Dette er ekspertenes grønne favorittaksjer i år
Ekspertene er ikke udelt positive, men samtlige fornybaranalytikere Kapital har snakket med, ser gode kjøpsmuligheter i det grønne investeringsuniverset. Her er deres grønne favorittaksjer for 2023 – og selskapene de mener man bør styre unna eller shorte.
Det grønne skiftet traff for alvor aksjemarkedet for et par år siden. Verdsettelsen av nærmest alt som kunne kalles grønt og bærekraftig galopperte av gårde, til tross for at mange av selskapene var små, i tidlig utviklingsfase og hadde lav likviditet. Antallet nye grønne noteringer på Oslo Børs skjøt i været.
– Jeg tror du har bedre sjanser for å vinne i Lotto enn å tjene penger på å investere i de grønne aksjene på Euronext Growth, uttalte forvalter Jan Petter Sissener til Kapital i april i fjor.
Vi kan hverken bekrefte eller avkrefte forvalterens påstand. Men sannsynligheten er stor for at man har tapt penger dersom man har sittet med grønne aksjer de siste par årene. I løpet av de to siste årene har de grønne aksjene i snitt falt 23,3 prosent, viser en oversikt fra Oslo Børs. Selskapene som ikke er definert som grønne, har til sammenligning lagt på seg 26,7 prosent over samme periode.
Det store spørsmålet er nå om bunnen er nådd – er det på tide å kjøpe grønne aksjer, eller skal vi videre ned? Kapital har snakket med aksjeanalytikere innen fornybarsegmentet i ABG Sundal Collier, Sparebank 1 Markets og DNB Markets, som her deler sine spådommer for sektoren i år.
Ser en klar trend
– For selskaper med en uprøvd businessmodell eller ny teknologi tror vi det vil bli kritisk å vise fremgang i 2023, ellers vil disse selskapene sannsynligvis bli straffet hardt, sier Martin Huseby Karlsen i DNB Markets.
For selskaper med en uprøvd businessmodell eller ny teknologi tror vi det vil bli kritisk å vise fremgang i 2023, ellers vil disse selskapene sannsynligvis bli straffet hardt.Aksjeanalytiker Martin Huseby Karlsen i DNB Markets
Analytikeren, som i en årrekke også har dratt i havn seieren som landets beste innen offshore i Kapitals analytikerkåring, mener 2022 ga en vekker for flere som satset på grønt.
Historisk avkastning til grønne og ikke-grønne selskaper på Oslo Børs
| YTD | 12 mnd. | 2 år | 3 år | 5 år | |
| Grønne selskaper | 3,2 % | −17,1 % | −23,3 % | 64,6 % | 155,4 % |
| Ikke-grønne selskaper | 3,4 % | 1,4 % | 26,7 % | 38,7 % | 34,6 % |
| Andel grønne selskaper på børs | 13 % | 13 % | 10 % | 6 % | 5 % |
– Etter mye eufori rundt sektoren i 2021 dempet det seg betraktelig gjennom fjoråret. 2022 ble på mange måter en realitetssjekk for mange selskaper, med tanke på både verdsettelse og tilgang på ny kapital, sier han.
Vi opplever også at investorer i større grad nå prefererer selskaper som har en solid og levedyktig businessmodell i forhold til mer spekulative selskaper som gjerne har inntjening langt frem i tid.Aksjeanalytiker Martin Huseby Karlsen
– Vi opplever også at investorer i større grad nå foretrekker selskaper som har en solid og levedyktig businessmodell, heller enn mer spekulative selskaper som gjerne har inntjening langt frem i tid.
Denne trenden vil fortsette gjennom 2023, ifølge DNB-analytikeren.
– Vi tror selskaper med en operasjonell plattform og inntjening i det korte bildet vil være foretrukne investeringsobjekter. Selv om Europa trenger mer fornybar energi og fornybarsektoren totalt vil oppleve sterk vekst, så tror vi verdsettelsen av selskaper vil holde seg mer realistisk enn vi så tidligere, spesielt i 2021.
Frykter større nedside
Blant de 341 selskapene som er notert på de tre markedsplassene til Oslo Børs, finner vi nå 46 grønne selskaper og såkalte cleantech-selskaper. 42 av disse har avkastningshistorikk som strekker seg 12 måneder tilbake i tid. Oversikten fra Oslo Børs viser at de grønne selskapene hadde et gjennomsnittlig fall på over 17 prosent gjennom denne perioden.
Men selv om grønne aksjer fikk juling på Oslo børs i fjor, falt den globale fornybarindeksen S&P500 Global Clean Energy bare seks prosent i 2022. Det viser at året var mindre ille for grønne investeringer internasjonalt enn det som er den gjengse oppfatningen her til lands, mener fornybaranalytiker Thomas Dowling Næss i Sparebank 1 Markets.
– Mye av dette skyldes nok at grønne selskaper på Oslo Børs og Euronext Growth har fått hardere medfart. I hovedsak er nok det en konsekvens av at selskapene i snitt er i en tidligere utviklingsfase, de er mindre og har lavere likviditet, sier han.
Grønn shorting for 1,8 milliarder
Det er ikke mange år siden “alle” skulle kjøpe grønne aksjer. Ifølge analytiker Haakon Amundsen startet det med at investorer begynte å forberede seg på reguleringer som var ventet å øke etterspørselen etter fornybaraksjer.
– Samtidig kom nye initiativer fra myndighetene, som viste enorm villighet til å finansiere fornybar energi og tilgrensende sektorer som hydrogen og plastresirkulering. Sammen med rentenedgangen etter at covid-19 inntraff, ga dette en perfekt storm – i positiv forstand for grønne aksjer, som hadde mye av forventet inntjening langt inn i fremtiden, sier Amundsen.
Det operasjonelle klimaet begynte etter hvert å bli mer krevende gjennom større konkurranse på lisenser, som samtidig med kostnadsinflasjon og forstyrrelser i verdikjedene gav press på avkastningen i prosjektene.
– Når verdsettelsen var svært høy, og disse utfordringene oppstod, og man etter hvert også fikk renteoppgang, lå forholdene til rette for ganske sterk negativ reaksjon i kursene, sier analytikeren.
Disse faktorene kan ha vært med på å gjøre den grønne sektoren til en populær shortkandidat de siste årene. Shortregisteret til Finanstilsynet viser netto shortposisjoner i aksjer notert på Oslo Børs’ markedsplasser som er større enn eller lik 0,5 prosent av utstedt aksjekapital. Dette er altså posisjoner som gir gevinst ved kursfall.
Ifølge nettstedet Shortnordic.com, som baserer seg på tilsynets informasjon, er 25 av selskapene på Oslo Børs shortet i et slikt omfang. 20 prosent av de shortede selskapene defineres som grønne eller cleantech av Oslo Børs. De er som følger: Aker Carbon Capture, NEL, Quantafuel, Rec Silicon og Scatec.
Shortposisjonene utgjør her totalt 1,8 milliarder kroner. Den totale verdien av shortposisjonene i de 25 selskapene hvor det er tatt slike veddemål utgjør nesten syv milliarder.
Børsens to mest shortede selskaper, målt etter andel utestående aksjer shortet, er hhv. selskapene NEL og Rec. To av analytikerne Kapital har snakket med, holder også en knapp på NEL som en foretrukken shortkandidat i år.
– Selskapet er innenfor hydrogensektoren, som har opplevd en voldsom hype de siste årene. I prisingen til NEL er det innbakt veldig høye forventninger i forhold til hva vi tror de vil få til fremover. Vi er ikke i nærheten av å regne oss frem til dagens kurs, og har derfor en salgsanbefaling på aksjen, sier DNB-analytiker Martin Huseby Karlsen.
– De negative elementene vil snu
Den mest positive av fornybaranalytikerne er kanskje Haakon Amundsen i ABG Sundal Collier. Han bekrefter at rentehevningene og de høye inflasjonstallene gjennom det siste året har hatt en negativ påvirkning på markedet, men nå ser han tegn til bedring. Amundsen peker blant annet på at 2022 førte med seg økt fokus på energisikkerhet og forventninger om høye energiinvesteringer, noe som treffer fornybar energi i tillegg til olje- og gassinvesteringene.
Tiden er kommet for å kjøpe grønt. Vi forventer sterk vekst i investeringene, og flere segmenter har blitt modnet betydelig i de siste par årene.ABG-analytiker Haakon Amundsen
– Fremover mener vi at de positive driverne vil fortsette, og at endel av de negative elementene vil snu. I ABG tror vi at inflasjon og renter er i ferd med å peake, noe som vil være positivt både operasjonelt og for prisingen av denne typer aksjer. I tillegg har verdsettelsen kommet mye ned, sier Amundsen.
Talen fra analytikeren er klar: Tiden er kommet for å kjøpe grønt. Amundsen tror at en kombinasjon av lavere inflasjons- og renteutsikter, samt lavere verdsettelse og en sterk økning i energiinvesteringer, kan gi bedre momentum i endel av aksjene fremover.
– Vi forventer sterk vekst i investeringene, og flere segmenter har modnet betydelig de siste par årene. Det kommer fortsatt til å være betydelige selskapsspesifikke forskjeller, for eksempel har flere kapitalbehov på kort sikt, men totalt sett tror vi på et mye mer positivt bakteppe for aksjene enn på en stund, sier Amundsen.
Vi tror det er overveiende sannsynlig at vi er på vei inn i en resesjon og at inntjeningsestimatene skal mye ned – dette vil også påvirke grønne aksjer.Thomas Dowling Næss, analytiker i Sparebank 1
Fortsatt avventende
Dowling Næss i Sparebank 1, som gikk helt til topps i Kapitals analytikerkåring og ble kåret til den beste analytikeren innen fornybar i fjor, er mer avventende.
– Vi heller mot at det fortsatt er mer nedside igjen. Vi tror at mesteparten av renteoppgangen ligger bak oss, og selv om vi har flere rentehevninger fra sentralbankene foran oss, så er dette allerede priset inn i de lange rentebanene. Men på den andre siden har vi nok ennå ikke sett den fulle makroøkonomiske effekten av renteoppgangen, sier han.
Selv om prisingen på mange aksjer har kommet ned den siste tiden, har estimatene beveget seg svært lite, ifølge analytikeren. Dette kan endre seg fremover.
– Vi tror det er overveiende sannsynlig at vi er på vei inn i en resesjon og at inntjeningsestimatene skal mye ned. Dette vil også påvirke grønne aksjer, sier Næss, og legger til:
– Historiske resesjoner har gitt et fall i estimater på rundt 15–30 prosent, og pr. i dag er S&P 500-estimatene på 12 måneders sikt kun ned fem prosent. Selv om prisingen på aksjer ikke nødvendigvis ser veldig strukket ut, fordi estimatene fortsatt er høye og aksjekursene har kommet ned, så er den fiktivt lav – hvis vår tese stemmer.
Kjøp og short
Sparebank 1 Markets ser imidlertid også flere gode kjøp i bærekraftuniverset. Kapital har spurt aksjeanalytikerne om hvilke aksjer innen den grønne sektoren man bør satse på i år og hvilke man bør styre unna. Analytikerne har kommet med sine tre beste tips for 2023, noe som resulterte i fem kjøpsanbefalinger og fire salgsanbefalinger på syv ulike selskaper.
– Fornybarsektoren i Oslo består av et stort utvalg selskaper. Etter vårt syn er det store forskjeller i verdsettelsen, noe som gjør at vi har kandidater med bra oppside, samtidig som vi også ser klare salgskandidater, sier Karlsen.
Blant de lovprisede selskapene finner vi Zaptec , VOW og Cadeler . Med analytikernes kursmål er den prosentmessige oppsiden på henholdsvis 67,8 prosent, 52,1 prosent og 31,6 prosent fra sluttkursen 1. februar.
På den andre siden enes Næss og Karlsen om at investorene bør holde seg unna NEL . Sparebank 1 og DNB-analytikerne ser en nedside på rundt 60 prosent fra dagens nivå. I tillegg er Vestas en shortkandidat, ifølge Amundsen. ABG-analytikeren har sablet kursmålet over 70 prosent.
Ett selskap klarer ikke analytikerne å enes om – mens Sparebank1 og ABG trekker frem Scatec som en klar kjøpskandidat, råder DNB Markets investorer til å shorte aksjen med et kursmål på 45 kr. ABG og Sparebank 1 ser aksjen i henholdsvis 110 og 100 kroner.
Utfyllende begrunnelser for aksjeanalytikernes salgs- og kjøpsanbefalinger kan leses på de neste sidene.
Haakon Amundsen, ABG Sundal Collier
Scatec – Kjøp
Sluttkurs 1. februar: 82,60 kroner
Kursmål: 110 kroner
Scatec SCATC er blant aksjene vi liker nå, og vi har et kursmål på 110 kroner. Vi tror forventningene har kommet ned på et realistisk nivå, og selskapet selv har senket vekstambisjonene til rundt 11,5 gigawatt i 2027, med målsetning om 11–15 prosent internrente. Vi tror det blir mer fokus på verdi enn volum, og selskapet har allerede sagt fra seg muligheter med svak risikoprofil. En EBITDA-multippel på 10-gangeren inneværende år synes vi er attraktiv.
Zaptec – Kjøp
Sluttkurs 1. februar: 23,84 kroner
Kursmål: 40 kroner
Zaptec ZAP er at annet case vi liker, med kursmål på 40 kroner. De har levert imponerende salgsvekst siste år: 120 prosent i 2021 og 60 prosent i 2022. I tillegg har selskapet lykkes utenfor Norge med 70 prosent eksportsalg drevet av Sverige, Danmark og Sveits. Utfordringen i 2022 har vært at kostnadene har økt 90 prosent, da selskapet har investert i vekst utenfor Norge. Ser man inn i 2023, bør salg fra både Tyskland og Storbritannia bidra til enda sterkere vekst, og da skal marginene opp.
Vestas – Selg
Sluttkurs 1. februar: 197,82 danske kroner
Kursmål: 55 danske kroner
Blant aksjene vi unngår er Vestas VWS, hvor vi har et kursmål på 130 danske kroner. Vi tror det er risiko for forsinkelser på vindprosjekter, og at det vil være sterk konkurranse på turbiner. Derfor tror vi at de vil fortsette å skuffe på margin og ligge mer enn 20 prosent under konsensus på EBIT i 2023 og 2024. Med en PE-multippel på rundt 40 er de sårbare for den type estimatrisiko. Med fortsatt høye investeringer blir det også dårlig kontantstrøm de neste par årene.
Thomas Dowling Næss, Sparebank 1 Markets
Scatec –Kjøp
Sluttkurs 1. februar: 82,60 kroner
Kursmål: 100 kroner
I dagens makroøkonomiske bilde tror vi relative vinnere vil være selskaper som leverer nødvendighetsgoder og som har håndfaste verdier i dag. Innenfor fornybart finner vi da Scatec SCATC. Selskapet leverer strøm, som i dag er et knapphetsgode selv om vi går inn i en resesjon. Scatec prises til verdien av operasjonelle prosjekter med tosifret avkastningskrav på egenkapitalen, som i våre øyne gir god nedsidebeskyttelse.
NEL – Selg
Sluttkurs 1. februar: 17,37 kroner
Kursmål: 6,5 kroner
Vi anbefaler kundene våre å holde seg unna NEL NEL. Aksjen er priset på svært høye forventninger om inntjening langt frem i tid. Det meste må klaffe for å forsvare dagens verdsettelse.
VOW – Kjøp
Sluttkurs 1. februar: 19,73 kroner
Kursmål: 30 kroner
Et annet selskap med inntekter som kan redusere nedsiderisikoen i et urolig marked er i våre øyne VOW VOW. Tilbake i 2018 leverte selskapet 27 prosent avkastning på kapitalen, og det er en gjenoppretting av dette du som investor må tro på. I 2020 og 2021 har resultatene vært preget av null ettersalg til cruise, samt et negativt bidrag fra oppskalering av selskapets landbaserte divisjon. Dette er i ferd med å snu. Ettersalg til cruise er direkte linket til crusieaktiviteten, som er økende, og VOW har allerede levert tosifret margin på sin landbaserte virksomhet med fortsatt lave omsetningstall. Merk også at VOW har levert rekordmarginer på cruiseprosjekter de siste to årene, tross den kraftige kostnadsinflasjonen – et kvalitetstegn i våre øyne.
Martin Huseby Karlsen, DNB Markets
Cadeler – Kjøp
Sluttkurs 1. februar: 41,78 kroner
Kursmål: 55 kroner
Cadeler CADLR opererer innen installasjon av offshore vindparker og vil nyte godt av kraftig vekst i dette markedet. De er industrileder innen turbininstallasjon og har også nylig beveget seg inn på installasjon av fundamenter. Etter vårt syn er det mangler på fartøy i segmentene Cadelerer opererer i, noe som kan føre til bedre dagrater fremover. Justert for nybyggingsprogrammet handles aksjen på attraktive multipler, med EV/EBITDA på fem for 2025 og nede på 3,7 for 2026.
NEL – Selg
Sluttkurs 1. februar: 17,37 kroner
Kursmål: 7,0 kroner
Selv om hydrogenmarkedet vil se god vekst og NEL NEL er en etablert spiller, synes vi rett og slett aksjen er for høyt priset, og har derfor en klar salgsanbefaling. Selskapet har tre produktområder i dag, hvor alkaliske elektrolysører er det området som gjør det bra, mens vi er skeptiske til fremtidig inntjening innen PEM-elektrolysører og fyllestasjonsegmentet. Aksjen handles også på en betydelig premie til andre hydrogenselskaper.
Scatec – Selg
Sluttkurs 1. februar: 82,60 kroner
Kursmål: 45 kroner
Vi tror på stor vekst innen solkraft, men lønnsomheten i nye prosjekter er lav grunnet høy konkurranse. Vi ser også betydelig risiko i å operere i flere av de fremvoksende markedene selskapet er til stede i. Det er priset mer vekst inn i aksjen til Statec SCATC enn selskapet har midler til å håndtere uten å måtte hente ny kapital eller selge solparker, og dagens økte rentenivå virker heller ikke å være fullt priset inn.