Favorittdagen er mandag

Artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 3/2020

– Hva betyr tid for deg?

– Tid betyr alt, fordi tid er lik muligheter. Jeg er en rastløs sjel med en grunnleggende, iboende utålmodighet, som hele tiden driver meg videre. Fordi du har jo kun så mye tid. Klokken sier hele tiden tikk, takk, tikk, takk.

– Er tid penger?

– Tid er kostbart uavhengig av hvordan den måles. Da jeg var ung, var tid helt klart penger. Da var det om å gjøre å booke flest mulig timer på jobben, fordi jeg fikk utbetalt fast lønn og overtid. Så jeg arbeidet veldig mye, og levde herrens glade dager. Selv da jeg fikk vårt første barn som 26-åring, jobbet jeg døgnet rundt.

– Hva bruker du tid på som toppleder i teknologikonsernet Visolit?

– Fremtiden – “what’s next” – heller enn “what’s happened”.

Jaget på tid

Terje Mjøs er konsernsjef i Visolit, tidligere TeleComputing. Selskapet er et teknologikonsern, som leverer forretningsverdi på IT-drift, skytjenester, sikkerhet og digitalisering. Visolit har rundt 1.200 ansatte fordelt på 14 lokasjoner i Norden, hvorav hovedkontoret er i Asker. Visolit har over 3.000 virksomheter som kunder, og har en omsetning på rundt 2,7 milliarder kroner. Terje Mjøs var tidligere konsernsjef i EVRY.

– Er du stresset på tid?

– Jeg har det jaget – jaget på tid, ja. Jeg arbeider jo i en bransje hvor endringstakten er eksponentiell. Alt endrer seg hele tiden, fordi utviklingen går så enormt fort. Det er faktisk umulig å beregne hvor lang tid ting tar. Kunnskapen du har ved å se deg fem år tilbake, kan ikke brukes til å forutse fem års fremtid. Vi opererer kun med treårsplaner, og selv det er for langt. Etter hvert som teknologien også utvikler seg, blir alt mye mer komplekst. Da blir kompetanse viktigere og viktigere, hvilket tilsier at vi som bedrift hele tiden må ha en viss størrelse. Det medfører store konsolideringer. Bare på to år har vårt selskap doblet seg.

Alt endrer seg hele tiden, fordi utviklingen går så enormt fort. Det er faktisk umulig å beregne hvor lang tid ting tar.

– Hvor mye arbeider du?

– Om nødvendig kan det bli tilnærmet døgnet rundt, men jeg har fått mer erfaring nå, som gjør at jeg ikke lenger må være den første som kommer, eller den siste som går. Så er jeg også mye mer effektiv nå. Jeg står ikke og “slurer”.

– Sløser du med tid?

– Nei! Det gjør jeg ikke! Jeg synes tiden går veldig fort. Tidligere følte jeg at jeg hadde all verdens tid, men ikke nå som jeg har jeg rundet en alder hvor det er kortere til slutten enn begynnelsen. Jeg våkner også, som advokat Stig Bech sa han gjorde her i spalten din, klokken 04.48. Forskjellen er at jeg blir liggende og tenke på hva jeg skal gjøre. Klokken seks står jeg derimot opp. Også privat tenker jeg igjennom hva jeg skal gjøre. Så lørdagene er alltid planlagt til et eller annet – noe som selvsagt er stressende for de rundt meg. Jeg vil jo bruke minuttene umiddelbart. Drikker ikke kaffe en gang.

– Har det hendt at du våkner opp og ikke har en plan?

– Nei.

– Blir ikke det veldig slitsomt?

– Overhodet ikke.

– Er du en person som sløser med andres tid ved å komme for sent?

– Nei. Jeg er presis.

– Hva om andre kommer for sent til deg?

– Jeg forholder meg til folk slik de er. Enkelte kommer jo alltid for sent. Hvorfor skal jeg forandre på det?

Åpner kalenderen for alle

– Har du kontroll på din egen tid?

– Både ja og nei. Det er et stort ansvar å lede denne virksomheten, og jeg er styrt av ulike møter og ting jeg må delta på. Jeg prøver å planlegge min egen tid så godt jeg kan. Jeg legger også inn det jeg kaller reservetid, som markeres som privat, for å få luft. Du forstår, alle de som arbeider her kan se min kalender. Den er helt åpen. Krysser jeg av privat, vet ingen hvem jeg treffer eller hva det er. Hvis det for eksempel var hemmelig at vi skulle hatt dette møtet, ville jeg krysset av privat. Det er ikke gjort, så nå kan alle her se at jeg har møte med deg – Min tid, Kapital, sier Mjøs.

Det har hendt at det er blitt booket inn møter som burde ha vært markert som “privat”, som ikke er blitt det.

– Jeg hadde et hodejegerfirma da vi skulle ansette en ny leder til en av våre virksomheter. Jeg var ganske ny her, og kjente ikke dette systemet. Så da kunne de som fulgte nøye med se hvem jeg hadde intervju med. Det var selvsagt svært uheldig og ikke tilsiktet. Det at alle medarbeiderne kan se min kalender, gjør at de lettere kan stikke innom for å snakke uten at de føler at de forstyrrer. Døren er alltid åpen her.

– Hva er de største endringene over tid i IT-bransjen?

– Før var IT en støttefunksjon. Nå er det kjernefunksjonen. Det er ikke en eneste bedrift i dag som ikke er opptatt av hva IT kan bidra med. Ikke bare for å spare kostnader, men for å utvide businessen. Da jeg etter endt utdannelse arbeidet i Norsk Hydro, var det slik at IT-gjengen satt litt lenger borte, og jobbet med støttesystemer, mens de som drev business og var businessfolk, satt nær der alt foregikk. I dag er IT å drive business!

– Hva er ditt dyreste sekund?

– Uten å nevne navn har det dessverre hendt at vi mente vi hadde en “deal” i boks, men så kom andre inn fra sidelinjen.

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Garmin sportsklokke. Jeg elsker å gå i fjellet. Da liker jeg å vite hvor langt jeg går, hvor høyt, hvor mange skritt. Etterpå analyserer jeg det. Jeg er nemlig veldig opptatt av hvor mye tid jeg bruker, og beregner alltid hvor lang tid ting tar. La oss si at jeg setter meg i bilen, og skal fra A til B. Da har jeg beregnet når jeg kommer frem, og da er jeg også fremme til beregnet tid. Det ligger i meg. Jeg er svært glad i tall og å regne. Jeg regner til og med baklengs.

Overvant høydeskrekk

– Dveler du ved tid?

– Nei, jeg dveler som regel ikke ved tidligere beslutninger. Skulle jeg dvele ved noe, kan det være privat – at jeg ikke oppførte meg slik jeg burde og skulle ha rettet det opp. Men dessverre så sitter nok det å si unnskyld av og til litt langt inne hos meg. Akkurat det kunne jeg gjort annerledes.

– Hva frykter du mest?

– Å bli skikkelig syk. Komme i en situasjon der “nå er det snart slutt“, og at jeg ikke har rukket å gjøre alt det jeg ville. Når det er sagt, har jeg faktisk brukt tid på å overvinne frykt, og å sette meg mål og nå dem. Jeg har nemlig høydeskrekk, noe jeg bestemte meg for å få bukt med. Så jeg begynte å eksponere meg selv mer og mer på ulike fjellturer. Jeg sjekket ut mer og mer luftige toppturer, og fant en topp som heter Store Skagastølstind. For en teknisk klatrer er det ingen utfordring, men for meg var dette den kuleste toppen. I fjor sommer kom jeg opp. På klatreturen snublet jeg et lite sekund og tenkte: Nå går det til helvete. Jeg var selvsagt sikret, men da stivnet hele kroppen. På ski har jeg også mine mål. Hvert år skal jeg gå 1.000 kilometer, noe jeg har klart de siste sesongene.

– Hva tenker du på når du er ute og går?

– Ha ha. Hvor mange kilometer i timen jeg går, og akkurat da ser jeg på klokken hele tiden. Jeg vet hvor lang tid turen skal ta, jeg har allerede regnet på eventuelle avvik og har full kontroll. Du skjønner dette med tid er faktisk en innbygd greie.

– Har du hatt øyeblikk hvor tiden har stått stille?

– Ja, da min far døde. Det var som om en ånd forlot ham. Fra det ene sekundet til det andre. Den tiden var veldig lang. Da sto tiden stille. Livet kan jo snu når som helst. Derfor er det så viktig å bruke tiden godt, mens man fortsatt er oppgående og frisk.

Livet kan jo snu når som helst. Derfor er det så viktig å bruke tiden godt, mens man fortsatt er oppgående og frisk.

Fantomet er 300 år

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Selvsagt, men jeg har blitt relativt mer stødig på egne styrker og svakheter med årene.

– Har du noen tidstyver?

– Ja, når jeg er på unyttige møter med folk som er dårlig forberedt.

– Hvis du hadde hatt mer tid, hva ville du ha brukt den på?

– Opplevd mer. Jeg har riktignok opplevd veldig mye, men har liksom aldri vært bevisst på det. Vært mer til stede i nuet. Jeg har jo reist hele Europa rundt, og hastet fra flyplass til flyplass. I stedet kunne jeg brukt et par timer ekstra på hvert sted. Vært mer bevisst på kulturen og det landet jeg faktisk var i.

– Tror du på Gud?

– Nei.

– Og et liv etter døden?

– Nei. Jeg tenkte aldri på døden da jeg var ung, ei heller nå. Jeg har jo lest Fantomet som er udødelig. Han er nå snart 300 år gammel. Like sprek med sin Sara Palmer.

– Har du noen gang følt på at nå orker jeg ikke mer?

– Nei. De håpløse øyeblikkene går heldigvis fort over. Jeg er veldig løsningsorientert, og greier alltid å omstille meg – greier å si fanken heller. Det ble som det ble. Hva gjør vi videre? Jeg neddiskonterer veldig raskt.

– Du har vært en leder med suksess. Hva er årsaken?

– Jeg har jobbet med flinke folk. Aldri vært redd for å ansette mennesker som er dyktigere enn meg selv. Så er jeg alltid godt forberedt. Tar ingenting på hælen. Ei heller privat. Jeg er veldig strukturert. Lager jeg mat, vasker jeg opp underveis. Så har jeg lært en ting: å forholde meg til folk slik de er, og navigere etter det. Jeg prøvde å forandre min far i 40 år. Det gikk ikke. Ser jeg på lederne mine, prøver jeg alltid å fokusere på det som er positiv ved hver og en av dem, enn å endre på dem. Det blir for negativt. Negativitet fører ingen steder. Man må være positiv.

– Har du forsøkt å forandre deg selv?

– Ja, men igjen – det gikk ikke med fatteren, og går ikke med meg heller. Jeg kunne kanskje vært litt mer omtenksom, for i jobben her er jeg nok mest opptatt av “den neste bakken”. Jeg håper jo likevel at jeg får med meg hva som skjer rundt meg, slik at jeg ikke blir oppfattet som han “psykopaten” der ute i Asker – ha, ha. Jeg er for øvrig helt enig med Petter Stordalen – mandager er den beste dagen.↔