CSRD, EUs direktiv for bærekraft, er forventet å innlemmes i norsk lov med samme implementeringspunkt som EU. CSRD vil erstatte Non-Financial Reporting Directive, og med det nye bærekraftdirektivet vil rapporteringskravene være betydelig mer omfattende enn før. Ikke bare blir regelverket mer omfattende, det berører også langt flere virksomheter. Det forventes at nesten 50.000 virksomheter innenfor EU vil omfattes, sammenlignet med 11.000 som er rapporteringspliktige etter det nåværende direktivet.
– Det betyr at det allerede for regnskapsåret 2025 forventes at nesten 2.000 norske foretak og konsern vil være rapporteringspliktige etter EUs nye bærekraftdirektiv, sier direktør Tove Linn Bjørnå i Deloitte.
Det er tre størrelseskriterier som vil ligger til grunn for rapporteringsplikten, og de vil ikke bare gjelde børsnoterte selskaper.
– Foretaket må ha over 250 ansatte, en balanse på minst 160 millioner kroner og omsette for 320 millioner kroner. Er to av disse tre kriteriene oppfylt for et foretak eller konsern, vil man være rapporteringspliktig, sier Bjørnå.
Det vil da stilles krav til at virksomhetene rapporterer på både de positive og negative påvirkningene, risikoene og mulighetene virksomheten har på omgivelsene, både sosialt og miljømessig, og både gjennom egen aktivitet og indirekte gjennom verdikjeden.
Ikke bare for de store
– På grunn av vurderinger i verdikjeden forventer vi at et vesentlig større antall virksomheter, og da også mindre foretak, vil måtte gjennomføre en del av de vurderingene som kreves etter CSRD, sier Bjørnås direktør-kollega i Deloitte, Siri Christine Rosenblad.
Det betyr at bedriftene må kunne dokumentere og rapportere hvordan de selv påvirker omgivelsene og også hvordan bærekraftrelaterte forhold påvirker virksomheten finansielt. Det være seg til kunder, bankforbindelser investorer eller andre.
– Bedriftene må være åpen på hvilke retningslinjer og målsetninger man har. Hvilke tiltak man bør gjøre og hvilke tiltak man har planer om å gjennomføre, og man må rapportere på hele verdikjeden, sier Rosenblad.
Ifølge Bjørnå ser man allerede med «åpenhetsloven» at mindre selskaper som ikke direkte omfattes av loven, må dokumentere at aktsomhetsvurderinger er utført. Større virksomheter vil stille vurderings- og dokumentasjonskrav til leverandører om hvordan de sikrer oppfølging av sosiale forhold overfor sine underleverandører.
– For å være konkurransedyktig som underleverandør blir dermed disse reguleringene også noe små foretak må innrette seg etter, sier hun.
Får ikke finansiering
Deloitte har den seneste tiden bistått flere kunder som ikke treffes direkte av de regulatoriske kravene, men hvor kunden ber virksomheten dokumentere sine rutiner og aktsomhetsvurderinger utført mot leverandør, eller hvor investorer har bedt om verifisert miljødokumentasjon i form av et klimaregnskap.
– Enkelte virksomheter har også opplevd at banker avslår finansieringssøknader som følge av ESG-forhold, sier Siri Christine Rosenblad.
Tove Linn Bjørnå mener det vil være svært viktig å få belyst, også overfor mindre selskaper, at økte krav om rapportering på bærekraft er viktig å forstå og ikke minst hvor viktig det er å gjøre en vurdering av hvilke forventninger som settes til selskapene fremover av ulike interessenter.
– Det handler ikke bare om rapportering, men først og fremst om å sikre god virksomhetsstyring. Ansvarlighet i virksomhetens drift, og å forstå hvilken risiko og hvilke muligheter ulike bærekraftrelaterte faktorer har, blir nøkkelen til å sikre selskapets evne til fortsatt drift og bærekraftig vekst inn i et lavutslippssamfunn, sier hun.
Varierende modenhet
Det varierer veldig det Bjørnå og Rosenblad ser av modenhet på dette feltet blant Deloittes kunder.
– Ja, noen har jobbet med bærekraft i virksomhetsstyring og rapportering over lang tid. Særlig de virksomhetene som har jobbet med GRI og TCFD som rammeverk er på god vei, og har et godt grunnlag for de rapporteringskrav som kommer gjennom CSRD.
En virksomhet er likevel ifølge Bjørnå langt fra alene dersom begrep som klimarisikovurderinger, scope 1-, 2- og 3-utslipp og bærekraftrapportering er forholdsvis fremmed og et arbeid som ikke er påbegynt.
– Uavhengig av rapporteringskrav anbefaler vi å snarlig få gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse. Gjennom en slik analyse får man identifisert hvor man har størst påvirkning, og hvor de finansielle konsekvenser for selskapet er størst. Da kan man jobbe målrettet med tiltak for å sikre sin konkurranseposisjon og bærekraftig verdiskapning.
Det er imidlertid ikke bare kundene som vil få store utfordringer på grunn av EUs nye bærekraftdirektiv. Det samme gjelder i aller høyeste grad for revisjonsselskapene.
– Ja, dette stiller helt klart nye krav til oss som revisorer. For å lykkes med omstillingen må vi kunne ha tillit til bærekraftrapporteringen. Her vil revisor spille en nøkkelrolle og bidra til at rapporteringen skal oppnå samme kvalitet og kredibilitet som den finansielle rapporteringen.
Revisor må også ha kompetansen til å forstå de finansielle konsekvensene nye krav har for den enkelte virksomhet, og være en veileder og sparringpartner i nye regulatoriske krav.
– Vi er derfor glade og stolte over det samarbeidet de fem store revisjonsselskapene har gjennom Revisorforeningens akademi for bærekraftrapportering. Her forener vi krefter og kompetanse for å sikre at både næringslivet og revisorer får en god oversikt over rapporteringskravene, og at man får løftet bærekraft inn på arenaer hvor strategiske og finansielle beslutninger fattes, sier Siri Christine Rosenblad.
