Og kanskje viktigst av alt: Analytikere som er raskt ute med å gjenta sin kjøpsanbefaling, selv om selskapet det gjelder har fått hard medfart etter å ha lagt frem sine kvartalstall, skal man sannsynligvis vokte seg vel for å lytte for mye til.
Hva så med ledelsens egen guiding?
Tross et amerikansk aksjemarked som handles på rekordnivåer – finnes det et signifikant investeringstips, uavhengig av om Wall Street er så dyr som den er? Ja, det gjør det, noe Kapital så vidt også tidligere har omtalt basert på en serie data fra den brede amerikanske nøkkelindeksen S&P 500.
Med utgangspunkt i en datarekke på 15 år viste vi til at det har vært en betydelig meravkastning om man hadde investert i S&P 500-selskaper der regnskapsrapportene viste seg både å slå analytikernes konsensusforventinger – samtidig som ledelsens egne forventninger til inntjeningen fremover lå høyere enn snittet av analytikernes fortjenesteanslag. Kroneksemplet i så henseende er IT-selskapet Apple, som i flere år har gjort det kursmessig sett langt bedre enn S&P 500-indeksen – en aksjekurs som for nøyaktig ti år siden ble handlet til rundt 13 dollar, mens den nå ligger på omtrent 125 dollar.
En bred regresjonsanalyse vil naturlig nok gi støtte for flere klare drivere bak den massive Apple-oppturen, men kriterier som altså spiller positivt inn er knyttet til en serie regnskapstall klart bedre enn konsensusanslagene – men også i lys av selskapets egne, høye fortjenesteforventninger.
Ledelsesstyrt merverdi: IT-giganten Apple, med toppsjef Tim Cook i spissen, har gjort det kursmessig skarpt over flere år. Det forklares blant annet av gode regnskapstall, naturligvis, men også fordi ledelsen blir trodd på når den guider markedet i en offensiv retning. Foto: Angela Weiss/NTB
Oslo Børs – noen knekker koden!
Uten en formell dataserie i bunn er det imidlertid rimelig å anta at seneste års kursoppturer i selskaper som Tomra
og Yara
også henger sammen med at de over tid har slått analytikernes konsensusforventninger, samtidig som ledelsens egne forventninger til inntjeningen har vært høyere enn snittet av analytikernes egne anslag. Og de som altså hadde hengt seg på Carnegies aksjefunn, om blant annet å gå inn i aksjer som også gjør det bra på selve rapporteringsdagen, hadde tjent gode penger på både Tomras
og Yaras
kursoppganger – sistnevnte etter at det ble skilt ut som eget selskap i mars 2004 til kurser rundt 30–40 kroner.
Oppsummert er det altså ingen grunn til å la seg skremme av at selskaper stikker klart opp i kurs den dagen de legger frem sine kvartalsrapporter. Samtidig synes en offensiv, men i ettertid realistisk, guiding fra toppledelsen over tid å fremme gode aksjonærverdier.
Og for all del: Styr unna selskaper som altså ramler ganske så hardt den dagen deres kvartalsrapport blir presentert, om enn analytikere maser om hvor billig aksjen måtte være.