Råvarepriser og ymse prisindikatorer verden over skyter fart, og med ett må investorene forholde seg til en brysom problemstilling de i mange år har kunnet overse – nemlig en mulighet for at inflasjonstakten, globalt som her hjemme, vil skyte fart i tiden som kommer. Og skulle dette scenarioet spille seg ut, får det direkte følger for hvilke aksjer du bør ha i aksjeporteføljen din.
Trekker frem Europris
Analytiker Markus Borge Heiberg i meglerhuset Kepler Cheuvreux mener Europris er et av selskapene på Oslo Børs som vil stå seg relativt sett bra i et klima med høy inflasjonstakt.
– Generelt ser vi etter selskaper som både kan justere prisene sine raskt og som selger produkter med lav priselastisitet. Dette gjelder spesielt for Europris, sier han.
Europris har, ifølge Heiberg, en høy andel egne produkter, såkalte private labels, med relativt lav pristransparens.
– Det betyr at prisene kan justeres raskt uten at volum nødvendigvis flytter seg til konkurrenter, sier han.
Heiberg nevner også en annen fordel, nemlig at sensitiviteten pris har på volum, det vil si priselastisiteten, også er lav innenfor husholdningsprodukter som er den viktigste kategorien til Europris.
Generelt ser vi etter selskaper som både kan justere prisene sine raskt og som selger produkter med lav priselastisitet. Dette gjelder spesielt for Europris.Markus Borge Heiberg, Kepler Cheuvreux
– Så langt i 2021 har verden vært preget av en god gammeldags råvarebonanza. Olje, kobber, aluminium, jernmalm og gass har steget kraftig i takt med økt etterspørsel fra en økonomi som skal gjenåpnes. Hvordan skal du som investor håndtere dette? filosoferte investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet i forrige utgave av Kapital. Han mente såkalte verdiaksjer ville være et godt svar på en situasjon med stigende inflasjonstakt.
– Her kommer vi tilbake til det mange av oss omtaler som såkalte verdiaksjer. Betegnelsen på et slikt selskap er gjerne at selskapet har en solid markedsposisjon, lav gjeld og en stabil inntjening. Selskaper som Equinor og Orkla er typiske selskaper som alle vil komme vinnende ut av et inflasjonsklima. Dette går dels på at selskapene driver innenfor nisjer der de kan dra nytte av sin prisingsmakt, understreket Nordnet-økonomen.
Selskaper som Equinor og Orkla er typiske selskaper som alle vil komme vinnende ut av et inflasjonsklima.Mads Johannesen, Nordnet
Inflasjonsfrykt – ikke ubegrunnet
Er så den økte oppmerksomheten rundt stigende inflasjonstakt tatt helt ut av det blå? Nei, på ingen måte. I april steg for eksempel kjerneinflasjonen i USA til tre prosent, mot en ventet oppgang på 1,6 prosent. Aprilmålingen var den høyeste månedsnoteringen siden 1995. 10. juni publiseres maitallene, og ifølge prognoser innhentet fra Bloomberg venter markedet at konsumprisindeksen vil stige med friske 4,5 prosent fra mai 2020 til mai 2021.
Også i Storbritannia peker prispilene nå klart oppover. I april var inflasjonstakten på 1,5 prosent, regnet på årsbasis, mer enn dobbelt så høyt målt mot veksttakten i mars. Den britiske sentralbanken håper og tror dette er av forbigående art – banken regner med at inflasjonstakten topper ut på to og en halv prosent på slutten av året, for senere å stabilisere seg rundt inflasjonsmålet på to prosent i 2022 og 2023.
Også den amerikanske sentralbanken arbeider etter et hovedscenario om at inflasjonen vil komme ned, noe også investorene setter sin lit til, tatt i betraktning at oppgangen i de lange amerikanske statsobligasjonsrentene har kommet ned nå i andrekvartal. Nordea Markets tror imidlertid ikke at den amerikanske sentralbanken lenger kan ignorere den høye inflasjonen og fortsette med den svært støttende pengepolitikken, fordi det er så viktig for den å kunne opprettholde en høy grad av troverdighet blant globale investorer. Meglerhuset mener derfor det kommende rentemøtet 16. juni blir svært så interessant, nettopp for å se om sentralbanken skjerper retorikken i sin kommunikasjon, og hvordan finansmarkedene vil utvikle seg etter en potensiell endret ordlyd fra sentralbanken.
I eurosonen er prisveksten de siste tolv månedene på to prosent, en årsveksttakt man ikke har sett på tre år, ifølge tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. Her hjemme mener flere meglerhus, som Nordea Markets og DNB Markets, at Norges Bank må heve styringsrenten for å komme en norsk økonomi i forkjøpet, sett i lys av sterke makrotall og tendenser til en tiltagende inflasjonstakt.
Går for Storebrand
– Økt inflasjon øker den nominelle veksten i økonomien og er derfor isolert sett positivt for bedrifter som har evne til å lempe over prisøkninger på kundene sine. Det negative er hvis kostnader, investeringsnivå og arbeidskapitalbehov samtidig øker som følge av inflasjonen. Da vil økte inntekter i stor grad spises opp og den frie kontantstrømmen til eierne ikke øke så mye, sier investor Harald Espedal.
Den tidligere toppsjefen i Skagen Fondene legger til at økt inflasjon over tid slår over i økte renter fordi inflasjonskomponenten av rentene øker. Dette vil løfte avkastningskravet for aksjer, noe som er særlig skadelidende for aksjer med høy P/E, fordi økt avkastningskrav senker verdien av økt inntjening langt frem i tid. Økt realrente er derfor mer negativt for aksjer, fordi det øker avkastningskravet uten å øke den nominelle veksten. Espedal har imidlertid to børsfavoritter om inflasjonen nå drar seg til.
– Storebrand er jo den ultimate inflasjonsbeskyttelsesaksjen på Oslo Børs fordi verdien av fremtidige garanterte pensjonsforpliktelser synker med økende avkastningskrav. Lavere pensjonsforpliktelser øker soliditeten og utbytteevnen til Storebrand. I tillegg vil økte renter bedre den løpende inntjeningen fra den garanterte pensjonsvirksomheten, sier Espedal.
Han tilføyer:
Storebrand er jo den ultimate inflasjonsbeskyttelsesaksjen på Oslo Børs fordi verdien av fremtidige garanterte pensjonsforpliktelser synker med økende avkastningskrav.Harald Espedal, Investor
– Sats er også en aksje som kan ha nytte av økt inflasjon i en coronafri verden. Medlemsinntektene kan forholdsvis greit økes med økt inflasjon, marginene er gode uten corona, investeringsbehovet er lavt, og arbeidskapitalen er negativ. Det siste vil si at kundene betaler på forskudd og Sats betaler de ansatte og leverandørene mer på etterskudd. Økt inflasjon gir mer negativ arbeidskapital og tilfører derfor mer kontantstrøm til eierne, sier han.
Sats er også en aksje som kan ha nytte av økt inflasjon i en coronafri verden.Harald Espedal, Investor
Trekker frem shippingaksjer
– I dagens situasjon tenker jeg at vi må se på hvor inflasjonen kommer fra, sier forvalter Espen Furnes i Delphi Fondene. – Vi har nå inflasjon drevet av høyere råvarepriser og høyere fraktpriser. Dette er jo knyttet til normaliseringen av verdikjedene etter pandemibremsen. Ergo er shippingaksjer og råvareprodusenter åpenbare kandidater hvis dagens situasjon vedvarer over litt tid, og innen shipping er det jo spesielt bulk og container som til nå har fått den sterkeste oppturen, sier Furnes. Han utelukker ikke at et markant høyere rentenivå kan bli resultatet om inflasjonspresset holder seg høyt.
Vi har nå inflasjon drevet av høyere råvarepriser og høyere fraktpriser. Dette er jo knyttet til normaliseringen av verdikjedene etter pandemibremsen. Ergo er shippingaksjer og råvareprodusenter åpenbare kandidater hvis dagens situasjon vedvarer over litt tid.Espen Furnes, Delphi Fondene
– Dermed vil banker og forsikringsselskaper typisk gjøre det bedre, godt hjulpet av større rom for marginøkning for bankene, mens for forsikring er det spesielt livporteføljene med garantert minimumsavkastning som plutselig får en positiv verdi igjen. Taperne i dette scenarioet er nok vekstselskaper der aksjene har skutt i været drevet av fallende diskonteringsrater, sier han.
Furnes minner samtidig om at en aksje som Orkla initielt vil være straffet ved økende råvarepriser, da det typisk tar mellom seks og ni måneder å få repriset råvareøkningene ut til kundene.
– Til gjengjeld vil Orkla i etterkant normalt få en solid fortjeneste som vanligvis er større enn det initielle tapet, siden kundene i større grad aksepterer høyere priser. Dette kan være positivt for Orkla-aksjen på litt lengre sikt.
Problematisk for skadeforsikringsselskaper
– Forsikringsbransjen frykter inflasjon. Inflasjonsfrykten henger som et spøkelse over aksjemarkedet, og en sektor som kan få problemer med å velte økte kostnader over på kundene, er skadeforsikringsbransjen, skrev Finansavisen nylig. Og påpekte at forsikringsselskaper priser forsikringene årlig der premien som regel beregnes forskuddsvis. Dersom skadeinflasjonen blir høyere enn selskapet har lagt til grunn, kommer man bakpå, noe som kan påvirke lønnsomheten.
Problemstillingen er heller ikke ukjent blant toneangivende analytikere.
– Høy inflasjon kan fort bli problematisk for skadeforsikringsselskaper, siden de har store avsetninger som skal dekke utbetalinger i fremtiden. Hvis inflasjonen blir høy, kan forpliktelsene vokse og man må gjøre større avsetninger, uttalte analytiker Roy Tilley i Arctic Securities i sakens anledning, og tilføyde:
– Gjensidige har vært flinke til å prise opp i takt med skadeinflasjon og litt til i det siste, så de har kanskje litt rom for å tilpasse seg, men det er uansett en interessant problemstilling vi ikke har måttet forholde oss til på en stund.
