Når man passerer Sollihøgda på vei fra Oslo mot Hønefoss, har man kjørt forbi den fremtidige plussbyen. Et par kilometer før selve “høgda” ligger Avtjerna, i dag et ubebodd skogsområde der det graves og sprenges ut for både vei og bane, men der målet er å legge plussbyen over bakken – og de øvrige trafikantene langt under.
De opprinnelige planene gikk ut på å bygge Europas første plussby for inntil 30.000 innbyggere, og der flere betingelser skal oppfylles. Byen skal bygges som et nullutslippssamfunn, der ressursene skal sirkuleres. Transporten skal skje kollektivt, gjerne med sykler eller autonome kjøretøy, og byen skal være en port til naturen.
En av de viktigste betingelsene og forutsetningene for etableringen av plussbyen var etableringen av en jernbanestasjon under bakken, som et stoppested på den planlagte Ringeriksbanen mellom Oslo og Hønefoss. Denne stasjonen er imidlertid blitt tatt ut av planene, og derfor jobber initiativtagerne med alternative løsninger for å sikre en miljøvennlig transport til den fremtidige byen.
Planene går nå ut på å bygge en plussby med 2.700 mål for boliger, parker, fellesarealer og veier for gående og kollektivtransport.
Håndtering av masse
De første spadestikkene er uansett tatt for byggingen av vei og skinnegang, og ifølge Hans Jacob Låhne er da også grunnlaget på plass for å jobbe videre med plussbyen.
– Det som er helt sikkert, er at dette området som heter Avtjerna, og som vi kaller Sollihøgda Plussby, først skal benyttes til massehåndtering, sier Låhne. Han jobber for eiendomsselskapet North Bridge, og han er også utviklingsdirektør for Sollihøgda Plussby.
Vi ønsker gjenbruk, og den steinen som ikke kan gjenbrukes, kan brukes som byggegrunn for en ny by.Hans Jacob Låhne, Sollihøgda Plussby
Masse betyr i dette tilfellet alt det som graves opp for å gjøre plass til veier og togstrekninger.
– Det blir enorme mengder med overskuddsstein på Indre Østland når det skal bygges ny E16, ny togtunnel, ny vanntunnel til Oslo, og så videre. Den steinen må håndteres, og det beste er å gjenbruke den.
– I dag har vi et ganske rart regime for stein. Vi sprenger ut stein fra pukkverk og selger den dyrt, men når vi får overskuddstein fra utbyggingsprosjekter, skal den dumpes i havet.
Denne steinen vil Låhne & Co utnytte for å bygge en ny by.
– Vi ønsker gjenbruk, og den steinen som ikke kan gjenbrukes, kan brukes som byggegrunn for en ny by. Da får vi et veldig klimavennlig fundament for byen, og et fundament som absolutt er i sirkulærøkonomiens ånd, sier Låhne.
Et annet eksempel på dette er gjenvinning av vann.
– Hvis man skal få til dette ordentlig, handler det også om energimagasinering. Det kan være lagring av vannmagasiner under bakken, som igjen kan brukes til for eksempel vanning av parker. Selv i Norge må vi nå finne nye måter å utnytte vannet på.
Nye Veier overtok
Veien til en fremtidig plussby har imidlertid bokstavelig talt møtt flere hindringer. Opprinnelig var Bane Nor ansvarlig for byggingen, og jernbaneselskapet tok for over et år siden den planlagte jernbanestasjonen under bakken ut av prosjektet.
– Bane Nor har absolutt vanskeliggjort arbeidet, konstaterer Låhne.
I fjor høst overtok imidlertid Nye Veier ansvaret for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.
– Vi opplever at Nye Veier ser på dette med nye øyne og er mer løsningsorienterte, sier Låhne.
Fra senior kommunikasjonsrådgiver Imi Vegge i Nye Veier får vi imidlertid opplyst at det ikke er gjort noe mer planlegging for en ekstra jernbanestasjon på strekningen.
Kommunaldepartementet har også spilt en rolle i arbeidet.
– Grunnen til at Bærum kommune har utsatt starten av byggingen er at departementet ikke trodde at vi skulle få til grønn mobilitet uten jernbanestasjonen. At må man ta bil for å komme seg dit.
Men initiativtagerne har ikke gitt opp. Låhne jobber for selskapet Sollihøgda Plussby, som igjen er eid av både de lokale grunneierne og eksterne investorer. Den største aksjonæren er en britisk investor i selskapet der det så langt er hentet inn 50 millioner kroner i aksjekapital.
– Utbyggingen er utsatt, men da må man prøve å finne en annen løsning som sikrer at plussbyen ikke blir bilbasert. For øyeblikket er det ikke planlagt noen jernbanestasjon, og vi ser da på andre løsninger, sier Låhne.
For selvkjørende busser
– Hvis man skal komme seg til en eventuell plussby, skal man altså ikke være avhengig av å måtte kjøre bil eller ta bussen?
– Det finnes andre fremtidsrettede løsninger, mener Låhne. – Slik Ringeriksbanen var planlagt skal det bygges en servicetunnel, det vil si en kjørbar tunnel som har mye høyere kvalitet enn de fleste tunneler på Vestlandet. Denne ønsket Bane Nor å ha liggende ubrukt, men daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ville at den skulle brukes til å betjene plussbyen med autonom, selvkjørende transport.
Denne tunnelen, eller adkomsten, er planlagt så stor at man kan kjøre ned større brannbiler for evakuering og slukking av eventuelle branner under bakken.
– Det er ikke en liten adkomst, men en stor trafikkmaskin som skal betjene Avtjerna. Med denne servicetunnelen kan man for eksempel etablere en Tesla/Hyperloop-variant, der man etablerer kommunikasjonen ved hjelp av selvkjørende minibusser.
Bærum kommune vil ha Avtjerna
Bærum kommune ønsker at Avtjerna skal bli et fremtidig utviklingsområde i kommunen, og har tatt utbyggingen inn igjen i arealstrategien som et fremtidig bolig- og næringsområde etter 2040. Da det ble besluttet at Ringeriksbanen droppet holdeplassen, fikk kommunen negative tilbakemeldinger fra Kommunaldepartementet, men nå er Avtjerna igjen en del av de fremtidige planene i Bærum.
– Vi er teknologioptimister. Jeg tror det vil komme nye kjøretøyløsninger som kan bidra til at Avtjerna kan bli et grønt alternativ i et 2040-perspektiv, sier Høyres kommunestyremedlem Elisabeth Gjølme.
Hun er også nestleder i Planutvalget i Bærum. – Det er en rivende teknologiutvikling, spesielt på kjøretøyfronten. Hvis vi ser på de neste 20 årene, kan vi ha både autonome og utslippsfrie transportmidler som gjør det attraktivt å realisere Avtjerna.
– Vi har også en ny E16 oppover, det blir god hovedveiforbindelse til dette området når den blir ferdig. Det er press på arealene i Bærum, og flere forhold peker på at Avtjerna kan bli et langsiktig utbyggingsområde. Jeg må understreke det langsiktige perspektivet, sier Gjølme.
Gjølme forteller at kommunale arealplaner er med på å styre arealbruk og boligvekst i kommunen. – De bestemmer hvor man vil ha boliger, næring, hvor ting kan fortettes ytterligere – og hvor vi ikke skal bygge, men bevare grønne lunger og naturområder, konkluderer Gjølme.
Hyperloop er riktignok Elon Musks idé om å sende kapsler med mennesker og gods i rør med lavt lufttrykk, tilnærmet vakuum, og for plussbyen blir det heller snakk om å sende selvkjørende kjøretøy.
Den aktuelle tunnelen er uansett eid av staten.
– Hvis vi finner en løsning på adkomsten, og staten ønsker å få det til, lar den seg bruke, sier Låhne.
Et annet alternativ er å kjøre selvkjørende busser på motorveien.
– Der begynner teknologien å komme ganske langt. Men vi snakker uansett om en utbygging som ligger mange år frem i tid. Området skal de neste åtte årene brukes til masseutkjøring. Dette er et 15–20 års prosjekt, og det forskes også nå på hvordan det skal se ut. Sammen med Cowi, NTNU og NMBU holder vi på med et forskningsprosjekt hvor man ser på hvordan man kan bygge byer for grønn mobilitet.
Sammen med Cowi, NTNU og NMBU holder vi på med et forskningsprosjekt hvor man ser på hvordan man kan bygge byer for grønn mobilitet.Hans Jacob Låhne, Sollihøgda Plussby
– Problemet er at man i dag har masse teorier om hva som får folk til å gå, sykle og kjøre kollektivt, men det er vanskelig å være hundre prosent sikker. Vi har ingen modeller som viser det. Med Sollihøgda som case jobber prosjektet med å utvikle en digital trafikkmodell som skal regne og få etterprøvbare data, sier Kathrine Strøm. Hun kombinerer rollen som Cowi-konsulent med jobben som faglig leder i plussbyen.
– Hva slags data?
– Hvis man bygger på denne måten, og har dette tilbudet for gående, syklister og kollektivreisende, da vil så og så mange prosent, kanskje 70 prosent, velge noe annet enn bil. Vi kan få på plass etterprøvbare data.
– Det er mulig å få frem pålitelige tall?
– Vi får se, vi er ikke ferdige med prosjektet ennå. Men vi vil få til noe. Om det blir hundre prosent perfekt i løpet av det neste halve året er ikke sikkert, men da kan vi forlenge prosjektet, sier Strøm.
