Nivået har økt dramatisk på bare kort tid, og er rundt 75 prosent høyere enn på samme tid i fjor – og viser jo at den massive oppgangen siste tolv måneder for nøkkelindeksen S&P 500 ikke hadde funnet sted uten støtte fra aksjeinvestorer nedsyltet i kreditter. For de fleste av dem har det altså så langt gått bra, i takt med kursoppgangene. Men varsellampene blinker rødt. Dagens kredittnivåer er mer enn dobbelt så høye som på tampen av 2007, året før finanskrisen inntraff. I London estimerer forvaltningsselskapet ABP Invest at aksjekreditter på Wall Street utgjorde rundt tre prosent av USAs bruttonasjonalprodukt både ved inngangen til dotcom-krakket i 2000 og ved oppmarsjen til finanskrisen. I dag ligger andelen på nær fire prosent, hevder ABP Invest.
Følg Fed tett!
– Renten må kanskje oppjusteres noe, uttalte nylig den amerikanske finansministeren Janet Yellen, ifølge nyhetskanalen CNBC. Kredittunge investorer i USA vil få det mye tøffere med å forsvare sin finansiering om det skulle komme en amerikansk renteøkning. Om landets sentralbank bestemmer seg for å heve renten i tiden som kommer, vil flere aksjeporteføljer derfor bli solgt for å sikre en tryggere balanse mellom kundens gjelds- og egenkapitalandel.
Dessuten – investorer får gjeldsfinansiert en relativt stor andel av et aksjekjøp i selskaper med høy markedsverdi og stor aksjeomsetning. Det vil for eksempel gjelde selskaper som Amazon, Facebook og Netflix. Om denne type svært stivt prisede aksjer begynner å komme ned, vil det kunne gi akselererende negative kurseffekter – og sånn sett påvirke hele Wall Street – ved at banker må be investorer om å selge aksjer i nevnte selskaper for å sikre kundene mot store kredittap.
Er det dette vi for øvrig nå ser konturene av på Oslo Børs i form av de dramatiske kursfallene i selskaper som ScatecScatec, Nel
og Kahoot!Kahot ?
Repriser venter
Archegos-kollapsen viser hvilke krefter som settes i sving når bankene blir nervøse, kursene faller og kundene ikke klarer å stille opp med mer egenkapital som sikkerhet for sin portefølje. I Norge vet vi alle hvordan det gikk med investor Idar Vollvik da han i 2005 og 2006, via en rekke meglerhus, dro i gang det ene kredittfinansierte aksjekjøpet etter det andre. Enden på visen ble altså voldsomme aksjetap og en forduftet Chess-formue.
Vi har garantert ikke sett siste historie, hverken her hjemme eller på Wall Street, om profilerte aksjeinvestorer som har gapt for høyt i aksjemarkedet – støttet av rause kredittordninger skreddersydd av meglerhusenes oppgjørsavdelinger.