<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Skipsmegleren som ble stjerneforvalter

Hedgefondet til Svelland Capital har siden oppstarten i 2017 levert skyhøy avkastning, og fjoråret ble intet unntak med en oppgang på spinnville 47 prosent. Her avslører stjerneforvalteren hvordan han investerer.

Fra skipsmegler til stjerneforvalter: Tor A. Svelland grunnla Svelland Capital i godt voksen alder. Hedgefondet til Svelland Capital har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på over 25 prosent siden oppstarten i 2017. Eivind Yggeseth / Kapital
Investor

Tor A. Svelland er ingen ungsau og hadde over 25 års arbeidserfaring fra shipping og råvarer da han tilbake i 2016 bestemte seg for å starte hedgefond i London. Han hadde en imponerende karriere bak seg med navn som Torvald Klaveness, Carnegie, Pareto, Goldman Sachs og råvaregiganten Trafigura på CVen. Sannsynligvis stod de fleste dører åpne, men likevel falt valget på å starte for seg selv.

Forvalteren ble for alvor kjent i Norge da han seilte inn som sjef i John Frederiksens Seatankers Group i 2020. Bare ett år senere takket han for seg, og gikk tilbake til Svelland Capital. Både Svelland og Fredriksen avviste at avgangen skyldtes uenighet dem imellom.

“Han ble engasjert for 12 måneder for å lede Seatankers igjennom en viktig og nødvendig restrukturering. Den jobben er nå gjennomført, og jeg vil takke Svelland for bra utført jobb,” sa Fredriksen til Finansavisen den gangen.

Kapital møter Tor A. Svelland hos Hegnar Media på Smestad. Først bærer turen innom Hegnar TVs Børsmorgen, før Kapitals skribent setter seg ned med forvalteren. Svelland er vennlig, velartikulert og nysgjerrig, men tydelig på hva han ikke vil snakke om.

– Du får meg ikke til å snakke om enkeltaksjer.

– Det blir helt feil å snakke opp egne investeringer, det får andre gjøre, sier Svelland bestemt før vi setter i gang.

Du får meg ikke til å snakke om enkeltaksjer. Det blir helt feil å snakke opp egne investeringer, det får andre gjøre.

Oppstarten

Det er dyrt å starte hedgefond, og risikoen er høy. Investorene stiller høye krav til historisk avkastning – og den må kunne dokumenteres grundig. Har du ikke forvaltet penger før og gjort det sterkt, blir det svært krevende å hente inn penger.

– Det gikk veldig bra for meg i Torvald Klaveness, Carnegie, Goldman og Trafigura. Etter som årene gikk, begynte jeg imidlertid å lure på om det gikk så bra fordi jeg hadde jobbet i fantastiske firmaer med mye informasjon tilgjengelig, eller om dette var noe jeg kunne klare selv, forteller Svelland.

– Derfor sa jeg opp i Trafigura og bestemte meg for å begynne for meg selv. Jeg ga meg selv tre måneder på å forvalte egne penger på fulltid – dette var syretesten. Det jeg var mest spent på i startfasen, var faktisk hvem som ville snakke med meg.

– Tenker du på noen spesielle aktører?

- Tradingselskapene er veldig viktige, det samme er investeringsbankene Goldman Sachs og Morgan Stanley som er de jeg primært bruker i dag. I tillegg har du noen norske meglerhus, mange dyktige privatinvestorer, og så er det noen familier som har spesielle eierinteresser innen råvarer. Du vet, når du jobber i Goldman Sachs, vil “alle” snakke med deg. Alle er nysgjerrige på hva som foregår i storbanken. Det samme gjelder for Trafigura, skjønt der lurer ofte folk på om det ligger et motiv bak markedssynet ditt. Men hvordan er det når du er alene? Det visste jeg jo ikke.

– Det jeg opplevde, var imidlertid nøyaktig det jeg håpet på; alle dører stod åpne! Det var en kombinasjon av at folk var nysgjerrige på hva jeg holdt på med, og at de ville høre mine synspunkter og diskutere markedet. De aller fleste har jo behov for å diskutere markedet.

Syretesten hadde gitt det resultatet Svelland håpet på. De tre månedene resulterte i det han omtaler som “fantomavkastning”, og han følte seg sikker på at han ville få den informasjonen han trengte. Likevel gikk ikke oppstarten helt som planlagt.

– Jeg la opp et relativt ambisiøst løp, og en fondsstruktur hvor det ikke lå noen begrensninger i fremtidig forvaltningskapital. Det kostet penger og det tok tid, rundt 11 måneder med papirarbeid og advokater. Man kan selvfølgelig ta snarveien og søke om en enklere konsesjon. Det tar bare tre måneder og er rimeligere, men da har du en selskapsstruktur som gir begrensninger i ettertid.

Krevende start: Til tross for en svært solid CV forteller Tor A. Svelland om en krevende start for Svelland Capital. Foto: Eivind Yggeseth

– Så var det full gass fra dag én? Hadde dere med noen tunge investorer fra oppstart?

– Nei, vi hadde ikke det. Jeg hadde satt sammen et lite team av folk jeg kjente godt, men det var våre egne penger samt innskudd fra venner vi startet med.

– Og så skulle dere ut og hente penger fra profesjonelle investorer?

- Riktig. Når det gjelder fond, er de tre første årene veldig vanskelige. Du kan snakke om resultatene dine andre steder, men ingen bryr seg. Ofte kan du heller ikke snakke om det – for eksempel kan jeg ikke si mer om tiden i Goldman Sachs enn at “det gikk godt”, sier Svelland.

Når det gjelder fond, er de tre første årene veldig vanskelige. Du kan snakke om resultatene dine andre steder, men ingen bryr seg. Ofte kan du heller ikke snakke om det – for eksempel kan jeg ikke si mer om tiden i Goldman Sachs enn at ‘det gikk godt’.

– Med tanke på Trafigura var jeg veldig heldig, fordi det stod spesifikt i en årsrapport at vi hadde gjort det bra, så det var i det minste noe å vise til.

– Så hvordan hentet dere da inn penger? Brukte dere investeringsbanker eller lignende, eller banket dere på dører selv?

– Vi hadde håpet på bistand fra et par investeringsbanker, men den kom aldri. Etter hvert fikk vi imidlertid sakte, men sikkert inn penger fra Sveits og Hong Kong, og etter tre år hadde vi 1 milliard kroner under forvaltning. Da begynte snøballen for alvor å rulle. I dag har vi rundt 100 investorer, og vi nærmer oss fire milliarder kroner under forvaltning.

Årene i shipping

Tor Svelland opparbeidet 17 års erfaring fra shipping før han begynte i investeringsbanken Carnegie, hvor han fikk ansvaret for råvarer og fraktderivater. Svelland forteller om lærerike år i shipping.

– Når man driver med shipping, så handler det ofte om råvarer, bare i en litt annen form. På 90-tallet var jeg tungt involvert i jernmalm, men fokus var ikke råvarepris, men infrastruktur og verdikjede. Dette er viktig, for man lærer hvor råvarene kommer fra. De skal til en havn, de skal skipes, de skal mottas, og de skal til en sluttbruker.

– Torvald Klaveness var et fantastisk selskap i denne perioden, og de var langt forut for sin tid. Det eneste selskapet som kanskje kunne måle seg, tror jeg var Mitsui i Japan. Jeg reiste jo jorden rundt og var i Brasil, hele Midtøsten, åtte byer i India, Australia og hele Østen. Det er en bratt lærekurve å reise over hele verden og forhandle avtaler.

– Var det i Torvald Klaveness du startet med trading?

– Ja, jeg startet på meglersiden, men etter hvert begynte jeg å jobbe med rederiets egen flåte, og da ble trading og porteføljestyring sentralt. Samtidig begynte jeg å handle aksjer privat.

Tor A. Svelland, Svelland Capital Eivind Yggeseth / Kapital

Spread’er er ofte det optimale

Svelland Capital er en shipping- og råvarefokusert forvalter som tar posisjoner i frakt- og råvarederivater, samt aksjer relatert til shipping og råvarer.

– Vi starter alltid med en fundamental tilbuds- og etterspørselsanalyse, forteller Svelland.

– Deretter spør vi oss selv: “Tror vi på dette?”. Hvis vi gjør det, starter jobben med å finne ut hvilke instrumenter vi bør benytte oss av for å få den eksponeringen vi søker. Det er først og fremst på denne måten vi skiller oss fra andre forvaltere. Ofte bruker aksjeplukkere mye tid på å sette seg inn i regnskapstall og forstå hvordan inntjeningen blir kommende kvartaler. Vårt fokus er på råvaresiden.

Vi starter alltid med en fundamental tilbuds- og etterspørselsanalyse. Deretter spør vi oss selv: ‘Tror vi på dette?’. Hvis vi gjør det, starter jobben med å finne ut hvilke instrumenter vi bør benytte oss av for å få den eksponeringen vi søker. Det er først og fremst på denne måten vi skiller oss fra andre forvaltere.

– Shipping er dessuten veldig viktig fordi signaler herfra forteller mye om hva som foregår i råvaremarkedene. Her har vi en opplagt “edge” med både markedsforståelse og nettverk. Eksempelvis deler vi kontor med et shippingselskap som står for driften av over 250 tankskip.

– Kan du gi et eksempel på hvordan dere har dratt nytte av shippingnettverk eller -kompetanse?

– Da krigen i Ukraina brøt ut, gikk oljeprisen i taket, og folk snakket om både 170 og 180 dollar fatet. Det man var redd for, var at den russiske oljen ikke skulle komme ut på verdensmarkedet. Vi skjønte imidlertid at dette ikke ville være et problem, og vi så tidlig at oljen gikk til Kina og India. Det ga oss informasjon, og vi kunne ta posisjoner.

Hedgefondet til Svelland Capital har et bredt investeringsmandat. Fondet kan blant annet ta short-posisjoner hvor man får motsatt eksponering av å eie det underliggende produktet. Short-posisjoner åpner også for muligheten til å inngå spead’er, dvs. at man er long ett produkt og short et relatert produkt.

Liker spread'er: Tor A. Svelland har sansen for spread'er og forteller at spread'er ofte gir mulighet for god avkastning kombinert med moderat risiko. Foto: Eivind Yggeseth

– Tar dere ofte spread’er, og kan du si noe om strategien deres her?

– Jeg foretrekker egentlig spread’er. Det er ofte det optimale, for man kan få god avkastning med begrenset risiko. Du må imidlertid følge med, slik at du ikke sitter med spread’er hvor produktene ikke beveger seg i takt. Da risikerer du å tape på begge posisjonene, og det blir fort veldig farlig.

– Og spread’ene kan like godt være aksje versus råvare, ikke sant?

– Ofte er det det. Hvis vi for eksempel mener en aksje er dyr, men vi er positive til det underliggende markedet, shorter vi aksjen og går long det underliggende. Av og til tar vi også aksje-spread’er, for eksempel ga long Exxon og short Equinor mye mening da Exxon snakket om rekordutbytte mens europeiske oljeselskaper snakket om fornybar energi. Der fikk vi riktignok hjelp av en fallende gasspris. En sjelden gang konkluderer vi også med at man kan sitte long, eventuelt short i både aksje og futures-kontrakt, og da gjør vi det.

– Med tanke på spread’er relatert til olje, har vi konsekvent vært long futures og short aksjer fordi futures-kontraktene responderer mye raskere på nyhetene i markedet.

– Men samtidig gir jo endel oljeselskaper gode utbytter?

– Absolutt, og dette er hele tiden en avveining. Når vi finner en god dividend-story, så er det ofte en god aksje å eie. Det lengste vi har eid en aksje var 5 år, men ofte er investeringshorisonten vår 1 til 9 måneder, sier Svelland.

– Det høres krevende ut å drive med risikostyring hos dere.

– Det er det – og jeg tenker egentlig hele tiden på hva som kan gå galt.

Livredd kobberprisen

Etterspørselen etter kobber øker dramatisk som følge av elektrifiseringen og veksten innen fornybar energi. Samtidig har mange produsenter problemer med å øke produksjonen, og kobberprisen er derfor høy. Kobber er et av metallene Svelland tar posisjoner i.

– På generell basis foretrekker vi spread’er, men når det gjelder kobber, er markedet så stramt at vi tør hverken shorte aksjer eller råvaren. Lagrene er kritisk lave, og tilsvarer under én ukes forbruk, mens de burde vært på tre til fire måneders forbruk. Med så lave lagre skal det veldig lite til før prisen smeller i taket, og da kan vi fort se en prisøkning på 20 til 30 prosent.

Når det gjelder kobber, er markedet så stramt at vi tør hverken shorte aksjer eller råvaren. Lagrene er kritisk lave, og tilsvarer under én ukes forbruk mens de burde vært på tre til fire måneders forbruk.

– Du er ikke redd for resesjon da? Kobberprisen er jo kjent for å reflektere den økonomiske veksten.

– Historisk har kobber vært noe man skulle shorte hvis man forventet resesjon. Dette forutsetter imidlertid at markedet er i balanse, og det er ikke kobbermarkedet nå. Dessuten spiller en mild resesjon i USA ingen rolle. USA står kun for 8 prosent av den globale etterspørselen, mens Kina står for rundt 50 prosent.

– Men hvis kobbermarkedet ikke er i balanse, er dere vel positive til produsentene, altså aksjer?

– Nei, egentlig ikke. Vi rører ikke aksjer i kobberselskaper. Veldig mye kobber utvinnes i land med mye uro og høy politisk risiko, som Chile, Peru og Kongo. I Kongo er det i tillegg ekstremt høy korrupsjon, og Chile lanserte nylig planer om å nasjonalisere landets litiumindustri – ville du eid aksjer i et selskap med problemer i Chile? Nei, jeg trodde ikke det …

– I tillegg er vi generelt skeptisk til å investere i gruveselskaper. Industrien sliter med strengere ESG-krav, det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell, og ikke minst er det krevende å lånefinansiere nye prosjekter. Da styrer vi unna og kjøper heller metallet. I dag er kobber den eneste råvaren hvor spread’er er uaktuelt for oss.

– Hva med aluminium da? Hvis dere tror energiprisene skal opp, er vel aluminium interessant? Det krever jo enorme mengder energi å fremstille metallet.

– Sant nok, men i det korte bildet er vi skeptiske til nybilsalget. Bilindustrien er jo storforbruker av aluminium. Etter coronapandemien har vi sett en vridning i forbruket mot reiser og opplevelser, og den trenden vil nok fortsette. Da nedprioriteres nødvendigvis biler. Vi synes aksjemarkedet er for optimistisk med hensyn til aluminiumsprisen, så her har du et eksempel hvor vi gjerne sitter long den underliggende råvaren, og short aksjer.

– På sikt da?

– På sikt er vi positive til aluminium, men vi er fortsatt mer positive til prisen på metallet enn produsentene. Det som kanskje er mest spennende, er hvilken rolle aluminium får i fremtidens batterier. Kobolt er veldig dyrt, helt uakseptabelt fra et ESG-perspektiv, og det kontrolleres av kineserne – hvis vi ser bort fra råvaregiganten Glencore da. Derfor er vi trolig på vei vekk fra kobolt, og det er mulig aluminium får en nøkkelrolle i neste generasjon batterier. Det vil øke etterspørselen kraftig.

“Det er noe svineri”

Svelland Capital tar posisjoner i alt fra jernmalm til gull, men styrer unna kull.

– Kull er kort fortalt noe svineri. Jeg vil rett og slett ikke ha noe med det å gjøre. Det forurenser dobbelt så mye som gass, så det er en tragedie at man ennå holder på med det.

Kull er kort fortalt noe svineri. Jeg vil rett og slett ikke ha noe med det å gjøre. Det forurenser dobbelt så mye som gass, så det er en tragedie at man ennå holder på med det.

– Så det at du holder deg unna kull har ingenting å gjøre med kundene dine altså?

– Nei, jeg vil bare ikke ha noe med det å gjøre. Slik har det vært lenge. Det er samvittigheten min.

– Er det andre råvarer dere styrer unna?

– Når det gjelder gass, så holder vi oss til TTF, gasshub’en i Nederland. Vi tar ikke posisjoner i amerikansk gass, for å trade det må du være på plass i Houston. Ellers styrer vi unna jordbruksprodukter – der har vi ingen “edge”.

Perfekt planlegging i Kina

Kinas gjenåpning etter de ekstremt strenge covid-19-nedstengningene er kanskje det viktigste i dagens råvaremarked.

– Det vi bruker mest tid på i dag, er å forstå gjenåpningen i Kina. Skjer dette gradvis, eller får vi en bred og relativt rask åpning? Frem til nå har nok mange vært for optimistiske, for det er ikke slik at man kommer på jobb mandag morgen etter kinesisk nyttår, og bare skrur på en bryter. Kina har 1,4 milliarder innbyggere – det tar tid å komme i gang.

– Kina begynte å kjøpe veldig mye råolje i fjor høst, trolig allerede i september. Meglerne jeg snakket med sa at de aldri hadde sett så aggressivt kjøp av olje, og derfor ble mange, inkludert oss, optimistiske. Oljen må imidlertid fraktes og raffineres, og da blir det vanskelig å rekke fullskala åpning allerede i første kvartal.

– Hvordan henger olje sammen med gjenåpningen?

- Kina skal få i gang flytrafikken – det er det som er nøkkelen. Like etter at landet begynte å kjøpe olje, begynte flyselskapene også å ansette piloter. De må jo få sertifikatene tilbake etter lang tid på bakken. Det hele er perfekt koordinert, og nøye planlagt av myndighetene.

– Så det er åpningen i Kina som skal løfte oljeprisen?

– Den blir i hvert fall viktig. Vi forventer en voldsom vekst i etterspørselen etter flybensin i Kina. Folk har vært misfornøyde med myndighetenes håndtering av coronapandemien, og de vil ha friheten sin tilbake. Da blir det viktig å kunne reise.

– Hva med andre råvarer? Kina skal vel ha mer av det meste når landet åpner?

– I stor grad, men dette vil ta tid, og det er nok først når økonomien kommer skikkelig i gang at etterspørselen etter for eksempel metaller øker.

– Kan du si noe mer om oljeprisen?

– Vi synes det er relativt god risk/reward i olje nå. I dag er det ikke priset inn noen former for problemer på tilbudssiden, men når det gjelder oljemarkedet, har jo historien vist at problemer på tilbudssiden heller er regelen enn unntaket. I dag er vi blant annet bekymret for Irak, hvor mesteparten av produksjonen skipes fra kun én havn. Mye kan gå galt.

Vi synes det er relativt god risk/reward i olje nå. I dag er det ikke priset inn noen former for problemer på tilbudssiden, men når det gjelder oljemarkedet, har jo historien vist at problemer på tilbudssiden heller er regelen enn unntaket.

Partnerskap i gull

Svelland Capitals nye satsingsområde er en ETC (Exchange Traded Certificate) som selskapet har satt opp i samarbeid med det sveitsiske forvaltningsselskapet Edmond de Rothschild. ETCen skal følge gullprisen, og den underliggende verdien er gull som ligger lagret i EdRs hvelv i Genève.

– ESG kommer til å bli ekstremt viktig med hensyn til gull. Stadig flere aktører vil vite hvor gullet stammer fra. Dette er viktig for industrielle konsumenter som Apple, produsenter av smykker og klokker og selvfølgelig konservative investorer. Alt gullet i hvelvet til EdR kan spores, forteller Svelland.

– Vår partner aksepterer absolutt ingen riper i lakken, så det er tidkrevende arbeid. De har involvert et stort ESG-team som vi jobber med.

– Tankegangen deres er altså å gjøre gull mer “spiselig” for institusjonelle investorer?

– For mange konservative investorer er det naturlig å ha mellom 3 og 5 prosent av porteføljen investert i gull. Likevel er det mange som ikke kan investere i gull fordi de kan ikke kan eie det fysisk og fordi ETFer (Exchange Traded Fund) ikke gir nok sikkerhet. Dessuten blir stadig flere investorer klar over hvor viktig ESG er for gull. Og alt dette adresserer vi med ETCen.

– Hvordan ser du så markedet for gull?

– Vi konstaterer stor etterspørsel etter gull fra fremvoksende markeder, og ikke minst ser vi at Kina kjøper mer gull enn noen gang. Dessuten merker ikke gull så stor konkurranse fra kryptovaluta som vi så for noen år siden.

Svelland Capital

Svelland Capital forvalter hedgefondet Svelland Global Trading Fund. Fondet tar posisjoner i frakt- og råvarederivater samt aksjer relatert til shipping og råvarer. Målsetningen er å gi investorene 15% avkastning etter kostnader, og at avkastningen ikke korrelerer med aksjemarkedene.

Siden oppstarten i august 2017 har fondet en gjennomsnittlig årlig avkastning på litt over 25%. Avkastningen i 2021 ble 36%, og da var viktige bidragsytere gassrelaterte posisjoner. Avkastningen i 2022 kom på noe over 47%, og mesteparten av avkastningen kan tilskrives kortsiktig posisjonering innen energi og shipping. Svelland Capital tar ikke posisjoner i fysiske råvarer, kun råvarederivater.

Svelland Capital har i tillegg et samarbeid med Edmond de Rothschild (EdR), og selskapene etablerte nylig en ETC (Exchange Traded Certificate), hvis underliggende verdier er gull som ligger i EdRs hvelv i Genève. ETCen omsettes i dag i Amsterdam, men blir snart tilgjengelig på børsen i Oslo. Verdien av gullet er i dag rundt 300 millioner kroner.

Tor Svelland er selskapets CIO (Chief Investment Officer), og andre nøkkelpersoner har erfaring fra blant annet Goldman Sachs, Trafigura, Shell, Morgan Stanley og ICAP. Selskapet har kontorer i Oslo og London. Svelland bor i Oslo, og pendler mellom Oslo og London.

Tor A. Svelland – CV

1989–2005: Rederier og skipsmeglerfirmaer i Oslo og Athen.

2005–2010: Leder for råvarer og fraktderivater i Carnegie og deretter Pareto Securities.

2010–2014: Executive Director i Goldman Sachs’ avdeling for oljetrading. Ansvarlig for frakt- og fraktderivater.

2014–2016: Leder for Trafiguras tørrlastavdeling i Genève med ansvar for råvare- og derivathandel, samt handel i aksjer relatert til råvarer og shipping.

2016–: Svelland Capital.