– Før sjekket arbeidsgiver jobbsøkeren, nå sjekker de unge arbeidsgiveren

– Jeg lærer mer enn jeg lærer bort, men det er jævlig gøy.

Ordene tilhører Aspelin Ramm-sjefen, som på nyåret går av med pensjon. Men å være mentor for unge mennesker som brenner for eiendom, dét vil han fortsette med.

Optimismen og engasjementet er definitivt til stede når han snakker om bransjens utvikling fra “trauste gamle menn hvor alle kjenner alle”, til studieretninger innen eiendom hvor flertallet av studentene er kvinner.

– Dagens kvinner vil ikke bli kvotert inn, de vil få jobben på bakgrunn av kvalifikasjoner og hardt arbeid, påpeker han, og legger til:

– Dét skjønner jeg veldig godt.

Fremmet norsk næringsliv

Det var aldri hugget i stein at det var eiendom Bøyum skulle drive med i brorparten av sin yrkeskarriere. Etter videregående, eller gymnaset, som det het på den tiden, gikk turen videre til Handelshøyskolen i København og siviløkonomstudiet. 

Deretter ble det en mastergrad fra University of Oxford, med hovedvekt på internasjonal økonomi.

– Men det har jeg aldri jobbet med, ler han.

Første jobb etter endt skolegang var likevel noenlunde internasjonal: Bøyum får seg jobb i Norges Eksportråd (nåværende Innovasjon Norge, journ. anm.), hvor han skal fremme norsk næringsliv i Italia – nærmere bestemt fra Milano.

Siden den gang har 66-åringen forelsket seg i landet, og ser for seg å tilbringe deler av pensjonisttilværelsen en liten kjøretur unna der karrieren begynte.

Mer om det siden.

Fra hotell til eiendom

Etter eksportjobben forsøker Bøyum seg et par år i hotellbransjen, før han til slutt ender der han har tilbragt majoriteten av sine yrkesaktive år: Aspelin Ramm.

– Det er litt morsomt å tenke på, at da jeg jobbet med prosjektutvikling i hotell, så var det i en kjede som nå er tatt over av Stordalen-systemet. Og nå, flere tiår senere, så har jeg jobbet med ham i utviklingen av det her, forteller Bøyum, og ser seg rundt i Ekspedisjonshallen i milliardprosjektet Sommerro.

Oslo Lysverkers gamle hovedkontor på Solli plass er blitt til hotellet Sommerro, et transformasjonsprosjekt Petter Stordalen tidligere har omtalt som “Nordens dyreste pr. rom å bygge”. Ifølge VG er over 2,5 milliarder kroner gått med i renoveringen – tilsvarende 10 millioner pr. hotellrom.

Det art déco-inspirerte bygget er tilrettelagt for moderne bruk, samtidig som arkitektoniske detaljer og eksisterende interiør er bevart fra 1931. Blant annet er kunstneriske utsmykninger av maleren Per Krohg og billedhuggeren Asbjørg Borgfelt ivaretatt.

Hotellet huser 231 rom og suiter, møterom, spisesteder og barer, kulturscene og egen kino. I tillegg er Vestkantbadet restaurert og utvidet med velværeavdeling og treningsfasiliteter.

Prosjektet er et samarbeid mellom Aspelin Ramm og Strawberry Brothers, som eies av Petter Stordalen og Varner-familien.

– Som et godt ekteskap

Og nettopp samarbeid tror Bøyum bransjen vil se mer av i fremtiden:

– Samarbeidsprosjekter er som et godt ekteskap – det utfyller og det utfordrer.

Han bruker Sommerro som eksempel: – Hvem kan hotelldrift? Stordalen. Hvem kan markedet og markedsføring? Varner. Hvem kan eiendom? Aspelin.

Samtidig spår ringreven flere konsolideringer i bransjen enn tidligere.

– Hvis man ser på norsk eiendomsstruktur, så er det mye “family office-strukturer”.

Han trekker frem Sverige, hvor det de seneste årene har gått fra å være flere mindre selskaper til færre, men større aktører. Er det logisk at vi har så mange små og mellomstore selskaper? spør han retorisk.

Bøyum mener at det i et krevende kapitalmarked kan være en fordel å ha en viss størrelse, også med tanke på kunder og rekruttering. “Söta bror” trekkes også frem som et spennende marked:

– Vi (Aspelin Ramm, journ. anm.) er i Sverige, og har vært det i rundt 26–27 år. Stort sett i Göteborg, hvor det på mange måter har vært lettere å etablere seg og få til business som nordmenn enn i Stockholm. Göteborg er en fin by, på størrelse med Oslo, og med bra industri og handel.

– Tror du mulighetene er større der enn her hjemme?

– Det kan godt være vi vil vokse mer i Sverige enn Norge, ja. Men det viktigste er å spre risikoen, derfor er det en fordel å være til stede i flere forskjellige markeder, svarer Bøyum.

Tapte 200 millioner

Apropos risiko: Det familieeide eiendoms- og handelsselskapet har omtrent en fjerdedel av sine leieinntekter fra hoteller, og da coronabølgen for alvor skylte inn over landet, forduftet rundt 200 millioner kroner i dragsuget. 

– Veldig mange av leieavtalene er omsetningsbaserte, og da blir det rett og slett lite leie, uttalte Bøyum til Finansavisen i mai i fjor.

Nå er derimot optimismen tilbake.

– Verdiene holdt seg bra, og publikumsutsatte næringer er tilbake, forteller han, og bruker hotell og restaurant som to nærliggende eksempler.

Bøyum mener likevel man skal være nøkterne med tanke på farvannet man går inn i i tiden fremover, og sier det viktigste er å styre skuta slik at man er best mulig forberedt på det uventede.

– Til unge mennesker på vei inn i bransjen sier jeg alltid at det er viktig å oppleve krakk, det er der den gode lærdommen ligger. 

Han påpeker likevel at det sjelden er to streker under svaret i eiendom, og sier bransjen alltid vil være preget av en viss usikkerhet hva gjelder fremtiden.

– Den dagen vi ikke tør å ta risiko, da kan vi heller begynne med statsobligasjoner, utbryter han leende, før han utdyper litt mer seriøst:

– Vi skal tørre å ta risiko på prosjektnivå, men aldri spille med “gård og grunn”.

Bygget Tjuvholmen gjennom finanskrisen

Den snart pensjonerte eiendomsmannen vet hva han snakker om når det gjelder risikostyring og nedgangstider – han var nemlig adm. direktør i Tjuvholmen KS i perioden 2003 til 2014, og opplevde med det finanskrisen i en periode hvor han var ansvarlig for utbyggingen og utviklingen av den nye bydelen Tjuvholmen utenfor Aker Brygge i Oslo – det som i senere tid er blitt selve episenteret i finansbransjen.

– Det var en politisk bestilling om å utvide Oslo by, og så hadde man en ubrukt tomt på en fin beliggenhet, så da var det egentlig bare å sette i gang, minnes Bøyum.

– Hvordan “angriper” man en tomt og et område av den størrelsen?

– Vel, det er viktig å tenke at man skal spise kaken et stykke av gangen, og ikke hele på en gang. Med det som utgangspunkt, og et politisk ønske om flere boliger og arbeidsplasser i sentrum, begynte vi sammen med Selvaag å se på mulighetene. Vi ville gjøre det ordentlig, og det er blitt riktig så fint, om jeg får si det selv.

Han går igjen tilbake til metaforen om et godt ekteskap, og mener Aspelin Ramm og Selvaag var flinke til å utfordre og utfylle hverandre.

– Vi jobbet med en enkel læresetning i tankene: Vi skal forlate byen litte granne bedre enn da vi kom.

– En legende

Etter Tjuvholmen-perioden går turen tilbake til Aspelin Ramm, hvor han tidligere hadde jobbet tett med daværende konsernsjef, Peter Groth.

– Da jeg jobbet med ham, så tenkte jeg at den jobben han har, den er fin, og den vil jeg ha. Peter er en legende i norsk eiendomsutvikling, og jeg lærte ufattelig masse av ham.

– Men han hadde ingen planer om å gi seg med det første, så da var jeg først innom Skanska i noen år, før jeg jobbet med utviklingen av Tjuvholmen i 11 år. Til slutt endte jeg tilbake i Aspelin Ramm, og der har jeg vært siden høsten 2014.

Bøyum har hatt nok å henge fingrene i hos Aspelin Ramm, og selskapet har de seneste årene jobbet med utviklingen av blant annet kontor- og handelsbygget VIA Vika, nevnte Sommerro, Pressens Hus, Landbrukskvartalet, nye Spektrum, og et samarbeid med Blindern studenthjem i utviklingen av Blindern-området – for å nevne noe.

– Må vise kontorets eksistensfordel

Og der bransjen har endret seg fra “trauste gamle menn” til flere yngre, og ikke minst flere kvinner, har også arbeidshverdagen i bransjen endret seg som følge av pandemien.

– I gamle dager var det jo sånn at man skulle møte opp tidlig på jobb, og man skulle i hvert fall ikke gå først, Gud forby.

Snart pensjonerte Bøyum mener mye er blitt bedre siden den gang, men påpeker likevel at kontoret har sine fordeler:

– Selve jobben kan jo gjøres hvor som helst, men den arenaen hvor man klekker ut gode ideer, det skjer i samarbeid på kontoret.

Han mener det er viktig med tillit i en friere hverdag, og sier det betyr mer hva man leverer enn hvor man leverer fra.

– Å møte på jobb for å vise hvilken skjorte du har på deg i dag, det er ikke noen vits, påpeker han, og legger til.

– Vi som arbeidsgivere må skape arenaer som gjør at man har lyst til å komme – man lærer noe, det er hyggelig, kaffen er god, lunsjen er god og så videre.

Det handler rett og slett om å vise kontorets eksistensfordel som sosial arena, fremhever han og påpeker at hjemmekontoret har sine fordeler også.

– Det er klart at det har tatt bort mye dødtid med tanke på reisetid for eksempel. Grensen mellom fritid og arbeid er mer flytende – på godt og vondt.

66-åringen påpeker at dagens unge er mer kravstore enn hva man var da han var i begynnelsen av sin yrkeskarriere, og eksemplifiserer det slik:

– Før sjekket arbeidsgiver hvordan jobbsøkeren var, nå sjekker de unge om arbeidsgiveren er bra nok.

Mer tid til reising

Pensjonisttilværelsen er ikke noe Bøyum gruer seg til, og hovedpersonen selv mener han vil ha nok av ting å bruke tiden på. Et eksempel på det er reising - hvor Italia ofte er reisemålet.

– Jeg har en liten leilighet ved Gardasjøen, så deler av tiden vil jeg nok oppholde meg der.

Fascinasjonen for støvellandet sier han kan oppsummeres slik: 

– Italienerne sier man jobber for å kunne spise, og ikke spise for å kunne jobbe. Nå er det min tur til å spise, smiler han, og legger til.

– Det skal bli deilig å bestemme litt mer over min egen kalender når jeg går av.

Han er ikke bekymret for at dagene blir lange, og vil fortsette å “coache” unge i bransjen selv om han ikke selv vil være en del av den på samme måte som tidligere. Også styreverv vil han fortsette med.

– Jeg har hele min karriere hatt ekstern styreverv som har vært inspirerende. Det er med denne type verv som i mange andre situasjoner man lærer og får inspirasjon , men jeg håper også jeg har noe å lære bort og bidra med, da, sier Bøyum.

For Varner-familien og Stordalen er han styreleder i Strawberry Brothers, med en rekke hotellengasjement. Han sitter også i styret i Handelsbanken Norge, samt flere selskaper innen eiendom.

– Jeg er optimistisk på bransjens vegne, det er så utrolig mange flinke unge mennesker der ute, tilføyer han avslutningsvis.