I dag gir fondene en løpende årsavkastning på i gjennomsnitt rundt 2,7 prosent. Dette gir likevel investorene en negativ realavkastning hensyntatt en årlig amerikansk prisstigningstakt på rundt syv prosent. Men rasjonelt sett vil det være begrenset hvor lenge en investor tillater seg å holde store deler av sin samlede portefølje plassert i et risikofritt fondsprodukt med negativ årlig realavkastning. Derfor vil det minste tegn til en revitalisert børsoptimisme, nettopp iscenesatt av utsikter til en mildere rentepolitikk, ganske så sikkert trigge en flom av dollar inn til Wall Street igjen. Vanguard, et av klodens aller største kapitalforvaltningsselskaper, peker også på dette når de overfor Financial Times understreker at interessen for pengemarkedsfond i bunn og grunn betinger høye inflasjonsrater, som igjen sikrer et høyt rentenivå.
– Ikke for store innstramninger
Så selv om nye amerikanske renteøkninger nå på kort sikt er i anmarsj, ser man likevel at langrentene kommer ned. Det er med andre ord ikke helt urimelig å se for seg at om man skuer inn mot slutten av 2023, eller begynnelsen av 2024, kan det være rom for at den amerikanske sentralbanken initierer forsiktige rentekutt, gitt at prisstigningsraten kommer mer under kontroll. Den amerikanske investeringsbanken Citi resonnerer litt i samme gate, for i et nylig sluppet analysenotat advarer den nå sentralbanken om for store innstramninger. Deres prognose trekker i retning av at sentralbanken samlet sett vil heve renten med 150 basispunkter i løpet av de tre neste rentemøtene, slik at rentetoppen nås i intervallet 4,50–4,75 prosent etter februarmøtet, et nivå Citi tror den vil ligge på i hvert fall ut 2023. Samtidig svekkes verdensøkonomien – i en ny makrorapport mener konsulentselskapet Capital Economics å se klare bevis for at en svekket etterspørsel i store økonomier nå rammer verdenshandelen med full tyngde. Også dette trekker i retning av et avtagende rentenivå, inkludert i USA.
Med andre ord – skulle de amerikanske rentepilene altså trekke ned utover i 2023, vil etter alle solemerker Wall Street få en formidabel likviditetsinjisering med utspring fra alle dollarene plassert i ymse pengemarkedsfond. Potensielt kan også andre dollarberg settes i bevegelse om rentepilene endrer retning. Bank of America meldte nemlig nylig at blant de kapitalforvalterne banken var i kontakt med i oktober, lå den gjennomsnittlige kontantandelen, målt som andel av deres totale forvaltningsporteføljer, på over seks prosent – et nivå man ikke har sett maken til siden april 2001.