Gjestekommentar: Per-Ole Hegdahl, Head of Tax i Danske Bank
Formuesskattens uheldige sider er mange. Ikke bare er det en særskatt som kun treffer virksomhetseiere som er bosatt i Norge og derfor bidrar til konkurransevridninger. I tillegg må skatten betales uavhengig av om skattebetaler har sammenfallende inntekter eller gevinster. På toppen av det hele så svekkes virksomhetenes egenkapital ved at eierne ofte må ta penger ut av virksomhetene for å betale både formuesskatt og dermed også utbytteskatt.
Det er bred politisk enighet om at skatt skal betales etter evne. Det betyr at de med høyest inntekt og høyest formue skal betale mest skatt. De fleste av oss er imidlertid vanlige folk med egen bolig og huslån. Vi merker lite til formuesskatten. Dette skyldes at verdsettelsesrabatten på egen bolig er betydelig (75 prosent) samtidig som gjeldsforpliktelsene våre kommer til fradrag krone for krone. Det medfører at nettoformuen blir null eller negativ for flertallet av nordmenn.
Ostehøvelprinsippet
Sett fra vanlige folks økonomiske situasjon er det derfor lett å applaudere økninger i formuesskatten. Den treffer jo ikke oss. Når vanlige folk blir pensjonister og har null gjeld, derimot, ja, da får “pipa en annen lyd”. Da oppleves det som at staten enten “stjeler” eller straffer oss for å ha spinket og spart, fremfor å ha forbrukt det meste til fest og moro.
Jeg er ikke virksomhetseier. Ikke er jeg tøff nok, og ikke er jeg tilstrekkelig risikovillig til å satse hus og sparepenger på det som kan være en god forretningsidé. Ære være de som gjør det, og som på denne måten skaper inntekter og arbeidsplasser som gir betydelige skatteinntekter til fellesskapet.
For skattebetalere som har netto formue som overstiger bunnfradraget på 1,7 millioner kroner, må formuesskatten betales hvert år. Dette uavhengig av om formuen øker eller synker i verdi, eller om formuen gir inntekter eller gevinster. På mange måter kan man si at formuesskatten fungerer omtrent som en ostehøvel, som høvler og høvler til det bare er en liten formue igjen. Og denne mindre formuen er det liten grunn til å beskatte gjennom arveavgift. Da har jo myndighetene indirekte oppnådd det samme allerede.
Neppe arveavgift
Ifølge finanspressen har 79 rikinger med mer enn 100 millioner kroner i formue flyttet fra Norge, høyst sannsynlig for blant annet å slippe formuesskatt. Det er grunn til å tro at antallet skatteflyktninger vil øke i tiden fremover. Høy formuesskatt som spiser av formuen, sammen med antallet skatteflyktninger, vil gjøre det mindre aktuelt å gjeninnføre arveavgiften. Et stortingsflertall vil neppe innføre et komplisert og omfattende arveavgiftsregelverk som kun gir et marginalt proveny.
Slik jeg ser det, bør hverken arveavgiften gjeninnføres eller formuesskatten økes. En idé som derimot bør utredes nå, er hvorvidt formuesskatten heller bør betales av virksomhetene, og ikke av eierne. På denne måten kan vi sikre at både personer som er skattemessig bosatt i Norge og utenlandsboende aksjeeiere likebehandles, samt at norske virksomhetseiere ikke tvinges til å ta ut utbytter for å dekke formuesskatten og i tillegg måtte betale utbytteskatt.
