Hunden, katten, pandemien og personligheten

Under pandemien har det blitt registrert 10% flere hunder og nærmere 20% flere katter enn “normalt” for en tilsvarende periode. Mange har funnet stor trøst i de firbente.

Dette fremgår av en mengde innlegg i aviser og på nettet, og er dokumentert gjennom flere vitenskapelige undersøkelser, f.eks. kilde 1), der hele 60% oppgir at kjæledyrene har hatt svært positiv betydning for sinnstilstanden deres under pandemien.

Samtidig advares det om problemer for kjæledyrene når bruken av hjemmekontoret og dermed nærheten til eieren blir drastisk redusert.

Vi håper og tror at de aller fleste er klar over problemet og gjør sitt beste for å avhjelpe det. Også av hensyn til seg selv, naturligvis.

Like intelligente, men vesensforskjellige

Forteller forresten kjæledyret noe om eierens personlighet?

Før vi svarer på det spørsmålet, må vi innom noen relevante fakta om de viktigste kjæledyrene, nemlig hunden og katten.

Det er bred enighet om at tamhunden nedstammer fra den grå ulven (Canus lupus), og at den ble temmet i forbindelse med innføringen av jordbruket for ca. 12.000 år siden. (Noen kilder mener den ble brukt til jakt allerede for 30.000 år siden.)

I tusener av år var hundene i størrelse og utseende ganske nær ulvens. Men for 3–4.000 år siden begynte menneskene med selektiv hundeavl for å få frem raser tilpasset spesialbehov. I dag finnes det over 550 millioner hunder i verden, fordelt på en lang rekke hunderaser som kan være så forskjellige som chihuahua med en typisk vekt på 2 kg og sanktbernhardshunder på 80 kg eller mer.

Fra 2 til 80 kg: Hundeeiere velger ikke sjelden hund etter hvilken rase som best reflekterer den personen de ønsker å være. I motsetning til kattene, har hundene vært underkastet et langvarig avlsarbeid for å frembringe raser tilpasset menneskenes spesialbehov. Her en chihuahua på 2 kg og en grand danois på 80. Foto: Shutterstock

Huskatten nedstammer fra forskjellige underarter av den afrikanske villkatten (Felis silvestris). Man antar at den knyttet seg til mennesket for ca. 10.000 år siden. Bemerk ordbruken her: Mens hunden ble temmet av mennesket, var det katten selv som valgte å knytte seg til oss. Og selv om det finnes mer enn 650 millioner huskatter i verden, regner mange at katten fremdeles er såpass vill og uavhengig at den selv i dag ikke kan regnes som et virkelig husdyr.

Ettersom katten, selv om den er like intelligent, ikke lar seg temme i den grad en hund kan, har avlsarbeid med katter historisk sett vært mindre aktuelt. Riktignok har vi i dag en lang rekke forskjellige katteraser, men de adskiller seg svært lite fra hveran­dre sammenlignet med de forskjellige hunderasene. Avl for å fremelske bestemte egenskaper ved kattepelsen for kos og utseende oppsto i Europa på 1800-tallet. Da ble også begrepet rasekatt innført.

Hunden, katten og mennesket

Det er flere årsaker til at hunden og katten er tilknyttet mennesket på så forskjellig måte. Hundens stamfar ulven er et utpreget sosialt dyr. Ulvene holder sammen, både som (familie)flokk og par. Ja, ulven regnes for å være det pattedyret som er aller mest trofast i parforhold (vesentlig mer trofast enn mennesket).

Hundene har bevart mange av ulvens sosiale instinkter, og har funnet seg så godt til rette sammen med mennesket at man kan si at de har lært seg samliv med en helt fremmed art. Deres høye sosiale kompetanse gjør at de forstår og klarer å tilpasse seg menneskenes behov og forventninger. De kan binde seg til menneskeindivider med en livslang lojalitet, og kan lære seg menneskenes regler og delta i gruppeaktiviteter sammen med dem.

Med katter er det annerledes. De er utpregede einstøinger, som trolig selv fant ut at det var praktisk å holde seg nær menneskene der det var rikelig tilgang på kattenes favorittbyttedyr: mus og rotter. Disse var på sin side tiltrukket av kornlagrene og avfallet til de første menneskene som drev jordbruk. Kattenes jakt på skadedyr visste naturligvis menneskene å verdsette.

Kattene opererer gjerne alene uavhengig av andre katter, og de binder seg ikke til mennesker på samme måte som hunder. Men de har flere trekk vi mennesker kan kjenne oss igjen i. Kattene hater fangenskap og elsker frihet. De vil kunne komme og gå som de vil, og de vil selv definere sitt domene (= eiendom) og er alltid rede til å forsvare det, og ungene sine.

At kattene gjerne vil bli kjælt med når det passer dem, er også en egenskap som tiltrekker mange av oss. Og kattepelsen er god å kose med og malingen god å høre på, noe forskerne mener har en beroligende virkning og er god terapi for oss mennesker.

Selvstendige og usosiale: Kattene er nyttige jegere. De mangler hundenes sosiale tilknytningsegenskaper, men er attraktive kjæledyr allikevel. Her et eksemplar av rasen norsk skogkatt; praktfullt utseende og med utmerket gemytt. Men ikke forsøk å gå tur med den i bånd! Foto: Shutterstock

Kjæledyret og eieren

Forskerne (kilde 2.) har studert personligheten til “kattemennesker” og “hundemennesker” ut fra den såkalte Femfaktormodellen.

De fant ut at katteeierne scoret høyere på Ekstraversjon og Åpenhet enn hundeeierne, som til gjengjeld scoret høyere på Medmenneskelighet og Følelsesmessig stabilitet. På Planmessighetskriteriene scoret hunde- og katteeierne likt. Med andre ord: Forskerne fant ut at hundeeiere er mer omsorgs­fulle og følelsesmessig stabile enn katteeiere, som til gjengjeld er mer aktive og nysgjerrige.

Dette stemmer ganske bra med at det i USA er flere næringslivsledere, IT-folk og sykepleiere som har hund enn katt, mens det er flere eiendomsmeglere og folk med lang universitetsutdannelse (særlig leger) som har katt.

Atter andre undersøkelser mer enn antyder at hundeeiere har en tilbøyelighet til å skaffe seg en hund de håper kan forsterke personlighetsegenskaper de gjerne vil fremheve ved seg selv. En mann som vil fremstå som tøff, velger nok ikke en chihuahua.

En advarsel til slutt: Hvis du vil utfordre det umulige, så forsøk å gå tur med en katt i bånd. 

Kilder:

1) Heather Clements m.fl.: “Companion Animal Type and Level of Engagement Matter: Loneliness and Well-Being during the Covid-19 Pandemic”. Animals. August 2021.

2) G.M. Reevy og Mikel M. Delgado/California State University og UCLA: “Are Emotionally Attached Companion Animal Caregivers Conscientious and Neurotic?” Journal of Applied Welfare Science, 2014.

3) Den store kjæledyrundersøkelsen 2021. Musti.