Sladderen er dessuten en svært effektiv og billig form for straff som koster lite og benyttes i alle samfunn både før og nå. Latterliggjøring og sosial utstøtelse biter og kan bringe normovertredere over på den rette vei. Mer om dette i kildene 8) og 11).
For den interesserte anbefales følgende kilder:
1) Terence Cruz, Daniel Ballet m.fl./Universiteter i Tyskland, Nederland, Danmark og Kina: Gossip and reputation in everyday life. Philosophical Transactions. 2021.
2) Francis McAndrew m.fl./Knox College: “Who Do We Tell and Whom Do We Tell On?” Journal of Applied Social Psychology. 2007.
3) Junhui Wu m.fl./Universiteter i Kina, Canada, Nederland: Honesty and dishonesty in gossip strategies. Philosophical Transactions. 2021.
4) Tore Ellingsen, Magnus Johannesson/Stockholm Universitet: “Anticipated Verbal Feedback Induces Altruistic Behaviour”. SSE/EFI Working Paper Series. 2007.
5) Miguel Fonseca, Kim Peters/University of Exeter: Is it costly to deceive? Philosophical Transactions. 2021.
6) Martina Testori m.fl./University of Amsterdam: “Gossip promotes cooperation only when it is pro-socially motivated”. Nature Scientific Reports. 2022.
7) Robin Dunbar/University of Oxford: “Gossip in Evolutionary Perspective”. Review of General Psychology. 2004.
8) Francesco Guala/University of Milan: Reciprocity: Weak or strong? What punishment experiments do (and do not) demonstrate. Cambridge University Press. 2012.
9) Walter Block: Defending the Undefendable. 1976, 1991 og 2008.
10) Kim Peters, Miguel A. Fonseca/University of Exeter: “Truth, Lies and Gossip”. Psychological Science. 2020.
11) Matthew Feinberg m.fl./University of California, Berkeley: “Gossip as an effective and low-cost form of punishment”. Behavioural and Brain Sciences. 2012.
Hvem sladrer hvor?
“Alle” sladrer. Eller i alle fall omtrent 75 prosent av oss. Men husk: Med forskernes definisjon av ordet er det bare 4–5 prosent av sladderen som er ondsinnet og negativ.
Sladring er omtrent likt fordelt på menn og kvinner. Dette på tross av at “gossip”, det engelske ordet for sladder, stammer fra “god-sibb”, som opprinnelig gjaldt en kvinne som sto en nybakt mor svært nær. Men på 1500-tallet ser betegnelsen ut til å ha utviklet seg fra noe som gjaldt et svært nært kvinnelig vennskap, til unyttig småprat mellom kvinner. Og siden til å omfatte menn også.
Når det gjelder det norske “sladder”, stammer ordet fra tysk “sladdern” som betyr småprat eller pludring. Det er ingen klar “kvinnelig” opprinnelse eller utvikling med “sladder” som med “gossip”.
I dag er det særlig mye sladder på jobben. Mange er kjent med uttrykket KMM – Kos Med Misnøye. Typiske KMM-utsagn er “det går aldri bra”, “ledelsen har beslutningsvegring”, “hun bør ikke forfremmes”, “han kommer alltid for sent”, “det er alltid for varmt her” og “maten i kantina er for fet”.
KMM kan vanskeliggjøre eller umuliggjøre gjennomføring av legitime beslutninger og endringer i virksomheter, og være skadelig for enkeltpersoner og deres trivsel og karriere. Dessuten stjeler ryktespredning verdifull tid, kan bidra til klikkdannelse og gruppemotsetninger, og kan føre til at gode ansatte forlater virksomheten på grunn av dårlig arbeidsmiljø.
Men sladder på jobben kan også ha positive sider. Den kan bygge gode sosiale nettverk, styrke enkeltindividers posisjon, og gi verdifull lærdom om hva som er akseptabel oppførsel og handlemåte, og gi mulighet til å forbedre seg uten reprimande fra overordnet.
Utpressing bedre enn ryktespredning?
Etter straffeloven § 330 er det ulovlig å drive med utpressing, herunder ved å søke å skaffe seg vinning ved å true med å sette frem en skadelig form for opplysning om en annen.
I sin oppsiktsvekkende bok Defending the Undefendable (kilde 9) argumenterer filosofen og økonomiteoretikeren Walter Block for at utpressing i mange henseende er bedre enn ryktespredning.
Han hevder: “Ryktesprederen er mye verre enn utpresseren, for utpresseren har i det minste gitt offeret en sjanse til å unngå at ryktet spres, mens ryktesprederen sprer ryktet uten varsel. Offeret får en mulighet til å komme seg ut av situasjonen med gevinst hvis pengene som utpresseren krever er mindre verdt enn skaden ryktespredningen vil påføre offeret.”
Det er bare én ting i verden som er verre enn at folk prater om deg, og det er at folk ikke prater om deg. Oscar Wilde i The Picture of Dorian Gray
Som eksempler på “temaer” som kan være aktuelle for denne problemstillingen, nevner Block utroskap, seksuell legning, gamle synder og sonet straff i fortiden; alt helt legitime ting, men som kanskje offeret ikke ønsker skal bli kjent. Her mener han at utpresseren faktisk er mer moralsk enn den “vanlige” ryktesprederen.
Når det gjelder ulovlige aktiviteter som for eksempel skattesnyteri, underslag og tyveri, påpeker Block at faren for å bli utsatt for utpressing kan ha preventiv virkning.
Endelig nevner Block at utpressing kan ha helt andre former, eksempelvis av typen: “Hvis ikke Rema 1000 setter ned matvareprisene med 10 prosent, vil vi sørge for at alle våre medlemmer boikotter forretningene.”
Overveier du å deale med en utpresser? Da må du være trygg på at han holder det han lover. Du kan jo true ham med å sladre om det hvis han er uærlig.