Det er også klare tendenser til at salgsopsjonene blir værende på opsjonskontoene, altså at de er reelle investeringer som skal sikre de underliggende porteføljene – og ikke opsjoner som handles med tanke på kursgevinster intradag. Opsjonstradere fra Royal Bank of Canada sier til den britiske næringslivsavisen at det ikke bare er en økt bevissthet i institusjonsmarkedet rundt det å sikre porteføljene – helt siden den teknologitunge Nasdaq-indeksen toppet ut i midten av november, har man sett et økende antall retail-kunder som i takt med stigende markedsfrykt har sikret seg salgsopsjoner med ulik løpetid.
Ingen aksjevenn: Fremover vil investorene møte en bølge av renteøkninger iscenesatt av den amerikanske sentralbanken med toppsjef Jerome Powell i spissen. Børs- og rentefrykten forplanter seg nå også inn i kredittmarkedene. Foto: Kevin Dietsch/Pool/Reuters/NTB
Urolige renteinvestorer
Økt etterspørsel etter et likvid sikringsinstrument som salgsopsjoner representerer, kommer i en tid med renter på full fart opp. OECD spår blant annet at den amerikanske sentralbanken vil se seg nødt til å heve sine signalrenter opp til fire ganger for inneværende år, og et tilsvarende antall ganger i 2023. Hvilken retning det bærer i med tanke på sentralbankrentene i USA kan man også lese av amerikanske statsobligasjonsrenter, som nå handles til en effektiv rente på over to prosent, betydelig over nivåene for bare få måneder siden.
Den såkalte fryktindeksen, VIX-indeksen, når parallelt stadig høyere nivåer, noe som også gir en god pekepinn på det nervøse børssentimentet i USA. Men også andre deler av de amerikanske finansmarkedene preges av stigende nervøsitet: Tall fra Bloomberg Data viser at flere av de største rentefondene som spesialiserer seg på selskapsobligasjoner med relativt svakest kredittrating, nå opplever store netto fondsuttrekk. Ett av disse fondene, High Yield Corporate Bond ETF, registrerte i løpet av en enkeltdag i midten av januar et nettouttrekk på rundt 1,3 milliarder dollar, tilsvarende vel elleve milliarder kroner, et salgsvolum fondet tilsvarende ikke har hatt på to år. Siden årsskiftet har fondet falt med rundt tre prosent i kurs.
CDS igjen på moten
Amerikanske aksjeinvestorer har altså et økende behov for finansiell beskyttelse, og lytter åpenbart ikke til børsoptimismen hos investeringsbanker som amerikanske JP Morgan. I et nylig sluppet analysenotat står man fortatt på at aksjer generelt sett har mer å gå på, og at den pågående oppgangssyklusen således ikke har kommet til veis ende.
I rentemarkedet er som nevnt uroen på vei opp, og blir neppe mindre med det første når data fra bransjeorganisasjonen International Swaps and Derivatives Association viser en klar økning i etterspørselen etter såkalte credit default swaps (CDS), altså rentederivater som har til hensikt å beskytte andre underliggende renteporteføljer (kjøper av en CDS får kredittbeskyttelse). I forrige måned nådde omsetningen av disse derivatene samlet sett et nivå man ikke har sett siden mars 2020.
Slike derivater er på ingen måte noe nytt produkt – ved oppmarsjen til finanskrisen i 2008 var det også en klart stigende etterspørsel å spore nettopp etter CDSer.
