I Norge har det ikke manglet på planer og ambisiøse målsettinger for å øke farten på omstillingen til fornybar energi. Behovet for rask omstilling skyldes planer om å elektrifisere sokkelen og landbasert industri, samt omfattende planer om etablering av ny kraftkrevende industri. Summen av dette peker mot en kraftig økning i norsk kraftforbruk – og det raskt. Likevel uteblir investeringene og prosjektene som skal sikre at vi når klimamålene som er satt for 2030 og møte forbruksveksten.
Statnett har kanskje vært tydeligst: Selskapet presenterte i januar sin oppdaterte rapport Forbruksutvikling i Norge. I den ligger basisforbruket i Norge i 2030 på 178 terawatt-timer, opp fra dagens 140 terawatt-timer. Til sammenligning har det norske kraftsystemet i dag en forventet årsproduksjon på rundt 155 terawatt-timer.
Grunnrenteskatt
Den 28. september i fjor ble den norske kraftbransjen tatt på sengen. Uten utredninger eller høringsrunder la regjeringen frem en historisk skatteskjerpelse på vann- og vindkraftverk. I kraftbransjen ble det opprør, og flere tusen megawatt med planlagte kraftprosjekter ble satt på hold.
For vindkraftens del bestod forslaget i å innføre en grunnrenteskatt, men selve strukturen på skatten er etter vår mening mindre gunstig enn strukturen som gjelder for vannkraft- og petroleumsnæringen. Det er historisk og normalt sett små marginer i vindkraftbransjen, og beregninger viser at dagens forslag gjør at mange prosjekter står i fare for å bli ulønnsomme eller gå konkurs.
Videre melder Finans Norge at investeringer i Norge nå assosieres med betydelig politisk risiko, og flere utenlandske investorer har allerede truet med å legge sine fremtidige investeringer i infrastruktur til andre land. NHO på sin side melder at arbeidsplasser kan gå tapt og at skatteforslaget kan medføre kraftkrise.
Konsekvensen av den nye beskatningen er at investeringer stopper, og at det dermed blir umulig for Norge å nå klimamålene. Det har også alvorlige konsekvenser for verdiskapning og utbygging av norsk industri, i tillegg til å bidra til vedvarende høye strømpriser for folk flest. Vi, som mange andre, står klar med en betydelig portefølje av prosjekter, men til syvende og sist er det opp til regjeringen om de blir realisert. Dersom regjeringen velger å skatte i hjel fornybar energi, har vi et ansvar overfor våre eiere og investorer, og vi blir nødt til å flytte prosjektene til land med mer forutsigbare rammevilkår.
Konsekvensen av den nye beskatningen er at investeringer stopper, og at det dermed blir umulig for Norge å nå klimamålene. Administrerende direktør Anders Lenborg i Cloudberry Clean Energy
Regjeringens forslag ble sendt på høring før jul, og har høringsfrist i mars. Det betyr at regjeringen har innført en helt ny skatt med virkning før høringsrunden er gjennomført, uten utredninger, og før Stortinget har vedtatt den. Vi håper regjeringen lytter til innspillene fra bransjen, slik at vi sammen kan bidra til et klima- og kraftløft i Norge. Cloudberry står klar.