Hver gang Patentstyrets direktør Kathrine Myhre snakker med næringsminister Jan Christian Vestre, minner hun ham på én ting.
– Jeg ber ham ikke glemme betydningen av industrielle rettigheter og immaterielle verdier. Sørger vi ikke for å ivareta våre rettigheter, har vi faktisk ikke noe på den globale arenaen å gjøre, sier Myhre til Kapital Jus.
Det handler om å beskytte norsk næringsliv og alt som skapes her i landet, enten det er gode ideer eller noe helt konkret som skiller seg fra konkurrentenes produkter. Terskelen for å kopiere noe som ikke er beskyttet er veldig lav, og det kan være meget lønnsomt for den som lykkes.
– Norsk næringsliv må sikre sin konkurransekraft, og det er helt avgjørende for investorer at det skjer, skal de investere pengene sine, sier Myhre.
Onsagers på topp
Den lureste måten å søke beskyttelse på er å kontakte eksperter som har greie på det å beskytte et patent, en merkevare eller et design. Og det er her patentbyråene kommer inn i bildet.
De ti største patentbyråene i Norge omsatte for 698 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 19 millioner fra året før eller 2,8 prosents vekst.
Om alle bedrifter følger patentstyredirektørens oppfordring og legger en IP-strategi for sin virksomhet, vil patentbyråene få enda mer å gjøre i fremtiden.
Det største selskapet målt i omsetning er Onsagers. De vel 80 ansatte som sitter i Oslo, Tromsø og Bergen, omsatte for 191 millioner i fjor. Det er bruttoomsetningen og inkluderer også avgifter og andre utgifter selskapet har lagt ut for sine kunder. Selskapet selv opplyser at nettoomsetningen endte på 151,4 millioner kroner, mens driftsresultatet var nesten 36 millioner.
Epler og pærer
Listen Kapital Jus presenterer tar utgangspunkt i nøkkeltallene patentbyråene har sendt Brønnøysund. Noen av dem viser nettotall, mens de fleste opererer med bruttoinntekt.
En måte å regne seg frem til en mulig nettomsetning på, er å trekke fra selskapenes varekostnader fra inntektsposten. Det er ingen perfekt vitenskap, men man treffer ganske bra.
Noen av selskapene på oversikten er også internasjonale, og fakturerer en del av omsetningen i Norge fra sine utenlandske avdelinger. Dermed kan selskapets reelle omsetning fra norske bedrifter være høyere enn det som fremkommer i regnskapene som er innlevert her i landet.
Svært mange advokatfirmaer har egne advokater som jobber mye med immaterialrett, men de driver ikke nødvendigvis med patenteringer. Denne omsetningen er nærmest umulig å avdekke, og det betyr at det ikke finnes et samlet omsetningstall for immateriellrettslig rådgivning her i landet.
Derfor er det bare tallene som er rapportert i offentlige registre du leser i denne artikkelen.
De viser at Bryn Aarflot i Oslo er nummer to på listen, mens Acapo i Bergen er nummer tre.
De 10 største patentbyråene
| Nr | Firma | Sted | 2 021 | 2 020 | Endring | Prosent |
| 1 | Onsagers | Oslo | 191.378 | 174.715 | 16.663 | 9,5 |
| 2 | Bryn Aarflot | Oslo | 117.798 | 115.258 | 2.540 | 2,2 |
| 3 | Acapo | Bergen | 93.523 | 99.437 | -5.914 | -5,9 |
| 4 | Håmsø Patentbyrå | Stavanger | 83.429 | 78.690 | 4.739 | 6,0 |
| 5 | Zacco | Oslo | 76.669 | 74.369 | 2.300 | 3,1 |
| 6 | Protector Ip | Oslo | 59.353 | 59.006 | 347 | 0,6 |
| 7 | Tandberg Innovation | Oslo | 21.131 | 18.752 | 2.379 | 12,7 |
| 8 | Curo | Trondheim | 20.559 | 18.865 | 1.694 | 9,0 |
| 9 | Oslo Patentkontor | Oslo | 19.970 | 24.462 | -4.492 | -18,4 |
| 10 | Plougmann Vingtoft | Oslo | 14.208 | 15.481 | -1.273 | -8,2 |
Bruk rettighetene
Patentstyret er navet for de som jobber med beskyttelse av patenter, varemerker og design i Norge.
Det er et offentlig forvaltningsorgan som avgjør hvem som har krav på beskyttelse av sine innovasjoner, og hvem som ikke kan få det. Er man uenig med en avgjørelse, kan man klage og i ytterste konsekvens ta saken til retten. Det kan også de som mener seg utsatt for kopiering eller en annen krenkelse av sine immaterielle verdier gjøre.
For det er store verdier det er snakk om, og tallene blir bare større, år for år.
Gammelt tankegods
En illustrasjon på utviklingen er verdsettelsene av de immaterielle verdiene til selskapene på S&P 500-indeksen i 1975.
For nesten 50 år siden utgjorde de samlet under 20 prosent mot de fysiske verdiene. Men siden den gang har telekomsektoren vokst kraftig. Internett er blitt allemannseie, varemerker som Microsoft, Google, Apple, Samsung, Netflix og Amazon er gått inn i dagligtalen.
Før var maskiner, tomter og fabrikkbygg ryggraden i bedrifter. De minst verdsatte var de ansatte. De kunne byttes ut ble de utslitt, eller erstattes av en maskin. I dag er det motsatt. Nå er det de ansattes hjerner og alt hva de finner på av produkter og tjenester som utgjør majoriteten av verdsettelsen til et selskap.
En ny virkelighet
Her i landet har en ny generasjon næringsdrivende skapt milliardomsetningen på noen få år. Remarkable har laget en digital notatblokk som føles som å skrive på papir. Selskapet Neat lager videokonferanseløsninger som selv Det hvite hus og president Biden bruker daglig. Felles for disse aktørene er at verden er deres markedsplass, ikke bare Norge og våre nærmeste naboland.
Undersøker man selskapene på S&P 500-indeksen i dag, utgjør deres immaterielle verdier 90 prosent, mens de fysiske utgjør resten. Utviklingen vil ikke snu.
– Den verden vi lever i akkurat nå, er ekstremt uforutsigbar. For å hevde oss må Norge satse på økt eksport. Vi må klare å bygge nye grønne næringer som står på skuldrene til vår fantastiske olje- og gassnæring, sier Myhre.
Tempo øker
Men skal man lykkes, må man ikke glemme å beskytte innovasjonene man gjør underveis. Konkurrenter i andre markeder er nemlig generelt sett flinkere til akkurat det.
– Samtidig øker innovasjonstakten, kombinert med at levetiden til selskaper og produkter går ned i forhold til før. Da er det ekstra viktig å beskytte det man skaper, sier Myhre.
De bedriftene som ikke gjør det eller ikke har en bevisst strategi om hva man skal sikre eller ei, gjør seg unødvendig sårbare i møte med konkurrenter.
Ser man på statistikken Myhres medarbeidere utarbeider, oppdager man raskt at det var flere rettighetssøknader til behandling i Patentstyret i fjor fra utenlandske selskaper enn det var fra norske.
Begynner på toppen
Noe annet man ikke må glemme, er at Norge i stadig større grad er en kunnskaps- og teknologinasjon.
– Derfor må investorer og de som sitter i styrerommene ha kompetanse om hvordan selskapene best skaper verdier ved å ivareta sine immaterielle verdier og industrielle rettigheter. Og de må utarbeide en IP-strategi, sier Myhre.
Hennes jobb er ikke å anbefale ett patentbyrå fremfor et annet, men hun minner om at de som velger å bruke en fullmektig til å utarbeide søknader og skrive patenter, oftere lykkes enn de som lar være og heller vil gjøre alt på egen hånd. Det er ikke synsing, men statistikk som viser det.
– Det koster kanskje litt å bruke en fullmektig, men det kan bli veldig mye dyrere om man ikke beskytter seg godt nok, og lar være å utnytte de immaterielle verdiene man har skapt, sier Myhre.
Skulle noen så kopiere en oppfinnelse, et design eller et varemerke, og kanskje søke beskyttelse selv, så risikerer man å ikke kunne utnytte kommersielt det man selv har skapt før andre.
