<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Ny kunstgave til Nasjonalmuseet fra velgjørere

Gavene Nasjonalgalleriets venner har gitt til Nasjonalmuseet er i dag verdt et milliardbeløp. Nå har de forært enda et kunstverk, og fortsetter dermed en over 100 år gammel tradisjon der formuende hjelper museet.

Overrekkelse: Styreleder Hans Christian Magnus i Nasjonalgalleriets venner (t.v.), overrekker kunstverket “Cameo”, laget av amerikanske Helen Frankenthaler, til Nasjonalmuseet. Her ved direktør Karin Hindsbo og kurator ved Nasjonalmuseet, Øystein Ustvedt. Foto: Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet
Næringsliv

– Vi har overrakt et kunstverk av amerikanske Helen Frankenthaler. Det er gøy å videreføre tradisjonen som startet for over 100 år siden og begynte med en Picasso, sier styreleder Hans Christian Magnus i Nasjonalgalleriets venner.

Med første verdenskrig, shipping-boom og eventyrlige gevinster som bakteppe ble flere av Kristianias rikeste skipsredere kunstsamlere i årene før 1920. Ikke bare kjøpte de inn verdensberømte kunstverk, de dannet også Nasjonalgalleriets venner i 1917 og donerte verker fra store navn som Picasso, Manet, Cézanne og Degas til Nasjonalgalleriet, som museet het den gangen.

Allerede få uker etter stiftelsen ble Picassos “Le Menage Pauvre” fra 1903 kjøpt for 7.381 kroner, noe som tilsvarer 255.000 i 2019-kroner. Maleriet har i dag kanskje en verdi på noen hundre millioner, og kjøpet var trolig også et kupp i 1917 – nettopp første verdenskrig var årsaken til den lave prisen. Bildet er fremdeles et av høydepunktene i Nasjonalmuseets samling, selv om det er arbeider fra senere perioder i Picassos produksjon som nå er de mest verdifulle og selges for opptil over en milliard kroner.

– Fordelaktig pris

Det var i sommer at Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo mottok det siste verket fra Nasjonalmuseets venner, et trykk av Helen Frankenthaler.

– Hvordan ble dette verket valgt ut?

– I styret sitter det eksperter, blant annet en fra museet. Det var Øystein Ustvedt fra museet som kom med forslaget. Vi sendte ham til New York for å se på bildet “Cameo” av Frankenthaler, forteller Magnus.

Eksperten fikk tommelen opp til å kjøpe trykket for 400.000, som er et relativt lavt beløp i den internasjonale kunstverdenen.

– Det var et ikke-kommersielt kjøp, fordi det ble kjøpt direkte fra stiftelsen Helen Frankenthaler. Da får man en mer fordelaktig pris, sier Magnus.

Det var et ikke-kommersielt kjøp fordi det ble kjøpt direkte fra stiftelsen Helen Frankenthaler. Da får man en mer fordelaktig pris.
Hans Christian Magnus

Mer enn dobling

Amerikanske Frankenthaler levde fra 1928 og var aktiv til hun døde i 2011. Hun jobbet innenfor såkalt abstrakt ekspresjonisme og post-malerisk abstraksjon og var en betydelig maler etter andre verdenskrig.

Dødsfall fører gjerne til minneutstillinger, og det har vært store mønstringer i New York, Los Angeles, Paris og senest i Roma i fjor. Det slår gjerne også positivt ut i prisene på kunsten.

Frankenthalers kunst har fått et oppsving de siste årene. I sommer ble et oljemaleri solgt for hele 6,7 millioner dollar, som tilsvarer ca. 60 millioner kroner. Omkostninger kommer i tillegg. Det var mer enn dobbelt så høyt som den forrige rekordnoteringen for hennes kunst.

Verket som nå gis er et grafisk verk, og ligger følgelig på et helt annet prisnivå. Men trykk kan også stige enormt i verdi. Tommelfingerregelen er at få kunstverk stiger i verdi.

Kvinner i vinden: Maleriet til venstre er Irmelin Slotfeldt Papafavas “Livets tre no 1”, maleriet til høyre er Anders Kjærs “Uten tittel XXXIX” og skulpturen som sitter på gulvet er Maria Pasenaus “self portrait with graveyardlog 1994–2019”. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet

Følg museenes innkjøp

Da Kapital skrev “Slik plukker du kunst som stiger i verdi” i sommerutgaven, tipset vi om å følge med på hva museene kjøper. Ved å beskue Helen Frankenthaler-verket som Nasjonalgalleriets venner nå har gitt, og som vises i Nasjonalmuseet Arkitektur, får man også se at Nasjonalmuseet satser på kvinnelige kunstnere. Dette er en trend i tiden i museer verden over.

Noen av kvinnene har lagt bort penselen for godt. Verkene omsettes da kun i annenhåndsmarkedet. Charlotte Wankel er nettopp en kunstner hvis verker omsettes der – og er kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Det samme gjelder for tekstilkunstner Hannah Ryggen.

Flere kunstnere som lever i beste velgående har blitt kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Det er blant andre Ida Ekblad, som stadig blir et hottere navn i kunstkretser overalt, Irmelin Slotfeldt Papafava, som nå har blitt kjøpt inn i en alder av 87 år, og den superunge fotografen Maria Andrea Pasenau, som Kapital tidligere har anbefalt å holde øye med. 

Utstillingen “En samling blir til” står til 11. oktober.

“En samling blir til”

Til nå har Nasjonalgalleriets venner gitt over 140 verk til Nasjonalmuseet. Mange av de første er meget betydelige, både når det gjelder kunstnerne, motivene og ikke minst verdiene. Gaven som nå er gitt vises på en utstilling i Nasjonalmuseet Arkitektur i Kvadraturen i Oslo, et bygg som for øvrig delvis er finansiert av midler fra investor Jens Ulltveit-Moe på begynnelsen av 2000-tallet.

Utstillingen heter “En samling blir til”. I 2019 ervervet museet rundt 500 kunstverk. 130 av dem er med på mønstringen. Nasjonalmuseet har over 400.000 arbeider i samlingen, stort og ikke minst smått inkludert.

– Hva blir den neste gaven fra Nasjonalgalleriets venner?

– Det vet vi ikke ennå, sier Magnus, som tidligere blant annet har jobbet med markedsføring av luksusleilighetskipet The World.

Det koster 500 kroner i året å være medlem av Nasjonalgalleriet venner. De har et fond de bruker til å kjøpe kunst for. Magnus vil ikke kommentere hva størrelsen er på det i dag.

Den forrige gaven fra Nasjonalmuseets venner var finansiering av en kunstbok, Franske forbindelser, ført i pennen av kunsthistoriker Nils Messel. Boken er en fortelling om hvordan Nasjonalgalleriet gikk fra å være et beskjedent museum i Europas utkant til et museum av internasjonal klasse etter første verdenskrig, og da nettopp takket være velgjørere og fransk kunst. Picasso er spansk, da, men bodde store deler av livet i Frankrike.