<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Hamstrer egne aksjer for milliarder av dollar

Flere amerikanske teknologiselskaper setter nå opp omfattende tilbakekjøpsprogrammer av egne aksjer, et sterkt signal fra styrerommene om at kursrasene på Wall Street så langt i 2022 er for drøye. Er kursbunnen kanskje nådd for den amerikanske teknologisektoren?     

Aksjeshopping: Apple, med toppsjef Tim Cook i spissen, setter nå opp et nytt tilbakekjøpsprogram til en verdi av 90 milliarder dollar – et klart innsidesignal om at selskapets aksjekurs vurderes som attraktiv. Foto: Noah Berger/AP/NTB / FR34727 AP
Investeringsanbefalinger

Så langt har 2022 vært et mareritt for de amerikanske teknologiinvestorene. Selskaper som Alphabet og Apple er for eksempel ned med henholdsvis 20 og 16 prosent, og har gjort sitt til at den teknologitunge Nasdaq-indeksen har korrigert ned med godt over 20 prosent siden utgangen av 2021. Teknologiraset på Wall Street har gitt betydelige smitteeffekter også mot andre globale børser, inkludert Oslo Børs, der teknologiindeksen i år er ned med rundt 35 prosent. 

Men det massive tech-fallet i USA inspirerer nå til brede tilbakekjøpsfullmakter. Og en investor skal være oppmerksom på de positive signaler slike nye programmer representerer, ved at initiativtagerne altså mener ens aksjekurs har kommet altfor langt ned i verdi. 

Massive kontantberg   

Alphabet, eier av Google, drar nå i gang et tilbakekjøpsprogram på anslagsvis 70 milliarder dollar, rapporterer Financial Times. I norske kroner tilsvarer dette rundt 665 milliarder, og programmet settes ut i live på et tidspunkt der selskapets aksjekurs også er i rødt, målt mot nivået våren 2021. 

Apple-konsernet setter på sin side opp et program til en verdi av 90 milliarder dollar, eller rundt 855 milliarder kroner. Dette volumet er såpass massivt at det til sammenligning tilsvarer nesten 80 prosent av markedsverdien til norske Equinor   , det største selskapet på Oslo Børs målt etter markedsverdi. 

Også Microsoft og Amazon har tilbakekjøpsfullmakter for inneværende år, selskaper som sitter på netto kontantposisjoner på henholdsvis hundre og litt over seksti milliarder dollar. Apple og Alphabet har også tilgang på enorme netto kontantsummer, ifølge den britiske næringslivsavisen, klart støttende for de høye tilbakekjøpsvolumene man nå ser blir iverksatt, samt for andre potensielle runder litt lenger frem i tid.       

Heller tilbakekjøp enn dividender 

Initiativene kommer for å støtte opp under en presset aksjonærmasse, gitt årets omfattende kursfall. Samtidig følger de et historisk spor, da amerikanske teknologiselskaper typisk over tid har vært mer innstilte på fleksible tilbakekjøpsordninger, fremfor store utbytteprogrammer. Dette fordi man helst vil unngå å skape forventninger blant egne eiere om at rause utbyttegrader er av permanent art. Tilbakekjøp gir som nevnt en direkte positiv signaleffekt, men gir også aksjonærstøtte ved at det blir færre tilgjengelige aksjer på børs, med andre ord at fortjenesten pr. aksje skyter fart. Dermed blir selskapene også billigere, ved at P/E-multiplene blir redusert.

Bakteppet med et tilbakekjøpsprogram i de størrelsesordnene vi her snakker om, er knyttet til at det kan gi investorene signaler om at man ikke finner interessante eksterne investerings- eller oppkjøpsmuligheter. Det kan igjen tolkes som at teknologibransjen som sådan går inn i en periode med jevnt over lavere veksttakt enn før, og at selskapene dermed heller tilgodeser aksjonærene her og nå med cash enn å investere i fremtidige aksjonærvennlige prosjekter. Samtidig er børsene i helspenn, drevet av økende makrofrykt. Valutamarkedene preges av dollarhungrige aktører, som gambler på en råsterk dollar når den amerikanske sentralbanken fremover setter i gang serien med økte styringsrenter. Den sterke dollarkursen fikk nylig Microsoft til å nedjustere sine topp- og bunnlinjeprognoser for inneværende kvartal. 

Men disse ankepunktene til tross, de omfattende tilbakekjøpene innen en utbombet amerikansk teknologisektor skal man som investor ikke hoppe bukk over, og heller se på som et positivt aksjevink fra verdenes mektigste teknologiledere.