Denne artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 22/2019
Nestekjærlighetsbudet fra Tredje Mosebok:
“Du skal elske din neste som deg selv” finnes i forskjellige varianter og omskrivningen i de fleste verdensreligioner og etikksystemer. Det kalles også “Gjengjeldelsesprinsippet” og betegnes ofte “Den gylne regel”.
Det hevdes gjerne at Den gylne regel har en såpass universell karakter at den nærmest kan sies å være et karakteristikum for mennesket som sådant. Enkelte hjerneforskere mener til og med å ha funnet nevrobiologiske “bevis” for at Den gylne regel er “preget” i de deler av hjernen som ikke har forandret seg særlig mye siden urtiden, og at denne naturgitte omtanke for våre medmennesker har vært en forutsetning for at nettopp vår art, dvs. Homo Sapiens – det kloke menneske – har kunnet overleve. Riktignok bekostning av minst 20 andre arter av menneskeheten på Homo som mer eller mindre “påtvunget” har forsvunnet i løpet av de siste 2 millioner år.
Problemer med Den gylne regel
Dessverre er Den gylne regel ikke så universell eller så velegnet til å styre medmenneskelige forhold på godt og fredelig vis som den ved første øyekast kan synes, hverken på individ- eller nasjonsnivå. Dette har bekymret tenkere/filosofer/teologer i hundrevis av år, og nå for tiden synes bekymringene mer aktuelle enn på lenge.
Det er fire hovedproblemer med Den gylne regel slik den er utformet i de vanligste varianter (jfr.tabel):
– Aktiv eller passiv? Den gylne regel er i de forskjellige religioner enten aktiv eller passiv. Er regelen aktiv, skal du aktivt hjelpe Din neste eller Andre. Er regelen passiv, er det nok at du avholder deg fra å gjøre Din neste (eller evnt. Andre) vondt. Det ligger dermed an til tolkningsproblemer.
– Forbehold. For de fleste religionene er det “nok” at du begrenser din godhet til Din neste (kristendommen), eller Din bror (islam). Det kan synes som spissfindighet å tolke neste, nabo og bror som særlig mer begrenset enn Andre (hindusimen), men det er dessverre liten tvil om at disse begrensninger har muliggjort “etisk forsvar” for ugjerninger av alle slag, inkludert vold, terrorisme og krigshandlinger.
– Dårlig egnet for individ. De aktive variantene av Den gylne regel ser tilsynelatende ut som utmerkede leveregler for hvordan du skal oppføre deg mot andre mennesker. “Feil”, sier mange psykologer og filosofer. Det som passer bra for deg, passer ikke nødvendigvis særlig godt for andre; ja, det kan være direkte negativt. Jfr. Shaw-sitatet. De som har jobbet med å få grupper og organisasjoner i det private og offentlige til å virke bedre, har erfart det.
– Utilstrekkelig for samfunnets behov. Den gylne regel omfatter ikke alle de “ofre” som det moderne samfunn krever og som går utover det gjensidige gi-og-ta mellom individer. Det kreves i realiteten et “offer” til ukjente individer eller til hele befolkningsgrupper, og sågar i noen grad til andre lands befolkninger, kanalisert via den offentlige forvaltning og andre institusjoner.
Ikke gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Deres smak kan være annerledes.George Bernhard Shaw (1856-1950)
Skattebetaling er et slikt “offer”. Det representerer et slags ulikhetsprinsipp – vesensforskjellig fra religionenes gi-og-ta. Skattesystemene tilsier jo som regel at noen gir mer til glede for andre som gir mindre. En bevisst positiv holdning til denne typer offer er mer krevende for individene enn Den gylne regels gjensidighetsprinsipp.
Platina-regelen
Den østerriksk-britiske filosofen sin Karl Raimund Popper (1902-1994) regnes som en av 1900-tallets viktigste tenkere. I bind to av sitt store verk The Open Society and Its Enemies, formulerte Poppe en forbedret variant av Den gylne regel, som ofte kalles Platinaregelen: “Så sant det er mulig, så gjør mot andre det de ønsker at du skal gjøre mot dem.” Den er jo et direkte “svar” på bl.a. George Bernhards Shaws kritikk av Den gylne regel, og er på sett og vis hovedideen bak mange av de “løsninger” som predikes av de som driver profesjonelt med å løse konflikter og å skape et bedre samarbeidsklima i bedrifter og andre organisasjoner.
Skulle man komplettere Popper for å imøtekomme også de som kritiserer Den gylne regel ut fra et samfunnsstyringsperspektiv, så kunne vel Platinaregelen omformes til omtrent følgende velferdsstatsvariant: “Så sant det er mulig, så gjør mot andre det de ønsker at du skal gjøre mot dem, hjelp de svake uten å be om gjengjeld og betal din skatt med glede.”
