– I stedet for å være en aktør som bidrar til utvikling og tilrettelegging er saksbehandlingen i Brønnøysundregistrene blitt en flaskehals. Dessverre virker det som om bevilgende myndigheter ikke har forstått hvilken viktig rolle Brønnøysundregistrene spiller for næringslivet, sier CEO og daglig leder Geir-Arne Mathisen i Økoråd Gruppen.
Selv de enkleste ting, som egentlig burde vært ordnet opp i på minutter, kan ifølge Mathisen ta dager og uker. Han mener at Brønnøysundregistrene er usedvanlig lite tilpasset næringslivets behov for å kunne gjøre raske endringer.
– Slik det er i dag, tar det fort over to uker å få registrert et nytt selskap selv når vi sender inn endringsmeldingene elektronisk. Skal man hjelpe til med etablering av et selskap hvor en av eierne ikke er norsk statsborger, så er det en enda mer omstendelig prosess. Disse problemene har vedvart over tid, og for oss virker det som om behandlingstiden er enda lenger nå enn hva som var tilfelle for et år siden.
Oppretter fiktive selskaper
Og skulle man være så uheldig at det blir oppdaget en liten feil i de elektroniske endringsmeldingene så risikerer man – ifølge Mathisen – å havne bakerst i køen igjen.
– Det er definitivt vårt ansvar å gjøre disse registreringene korrekt, men det må da kunne være mulig at saksbehandleren i Brønnøysund tar en telefon til oss slik at feilene kan bli rettet opp der og da. For oss er det veldig frustrerende å måtte starte opp fra begynnelsen av selv om feilen vi har gjort er helt marginal.
Økoråd Gruppens 11 kontorer oppretter nå fiktive selskaper for å kunne betjene kundene og næringslivet raskere når det er behov for å få rask tilgang til et selskap. Dette for å unngå å havne i køen i Brønnøysund.
– Det er nesten blitt en egen business dette her. Disse selskapene kan selges videre, og for mange er dette billigere og ikke minst raskere enn å opprette et selskap i egen regi. 30.000 kroner må betales inn i aksjekapital, og det eneste man trenger å gjøre, er å endre navn på selskapet før det er oppe og står, sier Geir-Arne Mathisen.
Regnskap Norge har ved flere anledninger tatt opp med både Brønnøysundregistrene og Næringsdepartementet utfordringene regnskapsbransjen har med den lange behandlingstiden i Brønnøysund.
– Vi opplever at Brønnøysundregistrene i utgangspunktet gjør en god jobb og er både moderne og serviceinnstilt i møte med næringslivets behov, og at hovedproblemet først og fremst er at de mangler ressurser. Vi har derfor ved flere anledninger oppfordret regjeringen til å prioritere mer ressurser til Brønnøysundregistrene, og da at det må skje i statsbudsjettet gjennom økt bevilgning. Svaret er dessverre at dette foreløpig ikke har skjedd, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Færre saksbehandlere
Ifølge avdelingsdirektør i registerforvaltning hos Brønnøysundregistrene, Lise A. Dahl Karlsen, har det over tid blitt færre saksbehandlere i Brønnøysund.
– Mange har gått av med pensjon eller sluttet. Stram økonomi og forventningen om fremtidig redusert behov for saksbehandlerressurser har gjort at vi i en lengre periode har hatt en restriktiv tilsettingspolitikk. I forslag til statsbudsjettet for 2023 er Brønnøysundregistrene gitt et økt handlingsrom knyttet til informasjonssikkerhet, drift og forvaltning.
Dahl Karlsen bekrefter at det i dag er to ukers behandlingstid på nyregistrering av aksjeselskaper.
– Hovedårsaken til den lange saksbehandlingstiden er reduksjonen i antall ansatte og høyere fravær enn forventet. Vi har nylig ansatt flere saksbehandlere og satt i gang flere tiltak, både kortsiktige og langsiktige. Vi foretar løpende en vurdering av hvordan vi sikrer en mest mulig effektiv produksjon gjennom intern organisering og oppgaveløsning, slik at vi evner å løse dagens krav og de endringer en står foran på en best mulig måte, sier hun.
