Vekstprognosene for regnskapsbransjen ligger på rundt 4 prosent for 2023. Skal regnskapsbyråene få en stor nok andel av denne kaken, så mener ECIT-sjefen at konsolideringsaktiviteten må opp.
– Et av de store spørsmålene er hvor mye av den samlede regnskapsomsetningen som vil gå direkte til de store systemleverandørene som for eksempel Microsoft og Visma. Vi i regnskapsindustrien må konsolidere oss mer. Slik markedet er nå, er det kun de store teknologileverandørene som er vinnerne. Regnskapsselskapene bør slå seg sammen slik som revisjonsindustrien har gjort, sier Lauring.
Lauring mener at det bør være 3–4 store norske aktører som konkurrerer på den internasjonale arenaen.
– Internasjonalisering vil være med på å drive bransjen i riktig retning, og vi må også drive utstrakt teknologiutvikling. Fremover kommer det til å bli enda mer viktig å bygge kompetanse basert på en analyse av kundedata på tvers, hvilket vi kommer til å se innenfor en rekke bransjer.
Høy vekst
I løpet av de tre første kvartalene i fjor omsatte ECIT for 2,1 milliarder kroner, mens EBITDA-resultatet endte på 283 millioner kroner. Det innebærer en omsetningsvekst på 22 prosent og en resultatvekst på 25 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. ECIT ligger dermed an til totalomsetning på knappe 3 milliarder kroner i 2022.
– Vi holder kursen og greier også å løfte marginene en liten smule, sier Peter Lauring.
Drøye ni prosent av veksten de tre første kvartalene i fjor var organisk, mens resten skyldtes oppkjøp.
– Selskaper med en totalomsetning på rett i underkant av 500 millioner kroner kom inn under ECIT-paraplyen i løpet av 2021, og de selskapene vi kjøper, opererer ofte med lavere marginer enn de vi har.
Et av de ferskeste oppkjøpene er det lille regnskapskontoret Progresso, med tilholdssted i Florø.
– Progresso er veldig lønnsomt og har ekstremt god kompetanse inn i fiskeindustrien.
Ifølge Lauring vil oppkjøpsaktiviteten sannsynligvis ligge omtrent på “normalnivået” på rundt 350 millioner kroner i 2023.
– Miksen vi ser etter er selskaper med høy kvalitet både innenfor regnskap og IT og etter hvert med en omsetning som er litt høyere enn i de selskapene vi har kjøpt opp tidligere, sier Lauring.
Børsnedtur
Midt under coronapandemien, i mai 2021, gikk ECIT på børs og er Norges eneste børsnoterte regnskapsaktør. 400 millioner kroner ble hentet i markedet gjennom utstedelse av nye aksjer og ytterligere 330 millioner kroner gjennom aksjesalg fra eksisterende aksjonærer. På emisjonskursen på åtte kroner ble selskapet priset til 2,6 milliarder kroner. Tre måneder senere var aksjekursen opp 37,5 prosent til 11 kroner, og ECIT hadde en børsverdi på 3,7 milliarder kroner på Euronext Growth. Aksjen falt imidlertid ned i 6 kroner i fjor sommer, og siden har kursen ligget på nivåer på mellom 6 og 7 kroner. I begynnelsen av mars lå den på temmelig nøyaktig 7 kroner, og ECIT var priset til rett i overkant av 2,4 milliarder kroner.
Digitaliseringstakten øker
Regnskapsindustrien er blitt mer og mer digitalisert i løpet av de seneste årene, og Lauring påpeker at ECIT er nødt til å være en del av den digitale utvikling hvis selskapet skal være en relevant samarbeidspartner for kundene både i dag og på sikt. Kundene har i stigende grad kombinerte behov i krysningspunktet mellom økonomistyring og IT.
– Utover regnskap jobber vi med to forretningsområder innenfor IT, service og digitalisering, i tillegg til at vi bygger vår egen softwareplattform. Samlet omsetter vår IT-virkomhet for knappe 1,5 milliarder kroner, og det er nesten på nivå med vår regnskapsomsetning, sier han.
I disse dager er ifølge Lauring inflasjon og kostnadsutvikling viktige styringsparametere for aktørene i regnskapsbransje.
– Det er logisk at inflasjon må påvirke våre priser ut til kundene, men for oss er det snakk om en balansert prisøkning. Vi er ennå ikke på nivå med de store teknologiselskapene, og vi forsøker å reagere fornuftig. Det lønner seg i det lange løp.
Utdannelseskvaliteten må opp
Lauring mener at samarbeid med bransjeorganisasjonen Regnskap Norge har utviklet seg i positiv retning det seneste året.
– Regnskapsbransjen har en grunnleggende utfordring i at den utdannelsen som kreves for å bli autorisert regnskapsfører i Norge, ikke er på nivå med den utdannelse mange av lederne har hos våre kunder.
Lauring er glad for at Regnskap Norge har satt utdannelse høyt på agendaen, men understreket at man ikke blir dyktigere av å skifte navn fra autorisert til statsautorisert regnskapsfører.
– Det holder ikke bare å endre navnet. Vi må også få opp kvaliteten på utdannelsen. Det ser ut til å komme gradvis, og det er ikke tvil om at økte kvalitetskrav til bransjen og våre ansatte er veldig positivt over tid, sier han.
