Garbergs liv som fotballrevisor startet da han begynte hos forløperen til BDO i Sandvika i Bærum i 1996. Stabæk hadde den gang ambisjoner om å bli notert på Oslo Børs.
– Jeg jobbet mye med dette prosjektet, og det kom så langt at det ble sendt søknad til Oslo Børs. Børsen var imidlertid usikker på om fotballbransjen var moden nok til å gå på børs, og de vendte til slutt tommelen ned. Hadde søknaden blitt sendt i dag, så hadde det nok blitt tommel opp og notering på Euronext Growth, sier Garberg.
Garberg selv har fotballbakgrunn fra Steinkjer og Sparbu, og han fikk noen kamper i 3. divisjon for Steinkjer før han ble skadet.
– Jeg sliter fortsatt litt med den skaden jeg pådro meg for snart 30 år siden, og kneet mitt skal snart opereres på nytt. Fotball er ikke bare sunt, men fryktelig moro. Jeg angrer definitivt ikke på at jeg satset på fotballen i mine yngre dager.
BDO-eventyret
Etter at fotballkarrieren var over, tok Garberg først en bachelor i økonomi og revisjon før han gikk løpet helt ut med en master i revisjon i 2001 på BI, som den gang lå i Sandvika.
– 2001 var året da vi gikk inn i BDO. Før vi gikk inn i BDO, var vi bare 35 personer. Nå er vi over 2.000 ansatte, og i 2022 var omsetningen kommet opp 2,7 milliarder kroner. Det er fortsatt en liten håndfull her av de 25 som har vært med i hele vekstperioden. Jeg er en av dem som har vært i BDO lengst, sier han.
Etter at Garberg hadde gjort seg ferdig med børsprosjektet til Stabæk, ble han engasjert i et utvalg i Fotballforbundet/Norsk Toppfotball som gikk under navnet “økonomisk fair play”.
– Vi var 12–13 stykker med i dette utvalget, og hovedoppgaven vår var å se på hvordan andre land forsøkte å få orden på fotballøkonomien. Vi så særlig mot tysk fotball, der klubbene hadde en svært ryddig økonomi også på den tiden.
Slik var det imidlertid ikke i Norge.
– Det var lite penger i norsk fotball på begynnelsen av 2000-tallet, og det var lite kontroll på økonomien. Vi fikk en ordning på banen der klubbene måtte sende inn egne økonomirapporter til forbundet. Dette ble satt i system i form av en FOS-score, der klubbene ble tildelt poeng basert på nøkkeltall. Vi måtte attestere på disse rapportene, og dette er noe jeg fortsatt holder på med, sier Garberg.
Ut fra FOS-scoren havner fotballklubbene enten i grønn, gul eller rød sone.
– Har ikke klubbene tilstrekkelig orden på økonomien, får man ikke kjøpe spillere, og de får en handlingsplan som følges opp. Greier man ikke å følge planen, kan det bli både bøter og poengtrekk, sier Garberg.
Tung portefølje
I dag har Garberg Stabæk, Vålerenga, Tromsø, Start, KFUM, Kristiansund, Ranheim, Grorud og en rekke andre mellomstore og små fotballklubber i revisjonsporteføljen.
– I tillegg er det flere andre klubber vi er økonomiske rådgivere for, og BDO er også inne på regnskapssiden i flere klubber der vi ikke står for revisjonen, sier han.
En av disse klubbene er Rosenborg, som Garberg har fulgt med siden han var på seriefinalen mot Lillestrøm på Lerkendal i 1985.
– Det var nærmere 30.000 tilskuere på Lerkendal den gangen, og stemningen var elektrisk da Trond Sollied scoret og avgjorde kampen midtveis i andre omgang. I dag sliter dessverre Rosenborg blytungt, og trener Kjetil Rekdal har det ikke godt. Nedrykk blir det imidlertid ikke. Det er jeg sikker på, sier Garberg.
BDO-revisoren er også økonomisk rådgiver for en rekke spillere.
– Navn får du ikke av meg, men det handler i stor grad om skatterådgivning til spillere som enten kommer til landet eller forlater landet. Spillerne har i dag veldig fokus på egen økonomi. Karrieren er kort, og det er viktig å forvalte pengene på en fornuftig måte. Vi driver imidlertid ikke med forvaltning. Der har spillerne andre rådgivere.
Ingen A4-jobb
Garberg flyttet tilbake til Trondheim i 2006, men han reiser mye og jobber i prinsippet over hele landet.
– Jeg jobber ikke bare med fotball, men fotball er utvilsomt en stor del av min jobbhverdag. Revisjon av fotballklubber er langt fra en A4-jobb, og det ligger en litt annen revisjonsfilosofi bak enn når vi reviderer en vanlig bedrift. Du bør helst være en innsider i bransjen og vite hvor de største risikofaktorene ligger.
Og den største risikofaktoren i både norsk og internasjonal fotball er utvilsomt inntektssiden.
– Inntektene til en fotballklubb er i stor grad avhengig av de sportslige resultatene. I England kan det få dramatiske økonomiske konsekvenser for en toppklubb hvis plassen i Champions League ryker. Det samme er tilfelle hvis en norsk klubb ikke kommer seg ut i Europa, og skulle man rykke ned en divisjon, blir inntektene fra medieavtalen kraftig redusert. Det er da det virkelig er viktig å ha en plan B, sier han.
Kostnadssiden er det ifølge Garberg lettere å ha kontroll på, selv om spillerlønningene har skutt kraftig i været hos enkelte av klubbene de seneste årene.
– Det er stor variasjon i spillerlønningene. Både i Molde og Bodø/Glimt har de steget mye, men det er også disse som har hatt størst sportslig suksess og som har best økonomi.
Mye følelser
BDO-revisoren påpeker at det også er veldig mye følelser i fotball.
– Fotballklubbene er ofte styrt av sterke sportslige ledere som har en lang fartstid i klubbene, og når det kommer investorer og næringslivsledere inn i styrene, kan det bli en kulturkollisjon av en annen verden.
Økonomisk blir det fort også en blåmandag når investorene trekker seg ut. Her hjemme har klubber som Lyn, Notodden og Hønefoss havnet i et skikkelig økonomisk uføre når investorene har trukket seg ut.
– I England er nok sårbarheten enda større. Hva vil skje med engelsk klubbfotball hvis investorene fra Midtøsten trekker seg ut? Er det noen som er klar til å ta over? Ja, det er nok det hvis det er de virkelig store klubbene det er snakk om, men er det en klubb som rykker ned fra Premier League, så er det langt fra sikkert, sier Garberg.
Suksess i Bodø og Molde
For norske klubber med ambisjoner mener fotballrevisoren at det er spesielt viktig å få frem egne talenter.
– Bodø/Glimt og Molde har vært veldig flinke her. Det å utvikle spillere og selge dem til utlandet er helt avgjørende. Det er her mye av inntektspotensialet ligger.
Bodø/Glimt er ifølge Garberg en foregangsklubb også med hensyn til bærekraft.
– Jeg er involvert i et bærekraftsprosjekt i Bodø som har fått navnet “Action Now”. Det handler om å øke kunnskapen hos befolkningen og det lokale næringslivet om FNs bærekraftmål. Glimt og næringslivet i Bodø tar sammen del i prosjekter og partnerskap som fører bedrifter og samfunn i en mer bærekraftig retning. Dette arbeidet synes jeg det er svært givende å være en del av, sier Arve Garberg.
