Radar, med hovedkontor i Stockholm, har hatt sterk vekst i Norden de seneste årene og betjener over 14.000 kunder. Selskapet styrker nå sitt nærvær ytterligere i Norge gjennom etableringen av et eget Oslo-kontor og ansettelsen av Stian Brekke som administrerende direktør og Iselin Paulsen som forretningsutvikler for Radar Norge.
Nylig publiserte Radar situasjonsrapporten “State of the Nation 2023”, der politiske, regulatoriske og markedsmessige forhold gjennomgås.
– 2023 har hittil vært et utfordrende år. Geopolitisk og økonomisk er vi fortsatt i en vanskelig situasjon, og slaget mellom stormaktene står ikke bare på slagmarken, men også på områdene teknikk, energi og kompetanse, sier Brekke.
Rapporten viser ifølge Radar-sjefen sentrale faktorer som påvirker virksomhetene og konkurranseevnen.
– Vi anbefaler flere tiltak virksomhetene og myndighetene kan gjøre for å møte den utfordrende situasjonen, herunder økt fokus på risikostyring.
Angripes på alle fronter
Radar opplever nå at kunder tar kontakt for å få ledelsesstøtte i møte med en regulatorisk tsunami som treffer både på områdene åpenhetsloven, arbeidsmiljøloven, digital sikkerhet og NIS-regelverket.
– Samtidig er vi bekymret over at mange norske virksomheter fortsatt er uforberedt på regelverkets påvirkning helt inn i styrerommet, og at behovet for bedre innsikt og oversikt øker. Alt for å kunne fatte bedre og strategiske beslutninger, sier Brekke.
Iselin Paulsen påpeker at den regulatoriske utviklingen ikke bare angår noen få bransjer eller typer selskaper.
– Påvirkningen fra nye regler, enten det dreier seg om norsk lovverk og forskrifter eller europeiske direktiver, påvirker både virksomheter som er direkte omfattet av lovkrav, men også virksomheter som leverer til og kjøper av virksomhetene, sier hun.
Aktsomhetsvurderingene som kreves etter åpenhetsloven er for eksempel også en sentral prosess i det kommende regelverket om cybersikkerhet, samt det kommende regelverket om aktsomhetsdirektivet i EU.
– Det er bare å konstatere at aktsomhetsvurderinger er en prosess som alle ledergrupper må lære seg.
Brekke mener at norske virksomheter nå for alvor må sette fart på sitt arbeid med å drive ansvarlig. Åpenhetsloven medfører at mange virksomheter må utføre aktsomhetsvurderinger, samt offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni hvert år.
– Over 9.000 norske virksomheter må dermed i tiden fremover offentliggjøre opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser avdekket gjennom disse aktsomhetsvurderingene. Virksomheter bør nå være godt i gang for å kunne offentliggjøre en redegjørelse innen fristen, sier han.
Bedre strategiske beslutninger
Det er ifølge Radar Norge-sjefen mange grunner til at aktsomhetsvurderinger bør bli en del av det kontinuerlige risikostyringsarbeidet i virksomhetene.
– Det gir økt kompetanse om effektene virksomheten har på omverdenen, økt kompetanse om leverandørkjeden og økt åpenhet og samfunnsansvar i norsk næringsliv.
I Radar er grunntanken ifølge Iselin Paulsen å bidra til bedre strategiske beslutninger, og økt oppmerksomhet og kompetanse om risiko kan styrke forretningen hos flere virksomheter.
– Vår erfaring er at mange nå er godt i gang med aktsomhetsvurderinger, men vi ser også at det er virksomheter som trenger å øke farten på arbeidet for å kunne redegjøre for aktsomhetsvurderingene innen fristen .
Paulsen påpeker at regnskapsbransjen ikke er noe unntak i så måte.
– Den digitale transformasjonen medfører økt automatisering, og det generelle trusselbildet gjør at regnskapsbransjen må omstille seg og bli mer robust. Kompetanse om risikostyring er ikke valgfritt, det er obligatorisk, sier hun.
