investorene som valgte å kjøpe aksjer via ABT, og som i dag kun sitter igjen med et håp om nedskrivning av tap. Han er klar på at mye kan legges på han, men han mener det er andre som også har mye skyld i alt som har skjedd. 

– Jeg har gjort mye dumt. Mye som er skjedd er også min skyld, og mye av det som har skjedd, ser jeg i dag at burde være gjort annerledes. Men jeg er en selger. Det er det jeg kan. Jeg kunne ikke så mye om å tilrettelegge selskaper, det var det andre som hjalp til med. Jeg er sikker på én ting: Alt jeg gjorde, gjorde jeg for å tjene penger for de som investerte gjennom selskapet, og som trodde på meg. Min intensjon var å gjøre aksjonærene rikere. Det er derimot ikke alle i sfæren rundt ABT som har hatt den innstillingen. Noen har først og fremst beriket seg selv.

– Hva mener du?

– Jeg mener ikke at det har foregått en bevisst svindel, men jeg mener noen har beriket seg kraftig på aksjonærers vegne uten at de har bygget selskapene på den måten som ble lovet.   

– Hvem da?

Romslig styrehonorar

Tilbake til Ottosens nyttårsmelding til aksjonærene i Easylend. Et stykke ned i teksten kvesser han pennen og skriver: 

“En av de aksjonærene som har tjent mest på markedsføring og salg av aksjer, har fremsatt påstander om at ledelsen har tatt ut høy kompensasjon. Dette har ikke hold i virkeligheten og anses kun som en grovt sjikanøs og injurierende påstand og som et fortvilt forsøk på å avlede oppmerksomheten fra egen omstridt forretningsførsel.” 

Aksjonæren han sikter til er Morten Bjarne Olsen. Olsen på sin side mener Ottosen er blant dem som gjennomgående har tatt ut til dels svimlende summer i kompensasjon for diverse verv han har påtatt seg i selskaper ABT var delaktige i. Kapital har sett kontoutskrifter fra ABT i perioden 2018 og 2019 hvor det kommer frem at Ottosen fikk overført 1,2 millioner kroner det året alene. Han har tidligere opplyst til Kapital at han jobbet som styreleder i ABT i tre måneder. 

– Han ble satt til å gjøre en regnskapsjobb han aldri fullførte, og så var han styreleder en kort tid. Ikke skjønner jeg hvorfor det ble overført så mye penger til ham, eller hvordan jeg klarte å godkjenne dette. Veldig mange var på ABT om penger i denne perioden, forteller Olsen. 

– Jeg har aldri fått gode svar på hvor alle pengene gikk. Jeg burde nok ha visst det, men det var ikke jeg som var strategen. Jeg er en selger. Jeg selger produkter jeg tror på, og det er jeg flink til. Det er fryktelig trist å vite om alle som har tapt pengene sine. 

I dag mener Olsen at mange av selskapene som ble tilrettelagt via ABT utelukkende har blitt brukt til å berike de som har drevet dem. 

– Forretningsideen var ofte god, men selskapene ble gjennomgående vanskjøttet. Easylend er et eksempel på det. 

Fra lånehai til kildevann og solkraft

Ragnar Ottosen har, eller har hatt, roller i de fleste av selskapene tilrettelagt av ABT. Blant annet er han styreleder i kildevannsselskapet Nordic Life Holding, som Kapital har hatt en rekke avsløringer rundt.  

Før jul kunne Kapital avsløre hvordan Ragnar Ottosen sammen med flere andre aktører tilknyttet sfæren rundt Aker Brygge Trading formelig garanterer “gull fra oven”. Gjennom selskapene Respondo og Green Energy One tilbyr de småsparere å kjøpe seg inn i klynger av solkraftverk i Spania. 

Det oppsiktsvekkende med dette prosjektet var ikke bare at de lover en årlig avkastning på 20 til 30 prosent for eventuelle investeringer. Det var også at de brukte samme kundeliste som ABT i sin tid brukte, og som består av mange av de samme småaksjonærene du finner igjen i Easylend. 

Ottosen avviste på det sterkeste at Respondo hadde anvendt ABTs kundeliste/aksjonærliste for å kontakte investorer. De aksjonærene dette gjaldt var et fåtall, fastholdt han overfor Kapital. 

Det som uansett er tilfelle, er at styret i Easylend (som er Ragnar Ottosen alene, jour.merk.) har foreslått for sine aksjonærer at selskapet inngår en partneravtale med Respondo, hvor Ottosen også er gründer og styreleder. Hovedinnholdet i avtalen er at Respondo hjelper Easylend å søke konsesjon i Sverige, samt opprette virksomhet i flere europeiske land, i bytte mot en andel av inntektene fra lånevirksomheten.  

– Aksjonærene har sett positivt på dette, og det er ingen interessekonflikter pr dato. Dersom det skulle bli samarbeid, vil jeg fratre fra Easylend, kommenterer Ottosen. 

 Siden Kapital skrev om Respondo, har hjemmesiden deres vært under rekonstruksjon. 

Vil sende rapport til Økokrim

Ottosen er rasende på Olsen. Han jobber i disse dager etter eget utsagn med en lengre rapport til Økokrim. Til tross for at rapporten ikke er ferdig, har Kapital fått oversendt følgende utdrag:  

“Totalt anslås det at det ble hentet inn fra ABTs kunder minst 30 mill. NOK, ved at Olsen og ABT frem til 2018 solgte aksjer i Easylend. Disse pengene ble beholdt av Olsen og ABT, i strid med det som investorene ble forespeilet. Selv solgte Olsen mens han var daglig leder aksjer for mange millioner fra egen bok til ABTs kunder, i tillegg til å ta ut 8 mill. NOK i ulovlig lån fra ABT, i stor grad med opprinnelse fra inntekter fra ABTs salg av aksjer i Easylend.”

Som en mer personlig kommentar til Kapital påpeker Ottosen at Olsens påstander er grovt sjikanøse uten noe som helst grunnlag i virkeligheten. De er kun fremsatt for å dekke over egen tvilsom forretningsvirksomhet og lede oppmerksomheten mot andre. I tillegg har Olsen krevd Ottosen og andre knyttet til ABT for penger han mener han er skyldig, og sagt at han vil gå til media hvis de ikke gjør opp gjelden til ham Ottosen er krystallklar på at Olsen ikke kan sees på som en troverdig kilde.  

Ottosen mener de aktuelle kontoutskriftene kan være manipulert, og han mener uansett at han ikke har mottatt noe særlig honorar for sine tjenester til ABT. 

– Olsen skjønner meget godt hvorfor det ble overført penger til meg. Det gjelder honorar for arbeid for Easylend i over fem år, samt til dekning av reiser og drift av selskapet. 

Ottosen opplyser til Kapital at Easylend fikk ca. 13 millioner kroner av totalt 30 millioner kroner som ble hentet inn via ABT. Av dem har han fått 1,6 millioner kroner i styrehonorar. Oppimot fire millioner har gått til lønn til ansatte, mens syv millioner kroner har gått til å utvikle et IT-system. 

– Mas, mas, mas 

Morten Bjarne Olsen har bare én ting å si om påstandene fra Ottosen: 

– Dette er bare vrøvl. 

– Hvordan det? 

– Jeg er ikke ukjent med disse påstandene. Det som er tilfellet, er at jeg har ettergitt en gjeld ABT har hatt til meg. Fortsatt har jeg et lønnskrav i ABT på 1,6 millioner kroner. I desember sendte jeg en oppstilling og redegjørelse for dette til både tingretten, Økokrim og Finanstilsynet. Jeg har ingenting å skjule. 

I løpet av besøket i Puerto Banús fortalte Olsen inngående om de siste årene i ABT før konkursen, og det er mye han angrer på. Det han angrer mest på er at han, etter eget utsagn, ga etter for press. 

– Det var et evig mas om penger. Alle skulle ha. Selskap som Easylend, med Ottosen ved roret, var på meg hele tiden. “Vi trenger mer kapital,” sa de, “ellers mister vi systemene, investorer” – hva enn det skulle være. Jeg ble psykisk syk i den tiden. Jeg visste at eldre mennesker som hadde stolt på meg kunne miste pengene sine. Det var helt forferdelig. Etter konkursen har jeg fått det mye bedre. Alt vil komme frem. 

Forholdene rundt konkursen til ABT er i dag under etterforskning.  

Gjeldstynget og uten IT-system 

Hovedgrunnen til at Easylend nå oppfordrer sine aksjonærer til å skyte inn mer penger er etter sigende gjelden selskapet har pådratt seg, samt å sikre seg tilgang til sitt eget IT-system. For å ta gjelden først: 

Selskapet skal ifølge Ottosen skylde hele 13 millioner kroner til selskapets største aksjonærer. Selskapet Recovery Asset Management, som sikret seg 30 prosent av aksjene fra konkursboet samt ABTs fordring på Easylend for en slikk og ingenting, har krav på ni av disse millionene.  

I en kort kommentar til Kapital sier daglig leder i selskapet at ni millioner høres noe optimistisk ut. 

Hva angår IT-systemet, som virker å være selskapets eneste egentlige aktiva, eier de ikke egentlig dette. Det gjør angivelig techselskapet Akeo. 

– Har Easylend virkelig betalt syv millioner kroner for et IT-system selskapet ikke eier eller kan bruke?

– Tidligere adm. dir. (nå avdøde) Jan Økern signerte ingen avtale, men Easylend har forståelse med leverandøren om å overta systemet når restbetaling på en mill. betales. Så når denne betingelsen er oppfylt, vil selskapet eie systemet.

Kapital har gjentatte ganger prøvd å komme i kontakt med Akeo i forbindelse med denne saken, men har ikke fått svar.

– Hvorfor prøver du å redde Easylend? Hva er planen?

– Planen er å ferdigstille konseptet basert på IT-systemet. Det ville vært meningsløst å legge ned selskapet så lenge man sitter på dette systemet. Det ville også vært trist for de investorene som har kjøpt aksjer av Olsen og ABT for mange millioner. Markedet for folkefinansiering er fremdeles betydelig og voksende.

– Alt handler om honorar

Morten Bjarne Olsen humrer godt når han hører om Ottosens planer om å redde Easylend. Han mener den overordnede planen utelukkende handler om at Ottosen trenger et selskap å fakturere for sine tjenester.

– Det er det eneste han er opptatt av, er å bevilge seg solide honorarer fra selskaper som ikke har livets rett.

Påstanden får Ottosen til å steile. Han mener dette er et ledd i en lengre sjikane fra ABT-gründeren.

– Fullstendig meningsløst fra Olsen. Det er ikke penger i selskapet. Ingenting er fakturert på tre år, repliserer han. 

Han motsetter seg på det sterkeste alle påstander om at han skal ha forledet investorer til å investere i Easylend, eller ha vanskjøttet deres investeringer. 

– Om noen er ført bak lyset, er det Olsen som har gjort det, ikke jeg, slår Ottosen fast. 

Kapital får opplyst av Finanstilsynet at hverken Easylend på Kypros eller Easylend i Norge noensinne har hatt konsesjon til å tilby forbrukerlån her til lands. 

Ottosen kommenterer kort at det er gjennomført et arbeid for å søke konsesjon i Sverige.

– Norge kan være mulig, men det kommer an på norske regulereringer.

Kapital har henvendt seg til Oslo politidistrikt i forbindelse med denne saken, men har foreløpig ikke fått svar. 

Støttekampanje

Tilbake til tilbakemeldingene fra aksjonærene som vi omtalte tidligere i saken. Etter noen dager begynte derimot noe å skje. Det ble tydelig at styreleder Ottosen hadde vært i kontakt med en rekke av aksjonærene, og Kapital har fått tilsendt en rekke støtteerklæringer til det arbeidet han gjør i dag.

En melding lød simpelthen slik:

"Støtter Ottosens argumentasjon fullt ut....."

En annen var slik: 

"Ang. uttalelse som jeg er bedt om å gi. Det er som følger: Jeg har intet å klage på når det gjelder Ragnar Ottesen."

Utover det kom det en rekke meldinger som alle gir sin uforbeholdne støtte til Ottosen, og som er overbevist om at han er mannen til å få Easylend på rett kjøl. Disse meldingene peker også på Morten Olsen som mannen som har svindlet dem. 

Ottosen selv har sendt en e-post til alle aksjonærene hvor han informerer om rapporten han har tenkt å sende til Økokrim. Rapporten vil i utgangspunktet være konfidensiell, men skulle noen av aksjonærene ønske å anmelde Olsen vil han være behjelpelig. Ottosen skriver: 

"Styret (som er Ottosen alene, jour.merk.) vil vurdere å la de som går til slike skritt få tilgang til hele eller deler av redegjørelsen. Dette for å redusere den enkeltes kostnader ved en rettslig prosess."

Kapital har spurt om å få se Økokrim-rapporten, men har forstått det slik at den i skrivende stund ikke er ferdigskrevet.