– For mange er det kanskje overraskende at mer enn 99 prosent av norske regnskapspliktige rapporterer etter et annet regnskapsspråk enn IFRS, sier EY-partner og regnskapsekspert Steinar S. Kvifte.
Børsnoterte foretak, herunder selskaper med noterte gjeldspapirer på Oslo Børs, er pålagt å rapportere etter IFRS, i tillegg til enkelte bestemmelser i regnskapsloven.
– For de som følger de regulerte kapitalmarkedene og oss som jobber med børsnoterte selskaper, har det som skjer på den internasjonale fronten over mange år fått mye oppmerksomhet, men når det gjelder norsk næringsliv mer generelt, er det den store øvrige skogen av selskaper som er viktig, sier Kvifte.
Disse rapporterer etter et lokalt regnskapsspråk som har blitt utviklet kontinuerlig i en årrekke, med særlig høy aktivitet på 90-tallet og tidlig 2000-tallet.
Slutt på gullalderen
Gjeldende regnskapslov er fra 1998, og er en såkalt rammelov der god regnskapsskikk rommer både praksis og regnskapsstandarder. Norsk RegnskapsStiftelse har siden 1989 hatt ansvaret for å gi innhold til god regnskapsskikk gjennom sin standardsetting. Kvifte har vært involvert i dette arbeidet siden slutten av 90-tallet i ulike roller, de siste årene som styremedlem.
– Rammelovstilnærmingen forutsetter kontinuerlig videreutvikling av god regnskapsskikk gjennom standardsetting, noe som er særlig viktig på et felt som finansiell rapportering der nyvunnen fagkunnskap og nye typer forretningsmodeller og nye transaksjonstyper, samt stadig ny lovregulering, som for eksempel innenfor skatteområdet, krever mye oppmerksomhet og tilpasninger.
På 90-tallet var interessen rundt god regnskapsskikk og lokal standardsetting veldig høy.
– Regnskapsstiftelsens årlige regnskapskonferanse samlet på det meste mer enn 700 deltakere. I ettertid fremstår det tiåret som Norsk RegnskapsStiftelses definitive “gullalder”, i hvert fall så langt, sier Kvifte.
Fokus på IFRS
Fra og med 2005 har børsnoterte selskaper rapportert etter IFRS, og dette skiftet innebar ikke overraskende mindre fokus på god regnskapsskikk. Både selskapene, revisorene og brukerne måtte læres opp i et helt nytt regnskapsspråk, og Norsk RegnskapsStiftelse gjorde etter hvert et strategiskifte der planen var å jobbe for en tilpasning til IFRS-rapportering også for øvrige selskaper. Et lovutvalg foreslo i 2015 det samme, altså å erstatte fundamentet i regnskapsloven for å tilrettelegge for IFRS-lignende rapportering for øvrige selskaper. Forslaget ble etter en høringsrunde ikke fulgt opp, og Finansdepartementet uttalte i en proposisjon i 2021 at det ville vurdere hvordan standardsettingen i fremtiden skal organiseres og videreutvikles. En arbeidsgruppe nedsatt av Norsk RegnskapsStiftelse leverte i januar i år en utredning med anbefalinger til Finansdepartementet. Kvifte var et av fire medlemmer av arbeidsgruppen.
– Det er viktig at Finansdepartementet prioriterer å konkludere anbefalingene fra arbeidsgruppen, sier Kvifte.
Vakumlignende tilstand
De siste årene har standardsettingen i regi av Norsk RegnskapsStiftelse vært i en vakuumlignende tilstand, og en ny standardsetter vil ifølge Kvifte ha en stor agenda å gå løs på når denne etableres.
– Det aller mest grunnleggende spørsmålet som ny standardsetter vil måtte ta tak i er det såkalte sporvalget, altså om god regnskapsskikk skal videreføres som et selvstendig regnskapsspråk forankret i grunnleggende regnskapsprinsipper, eller om god regnskapsskikk skal knyttes så tett opp mot IFRS som mulig, sier Kvifte.
Også andre store regnskapsfaglige spørsmål vil måtte adresseres, som inntektsføring, leieavtaler og omorganiseringer.
– Det er ikke godt nok at bare de børsnoterte har et standardsett som holdes løpende oppdatert og videreutvikles. Øvrige selskaper og ikke minst deres brukere trenger og fortjener det samme. Offentlig involvering i standardsetting er et sentralt spørsmål i utredningen til den nevnte arbeidsgruppen. Den foreslår både offentlig involvering og finansiering, men i kombinasjon med betydelige private bidrag til den fremtidige standardsetteren.
Kvifte understreker at selv om god regnskapsskikk ikke har fått den oppmerksomhet den fortjener de siste årene, har det lokale regnskapsspråket fungert relativt godt likevel, noe han mener kan forklares med den dynamikken som en rammelov som den norske åpner for, gjennom krav til bruk av grunnleggende regnskapsprinsipper både i regnskapsstandarder, men også på uregulerte områder.
– Det er en rekke selskaper på Euronext Growth som rapporterer etter god regnskapsskikk, og mange aktører på brukersiden etterlyser bedre finansiell rapportering. Også her kan en ny, aktiv standardsetter bidra til ytterligere nivåheving, sier Steinar Kvifte.
