Flink pike med herreklokke

– Tid gir meg mulighet til å påvirke samfunnet. Pareto Bank er med på å utvikle norsk næringsliv fordi vi kan bestemme hvor kapitalen går. Vi setter på mange måter spor for fremtiden, og som leder av banken har jeg makt til å påvirke ulike beslutninger og prosesser.

– Er tid penger?

– Ja, fordi tiden har en pris.

Holder økonomien i gang

Tiril Haug Villum har gjennom flere år vært på Kapitals liste over Norges mektigste kvinner. Villum har jobbet i Pareto Bank siden oppstarten, og tok over roret som administrerende direktør i 2010. Hun var også med på oppstarten av Privatbanken, og har jobbet flere år som finansdirektør i SEB, samt i ABB.

– Hvordan er det i bank for tiden?

– Ganske intenst. Vi har 13,5 milliarder kroner i lån til mellomstore bedrifter. Vi har tett dialog med kundene og god oversikt over porteføljen. Likevel vet vi ikke hva som ligger foran oss. Banker har en viktig samfunnsrolle. Vi er et instrument for å holde økonomien i gang. Derfor blir det for banalt når noen sier at vi bare jobber med penger. Privat risikokapital er helt avgjørende når det gjelder å skape arbeidsplassene som alle politikere snakker om. Gjennom å låne ut penger til levedyktige bedrifter bidrar banken til innovasjon, utvikling og vekst. Alle kan ikke jobbe i staten.

– Er det nervøs stemning i bankverdenen?

– Det er en forbausende ro, noe som skyldes at både banksystemet og kundene er opptatt av å søke normalitet. Ingen ønsker å forsterke noe som kan bli verre enn hva det trenger å være. Vi gir fortsatt kreditter, men aktivt nysalg prioriteres ikke.

– Tror du omverdenen forstår hvordan mange eiere nå sliter for å overleve og berge arbeidsplasser?

– Nei, det er forbausende liten kunnskap om den risikoen eiere faktisk tar. Ta våre aksjonærer. Nå har aksjekursen blitt betydelig redusert. Mange aksjonærer har et urealisert tap. Når så Finanstilsynet anmoder om ikke å betale utbytte, går de direkte inn og tar styringen. Bryter en uformell kontrakt mellom eier og bank. En handling jeg tenker er uheldig. Uforutsigbarhet er ikke bra for vår tilgang på kapital.

Positivt med sterke aksjonærer

Under ledelse av Villum har Pareto Bank gjennom flere år gått med solide overskudd. Banken hadde ingen direkte coronatap i første kvartal i år, men tok likevel en generell avsetning på 40,3 millioner kroner.

– Bruker du all tid på jobb?

– Nei, men det er en forskjell på det å være en del av ledergruppen og det å være lederen. Da er ansvaret og jobben til stede hele tiden. For å få hodet fritt for tanker praktiserer jeg yoga. Da eksisterer hverken tid, rom eller sted. Jeg bare er. Jeg har drevet med trening og dans hele livet. Jeg prøvedanset til og med på Operaen, og hadde jeg hatt kunstnerforeldre, ville jeg kanskje gått en helt annen vei. Mine foreldre var akademikere, og jeg var glad i skole.

– Har du behov for tid til deg selv?

– Ja, det er viktig for meg. Jeg er enebarn og preges litt av det. Å være litt alene gir meg frihetsfølelse. Jeg er også glad i stillhet. Glad i å gå. Går til jobb hver dag. Når jeg går, ferdes tankene fritt. Da kommer nye ideer, eller så løses vanskeligheter.

– Du er kjent for å være en dyktig leder, som klarer å håndtere sterke aksjonærer som Arne Fredly og Øystein Stray Spetalen.

– Det henger litt ihop. Har du folk rundt deg som stiller krav, får du brynt deg, utviklet deg, blir grundig og lærer mye. Å ha sterke eiere gir positiv energi, selv om det til tider kan være litt intenst. Det har forresten vært veldig gøy å bygge en bank fra null til 50 ansatte. Ikke minst å utvikle en sterk kultur og et fantastisk team. Det gir resultater. I fjor leverte vi 400 millioner kroner. Jeg hadde jo opprinnelig lyst til å arbeide i industrien, fordi jeg ønsket å skape noe konkret. Så etter siviløkonomstudiene begynte jeg i ABB.

– Hvordan var tiden i ABB?

– Der var det en litt spesiell kultur. Jeg jobbet mye med eldre menn og ingeniører og husker godt da jeg reiste med Gorm Gundersen og resten av konsernledelsen til USA. Da var jeg 23 år. Alle trodde at jeg var en slags sekretær, datter eller elskerinne da vi sjekket inn på flyplassen. Da jeg satt i møter verden rundt, som eneste kvinne, yngst og sa noe, var det slik: “Oj, se hun snakker.” Ha, ha. Det gikk veldig fint, fordi jeg har fått med meg en slags trygghet hjemmefra. Trygghet i det å gjøre en god jobb. Far var professor og lege, og mor fysio-kjemiker. Begge jobbet mye. Det gjorde nok at jeg klarte å håndtere en Almskog eller Gorm Gundersen. ABB var dessuten en upolitisk organisasjon, hvor fokuset var å gjøre en god innsats. Det tok jeg med til Pareto Bank. Jeg mener politikk og posisjonering bare er tull. Vi er sammen om å skape resultater, og det tror jeg er noe av årsaken til vår suksess. Hos oss er alles bidrag av betydning. Dessuten er vi opptatt av prosjektene og menneskene bak prosjektene.

Mor og leder

Villum er oppvokst i et rekkehus på Oppsal sørøst i Oslo, noe hun føler har gjort henne litt mer åpen til sinns.

– Vi i Pareto Bank har kunder fra hele Østlandet. Jeg tenker at det å ha respekt for alle typer mennesker er veldig viktig. Vokser du opp på Oslo vest og aldri har vært forbi Sinsenkrysset, lever du i en snever verden. I banken har vi folk fra hele Norge med ulik legning og ulik etnisitet. Det gir tilleggsdimensjoner som skaper mer diskusjon og mer kreativitet. Og det gjør at vi ser livet fra litt andre vinkler. Vi er også relativt kjønnsbalanserte, med nesten 40 prosent kvinner. Vi leter etter flinke folk, og det er mange flinke kvinner. Utfordringen for oss at det ofte er veldig få kvinnelige søkere.

– Ser du mye på klokken?

– Nei, men jeg har en vakker klokke. Dette er en Rolex Explorer II som jeg fikk av mannen min da jeg fødte vårt første barn, og den er jeg veldig glad i og bruker hver dag. Så jeg går med herreklokke. Dette er også den eneste klokken jeg har.

– Har du kontroll over din egen tid?

– Det som har vært litt spesielt med denne nedstengingen, er at jeg på en måte har tatt tiden litt tilbake. Fått en annen ro, og satt ting i et større perspektiv. Hva er viktig, hva er mindre viktig. Blitt flinkere til å prioritere og sette pris på de hverdagslige tingene.

– Er du stresset på tid?

– Nei, det er jeg ikke, men jeg prioriterer jobb og familie. Så det er ikke mye tid til noe annet.

– Har du hatt øyeblikk hvor tiden har stått stille?

– Jeg har vært heldig og ikke hatt de store krisene i livet. Min mann har hatt flere hjernerystelser, og da har vi stoppet litt opp. Satt mer pris på det vi har i livet. Jeg har også to barn. Min datter på 15 år hadde det vanskelig på barneskolen. Man ønsker jo at barna skal ha det godt, og bli behandlet ordentlig. Da er man veldig sårbar som mor og kanskje spesielt i en lederposisjon. Jeg jobber jo mye, og har følt på at jeg ikke har strukket helt til. Det har jeg grått litt for, må jeg innrømme.

– Er det vanskelig både å være toppleder og mor ved at man kommer mer i tidsklemma enn det menn kanskje gjør?

– Du blir trukket i alle retninger både på jobb og på hjemmebane. Jeg har en helt fantastisk mann, som har støttet mine valg og min karrierevei. Han backer meg hver eneste dag, og tar en aktiv del i familielivet vårt. Jeg hadde ikke klart meg uten ham. Han er også min beste venn. Morsrollen gir meg også en verdifull innsikt som gjør at jeg som leder kanskje vurderer ting på en annen måte.

Tviler ikke på seg selv

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Motsatt. Jeg er alltid presis. Kommer nesten litt før tiden.

– Blir du irritert hvis andre kommer for sent til deg?

– Ja, for jeg tenker det er respektløst overfor andres tid. Men jeg prøver å være litt “large” på det.

– Planlegger du mye?

– Jeg er ganske strukturert i mitt lederskap. Prøver å drive prosesser fremover. Det krever en form for planlegging. Det er en viktig oppgave jeg har – å bidra til kontinuerlig utvikling.

– Sløser du med tid?

– Ja, innimellom har jeg godt av å sløse litt med tid. Jeg er jo ganske strukturert og pliktoppfyllende. Flink pike.

– Det er få kvinnelige aksjonærer og eiere i samfunnet.

– Ja, Pareto Bank har 517 kunder. Kun en håndfull av dem er kvinner. Vi er nok fortsatt preget av tradisjonell rollefordeling. I de fleste familier er det mannen som tjener mest og gjør såkalt karriere. Jeg ser jo på de jeg studerte sammen med. Det er like mange flinke kvinner som menn, men noen av kvinnene har blitt hjemme, ingen av mennene. Ikke til forkleinelse, men vi faller inn i gamle mønstre.

– Har din suksess hatt en pris?

– Det har ikke vært et offer. Da jeg fylte femti, holdt min datter en nydelig, spontan tale hvor hun sa at jeg var et forbilde. Det hadde jeg aldri trodd.

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Egentlig ikke. Jeg er litt stillferdig, men bestemt og besluttsom. Jeg bruker tid på å beslutte, men når jeg først beslutter, er det godt forankret og gjennomtenkt. Noen ganger lønner det seg å bruke litt tid for ting skal modnes. Også hos de andre som er involvert, som kanskje ikke er kommet like langt i tankeprosessen. Jeg har dessuten fullt av fagfolk rundt meg som jeg lytter til, og jeg har valgt en involverende lederstil. Jeg oppfattes nok som litt streng, men det å være leder er ingen popularitetskonkurranse.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg ser alltid fremover. Å bruke tid på fortiden, og tenke på at jeg skulle gjort det eller det, blir veldig komplisert og utmattende.

– Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

– Nei. Det har noe med min oppdragelse å gjøre. Denne arbeidsomme verdien. Vi jobber. Besteforeldrene mine jobbet. Mor og far jobbet. Det er en glede. Så mener jeg at det å ha en grunnleggende positiv innstilling er en form for stamina eller utholdenhet. Det er også min forsvarsmekanisme. I situasjoner som er utfordrende og når livet er krevende, prøver jeg alltid å tenke at det kommer noe bra ut av det. Snu utfordringer til noe positivt. Det er alltid noe å lære.

– Har du noen urealisert drøm?

– Nei, jeg har det veldig bra der jeg er.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Jeg går mye tilbake til oppveksten min. Jeg lærte av mine foreldre at det gode i livet er å gjøre sitt beste. Det sitter langt inni ryggmargen min. En stor aksjonær ga meg et ordtak som jeg tok til mitt bryst: “Shoot for the moon and you will land among the stars.” ↔