<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Fire milliarder tapt på én måned

Omicronmutasjonen fører sannsynligvis til færre sykehusinnleggelser og dødsfall enn deltavarianten. Men det er likevel ingen tvil om at den har kostet oss dyrt.

Bare se, ikke røre: Skjenkestopp og andre smitteverntiltak rammer verdiskapningen hardt, men ikke så mye som NHO trodde i midten av desember i fjor.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Inside

Et grovt anslag på den samlede tapte verdiskapningen i Norge, som følge av strenge smitteverntiltak fra midten av desember til midten av januar, er fire milliarder kroner. Det har sjeføkonom Øystein Dørum og hans team i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) regnet seg frem til.

Tapet pr. måned er likevel under halvparten så stort som det Dørum anslo på et presseseminar dagen etter at regjeringen strammet kraftig inn på tiltakene den 13. desember i fjor. Da ble det estimert et tap på 27 milliarder kroner i første kvartal 2022, eller ni milliarder pr. måned. Nylig har Dørum & Co revurdert tallene. Og de økonomiske konsekvensene ser litt hyggeligere ut.

– Vi har sett over regnestykket på nytt. Det vi la til grunn i desember, var tilsvarende aktivitetsreduksjon som fra februar til april i 2020, i næringene transport utenom utenriks sjøfart, overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur, underholdning og annen tjenesteyting, forklarer Dørum.

Vi har sett over regnestykket på nytt.
Øystein Dørum, sjeføkonom NHO

Tok for hardt i

Nå ser sjeføkonomen at beregningen fra desember overvurderte nedgangen innen transport. Det vil si at denne sektoren har trukket for mye ned i regnestykket i forhold til det som faktisk har skjedd.

Fremme med kalkulatoren: Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO har regnet på hva omicronrestriksjonene har kostet landet i kroner og øre. Foto: Are Haram

– Ved pandemiutbruddet i 2020 fikk personer i en periode ikke lov til å forlate sin kommune. Selv om det er endel mindre lokaltransport etter tiltakene i desember, blant annet som følge av hjemmekontor, er det likevel ikke grunnlag for å benytte hele nedgangen i 2020, forklarer han.

I tillegg har man på andre områder kunnet holde åpent, i motsetning til for snart to år siden.

– Velvære- og frisørsalonger har ikke vært helt stengt denne gangen, men likevel tyder kortdata på at aktiviteten har gått noe ned. Vi har derfor lagt til grunn at annen personlig tjenesteyting har gått ned med ti prosent som følge av tiltakene, sier Dørum, og fortsetter:

– Tallene under kultur og underholdning ligger i nasjonalregnskapet. Men mange kulturarrangementer rundt jul ble hardt rammet, og disse er trukket mer ned.

50 prosent fall

For overnattings- og serveringsvirksomhet har NHO også vurdert kortdatatransaksjoner.

– Basert på dette har vi kommet til at overnatting og servering trolig har falt med vel 50 prosent, sier Dørum om næringene som for tiden er hardt rammet av den svært omdiskuterte nasjonale skjenkestoppen.

Vi har kommet til at overnatting og servering trolig har falt med vel 50 prosent.
Øystein Dørum, sjeføkonom NHO

Samlet viser estimatene altså en nedgang i brutto nasjonalprodukt på om lag fire milliarder kroner for perioden, som tilsvarer en måned. Men det virkelige tallet kan godt være høyere, tror sjeføkonomen.

– Vi la til grunn at de andre næringene var uberørt av tiltakene. Men det er de trolig ikke, avslutter han.