Juristen som ikke ville være jurist

38-åringen kaller seg selv nomade. Født på Østlandet, vokste opp på Lindesnes, gikk på skole i Tønsberg og flyttet til Bergen etter videregående skole for å studere.

– For å kapitalisere på karakterene tenkte jeg på jus, medisin eller økonomi. Jeg ville gjøre noe annet enn pappa, som er økonom. Ingen andre i familien er jurister, så da falt valget på jusen, sier Merete Nygaard.

Hun mestret jusen godt. Da hun var ferdig utdannet, var hun fortsatt ikke sikker på at det var dette hun ville.

– Derfor dro jeg til Sydney i Australia, tok fotokurs, trente yoga og reiste masse. Så kom finanskrisen, jeg måtte bli voksen og få meg en jobb. Jeg dro tilbake til Norge som 24-åring og begynte å jobbe som forretningsadvokat i CLP Advokatfirma. Der var jeg i to år og fikk mulighet til å gå mye i retten. Selskapet var relativt nystartet, så jeg fikk også gründererfaring og var innom mange fagfelt i løpet av kort tid.

Fikk nei fra McKinsey

Nygaard var også innom Advokatfirmaet Hjort og jobbet mye med strafferett-klienter, men selv synes hun forretningsklienter var morsommere.

– Jeg ville egentlig skifte karriere, men følte meg låst i jusen. Ikke fikk jeg jobb i McKinsey heller. Da gikk jeg tilbake til der jeg var trainee, nemlig Wiersholm. Der var det mye fart, men jeg var fortsatt usikker og rastløs. Skulle jeg reise til Lofoten og jobbe som dommerfullmektig, eller jobbe for FN?

Resultatet ble at hun reiste til Buenos Aires og jobbet litt for en norsk advokat, samtidig som hun lærte seg spansk og fikk mer erfaring med den latinamerikanske kulturen. I et halvt år var hun der og virkelig koste seg.

– Da jeg kom hjem, var jeg helt sikker: Jeg skulle ikke jobbe som advokat. Men hva skulle jeg gjøre? Starte noe selv? Ta en MBA? Bli analytiker?

Som eneste student fra jusen i Bergen valgte hun det første, og frøet var sådd. Kanskje ikke helt overraskende, for hennes bestefar var gründer. Det var også hennes onkler og til dels hennes mor.

– Jeg er vokst opp med kreative og risikovillige folk rundt meg.

Ikke så morsomt med juss

I 2017 startet hun advokatfirmaet Nygaard.law for å få litt inntekt. Det var den kjedelige delen av jobben. Hun synes det er mye morsommere å lage forretningsstrategier og jobbe med teknologisk utvikling enn selve jusen.

– Ideen med å starte noe selv var at jeg har sett at mye av jusen er så ineffektiv. Det må være mulig å tenke nytt, selv om det ikke er lett i den bransjen. Årsaken er at frykten for å gjøre feil er så stor fordi det er dyrt og går utover både klienter og selskapet, sier hun og fortsetter:

– En bedrift består av igangsettere, produsenter og avsluttere. Mye av advokatjobben var typisk produsentarbeid, og jeg kjedet meg i den rollen. Det er mye morsommere å være igangsetter!

Advokathjelp til fastpris

Lawbotics, med teknologiplattformen Lexolve, lar selskaper selv håndtere alt det juridiske i bedriften og fungerer litt som om selskapene har en egen juridisk avdeling. Der kan de lage og signere avtaler, gjennomføre selskapsendringer, få oversikt og stille spørsmål – alt til en brøkdel av hva det koster å gå til en advokat. Selskapene kan velge mellom å kjøpe enkeltprodukter eller å abonnere på alt, og de kan også kjøpe hjelp av advokat til fastpris.

– Vi er en one stop shop for alt det juridiske en bedrift gjør, slik som en juridisk avdeling normalt er for store bedrifter. I tillegg brukes vår teknologi av Huseierne, hvor mer enn 200.000 leieavtaler er laget med vår avtalegenerator, sier hun og presiserer:

– Vi hjelper små og mellomstore bedrifter til å vokse videre. De trenger oftest hjelp med kundeavtaler, alt som har med selskapsendringer, opsjonsordninger og styre å gjøre til ansettelser, permitteringer og oppsigelser.

– Hva skjer når det kommer nye lover og regler?

– Det er advokatene som endrer dette. Vi legger bare til rette det tekniske. Vi er et rent tech-selskap som gir kundene tilgang til alle avtaler, kontrakter og andre dokumenter. Det er et bevisst valg. Hvis ikke, ville vi drevet et advokatkontor. Men kundene kan spørre oss om råd også.

– Er ChatGPT i ferd med å overta de automatiserte advokattjenestene?

– Nei. Vår visjon er å automatisere de monotone og tidkrevende oppgavene, men det er langt fra en chatbot til å gi gode råd.

Har hentet 9,4 millioner kroner

I 2021 omsatte Lawbotics for 6,9 millioner kroner, og fjoråret endte på rundt 10 millioner kroner. Til nå har selskapet hentet inn 40 millioner kroner til forskning og utvikling. Nygaard eier 45 prosent av selskapet, og nest største eier er Grunde Eriksens Altitude Capital.

– Vi automatiserer juridisk arbeid for enkle, juridiske tjenester, og jeg tror at mye mer enn det vi gjør i dag kan standardiseres. Målet er å få dette ut i et eller to nye markeder i løpet av tre år. I prinsippet kunne vi gjort det i morgen fordi vi har internasjonale, kommersielle avtaler, men vi må først bli større på hjemmemarkedet.

– Hvor stort er markedet?

– Tall fra USA viser at 70 prosent av totalmarkedet ikke bruker en advokat. De googler eller spør en venn. I Norge er advokatmarkedet estimert til 17 milliarder kroner, og rundt 200.000 selskaper i Norge har mer enn én ansatt. Halvparten så mange har mer enn fem ansatte. Ved å kombinere jus og teknologi blir juridisk kunnskap tilgjengelig for flere enn de som får advokathjelp i dag. Har du styr på jusen, har du også styring på økonomien, sier gründeren.