Sett i et smaksperspektiv er natur- og oransjevin en utfordring for de fleste. Denne vinen både smaker og ser ofte annerledes ut. Med en stor spennvidde, fra rene og innbydende transparente farger, til uklart og nesten grumsete utseende, kan man fort bli litt skeptisk. På duft strekker de seg fra noe fjøsaktig til de reneste og mest elegante bærdufter. Ikke rart mange rynker på nesen når naturvinentusiastene lovpriser vinene, mens man i andre tilfeller imponeres over den gode smaken noen av produktene gir.
All natur- og oransjevin defineres som minimum økologisk, men er i de aller fleste tilfeller en tilnærmet biodynamisk produksjon. Natur- og oransjevin produseres med lav svovling og med så lite innblanding som mulig fra vinmaker etter druepressing og påfølgende alkoholgjæring. Med lav svovling og spontangjæring får man en annen aroma og smaksutvikling i vinene, noe som er kjernen til at natur- og oransjevin oppleves som mer spesielle enn annen produksjon av biodynamisk eller økologisk vin.
Ser du på salgstallene alene, er både biodynamisk og økologisk vin nisjeprodukter. I 2022 utgjorde førstnevnte kun en halv prosent av totalsalget av vin hos Vinmonopolet. 9,7 prosent av totalen var økologisk. Til tross for et enormt utvalg på 34.984 varelinjer er “bare” 853 av disse biodynamiske eller økologiske. Totalt sett er det altså snakk om små kvanta.
Vinmonopolets statistikk viser også at kjøpere av natur- og oransjevin primært begrenser seg til Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo og Grünerløkka leder an salget og knyttes ofte til et ungt, urbant kundesegment. Naturvinentusiastene er som andre vininteresserte, men har lært å sette pris på den smaksprofil natur- og oransjevin gir.
Med tanke på de mange sprøytemidlene, bruken av kunstgjødsel i vinmarkene og tilsetningsstoffene i vinkjelleren som er blitt aksepterte metoder hos de som lager vin de siste 50 årene, er det ikke rart at flere søker mot naturvinens attributter. Og ser man på hvor populært vin er blitt i samme tidsrom, forstår man at både en og to vindrikkende generasjoner har hatt en annen smakspreferanse for hva en god vin skal smake. Rett og slett fordi industrialiseringen av landbruket fra 60-tallet, med fokus på høye avlinger og produktivitet, har gitt verden en vinstil som i beste fall må kunne kalles en “kjemisk miks” av tilsetningsstoffer. Vanlig masseprodusert vin kan inneholde fire ganger så mange tilsetningsstoffer som brus.
Ingen klar definisjon
Er man så ute etter en vin som er naturlig produsert, kan man fort bli begrepsforvirret. En rekke ulike definisjoner, filosofier og tenkemåter – ofte kombinert med misforståelser og fordommer – gjør det ikke lettere. Økologisk og biodynamisk vin lar seg beskrive og forstå, men naturvin som egen kategori er det litt verre med.
Jørgen Ljøstad, vinimportør og medeier hos Non Dos, var tidlig ute og reklamerte for viner som selskapet definerer som nakne viner.
– Du vil gjerne få litt ulike uttalelser om hva naturvin er, avhengig av hvem du snakker med, sier Ljøstad.
– Det henger sammen med at det ikke finnes noen etablert definisjon av begrepet eller noe eget sertifiseringsorgan for naturviner. Selv definerer vi naturvin som viner laget helt uten noen form for tilsetninger, med minst mulig menneskelig inngripen og uten fatpreg. Andre vil mene at man kan lage naturvin selv om man tilsetter både det ene og det andre.
Fellesnevneren for naturvinen er som nevnt at de er spontangjæret og uten tilsetningsstoffer. Noen er likevel tilsatt litt svovel ved tapping.
Naturvin og oransjevin
Naturvin: Produseres ved hjelp av naturlig gjæring og minimal – eller ingen – bruk av tilsetningsstoffer som sulfitter, enzymer eller tanniner. Naturvinprodusentene legger vekt på å la vinen gjære naturlig, uten å kontrollere temperaturen eller filtrere vinen, noe som gir en mer autentisk og ufiltrert smak.
Oransjevin: En type hvitvin laget ved å la drueskall og frø ligge i vinen under gjæringsprosessen. Dette gir vinen en oransje farge og en mer kompleks smakprofil, med aromaer av te, krydder og urter. Oransjevin er vanligvis produsert ved hjelp av naturlig gjæring og minimal eller ingen bruk av tilsetningsstoffer.
Er økologisk vin alltid et trygt valg?
I de fleste tilfeller vil økologisk vin være mer drikkevennlig enn naturvin for en vanlig konsument. Men det betyr ikke at all økologisk vin defineres som topp kvalitetsvin av vinkjennere. Økologisk vin har en skog av kvaliteter i alle prisklasser, men har som fellesnevner at de er fruktdrevne med balansert iboende syrlighet.
Hvorfor? En økologisk vin defineres først og fremst ved at det er druene som er økologisk dyrket og ikke hele vinproduksjonen. Her brukes naturlige gjødselskilder, og man unngår syntetiske, giftige og helseskadelige kjemikalier. Produsentene gjødsler med vanlig kukompost og lar gress og blomster vokse fritt i vinmarkene, noe som tiltrekker seg nyttige insekter og bidrar til å øke det biologiske mangfoldet. Litt enkelt fortalt har man sertifiseringer på at man dyrker slik man gjorde før industrielle metoder gjorde sitt inntog i landbruket for omtrent 100 år siden.
Men vær klar over at regelverket for økologisk produksjon likevel ikke utelukker bruk av omdiskuterte preparater i vinmarkedene. På samme måte er reglene for hva man kan gjøre i vinkjelleren noe strengere enn for konvensjonell vinproduksjon, men også her kan man fortsatt bruke en lang rekke ulike justeringsteknikker og tilsetningsstoffer.
Biodynamisk vin er tryggere
Dermed er heller ikke “økologisk” alene nødvendigvis noen fasit på bra vin. Biodynamisk vin er på sin side et tryggere valg, rent smaksmessig – for de fleste. Prissegmentet er høyere og dermed stort sett alltid produkter av kvalitet. Iboende syrlighet, konsentrasjon og større intensitet er nøkkelordene som skiller biodynamisk vin fra både økologisk vin og naturvin.
Forskjellen mellom økologisk og biodynamisk produksjon er at førstnevnte ikke bruker de samme kosmiske prinsippene som sistnevnte.
Når en vinbonde velger å følge biodynamisk jordbruk, er det en erkjennelse av kontakt mellom kosmos og liv på jorden, mot selve vinplanten og vinmarken. Gjødslingen og komposteringsteknikken som brukes, omtales som Rudolf Steiner-metoden. Preparater blir vannet ut og sprøytet over marken, eller de benyttes til å dynamisere naturlig kompost. Her benyttes også en biodynamisk kalender som ledesnor til når beskjæring av vinplantene bør foregå, samt når en skal plante, så, høste og hvilket tidspunkt man skal bruke de ulike preparatene på.
Biodynamisk er etter vår mening det beste valget man kan ta blant disse vinene. Her er helheten på et annet nivå i alle deler av produksjonen. Produksjonen er gjerne lavere, og kvaliteten på vinen er ikke forbundet med kvantitet. Vår konklusjon er ganske enkel: Jo mer naturlig mangfold av liv som finnes eller tilføres i vinmarken, jo bedre sluttprodukt. Og sammen med vinifikasjon og annet arbeid som gjøres av vinprodusenten, er faktorene utslagsgivende for den endelige kvaliteten.
Hva skal man se etter og velge
Å bli en ensporet smaker har man naturligvis ingen glede av. Men oppdager du viner som er balanserte på smak, med harmoni mellom grunnsmaker og tekstur, vil du være på rett vei.
Det hersker liten tvil om naturvin og oransjevin opptrer på smak som noe spesielt. Skarp markert syrlighet, flyktige gjæraromaer og fjøsduft er ønsket av produsentene, og i neste ledd finner man naturvinentusiastene som verdsetter den smaken.
Vårt generelle råd er alltid å prøve allsidig, men definer hva din egen smak er og hva du liker. Smak er ikke hva du ser og hører i vin, men hvordan den oppleves når den drikkes. Smak en bredde av vinstiler før du bestemmer deg for hvilken vin du foretrekker.
Når det gjelder valg av vin, har de fleste av oss blitt mer bevisste på miljøvennlige og bærekraftige alternativer. Biodynamisk er et av disse alternativene, og det er gode grunner til at man bør vurdere å velge slik vin fremfor økologisk, naturvin eller oransjevin.
For selv om både naturvin, oransjevin og til dels økologisk kan være interessant, står man i fare for å bli glad i natur- og oransjevin som smaker “vondt”, mens man på den økologiske siden aldri kan være helt sikker på hvordan det smaker.
Og ingen regel uten unntak. Om man vil prøve en naturvinprodusent som virkelig smaker godt, er Domaine Metassi fra Rousillon i Frankrike stedet man begynner. Vinmaker Tom Lubbe viser at muligheten er til stede for å lage drikkevennlig vin.
