Flere jubeldager venter europeiske aksjer

– Fra institusjonene opplever vi nå at nye penger strømmer inn i europeiske aksjer, inkludert midler som skyldes nedsalg av amerikanske aksjer til fordel for europeiske, meldte forvaltningsselskapet UBS Wealth Management nylig. En viktig driver, ble det pekt på, var knyttet opp mot den fordelaktige aksjeprisingen europeiske aksjer nå har målt mot amerikanske. Samtidig tikker det inn litt mer positive makrorapporter. For kort tid siden tok for eksempel Goldman Sachs opp sine makroprognoser for euroområdet, og tror nå på en BNP-vekst i regionen på 0,6 prosent i år, mot et tidligere anslag om et fall på 0,1 prosent. Den oppdaterte prognosen bygger blant annet på en overraskende motstandskraftig europeisk økonomi på slutten av 2022, og fallende naturgasspriser kombinert med at Kina nå opphever sine pandemirestriksjoner. Det sistnevnte er særlig viktig for europeiske foretak, da Kina er regionens viktigste handelspartner. Goldman Sachs tror inflasjonen faller raskere enn hva de tidligere har sett for seg, til en årstakt på 3,25 prosent mot slutten av året. 

Europa leder nå an i den pågående aksjeoppturen – en utvikling vi forventer mer av utover i 2023, i neste omgang støttende for Oslo Børs.   

Attraktive multipler 

Aksjeprisingen er på ingen måte krevende – for om man tar utgangspunkt i den europeiske referanseindeksen Stoxx Europe 600, som så langt i år er opp med nær ni prosent og som samler nær 600 av de største europeiske selskapene, handles den til en P/E for inneværende år på litt over tolv. En tilsvarende lav prisingsmultippel har man ikke registrert siden 2013. Den amerikanske investeringsbanken Citi pekte nylig på at P/E-nivået nå er klart under sitt historiske snitt, samtidig som rabatten mot P/E-multippelen for amerikanske aksjer ikke har vært større på 30 år. Ellers tilsier konsensusanslagene at årets inntjening pr. aksje for selskaper notert innunder Stoxx Europe 600 i snitt blir nær uforandret, målt mot 2022-nivåene. Dette harmonerer også godt med makroøkonomenes anslag hva gjelder eurosonen, der de i snitt forventer et fall i BNP på kun 0,1 prosent.

Det er store variasjoner knyttet til hvilke europeiske sektorer investorene søker seg inn mot. Banker notert på Stoxx Europe 600-indeksen har siden i fjor høst gått rundt 25 prosent. Også teknologiforetak, samt diskresjonære konsumselskaper, har utviklet seg sterkt, med oppganger på over 15 prosent i gjennomsnitt. Med på oppturen har også luksusvareselskapet Louis Vuitton vært, der dets aksjekurs nå handles til all-time high, støttet av svært sterke salgstall. Langt svakere har det gått med selskaper innenfor telekom og forsikring, her har nedturen vært på rundt syv prosent siste halvår. Europeiske  eiendomsaksjer er i samme tidsrom mer eller mindre uforandret – for øvrig nær identisk med kursutviklingen til tilsvarende selskaper notert på Oslo Børs. Og lytter man til Citis europeiske aksjeråd fremover, bør man kjøpe verdiaksjer fremfor vekstaksjer – særlig fremheves selskaper innen bank og forsikring, samt innenfor helsesektoren. 

Fortsatt noen pessimister  

Makrobildet i Europa er enn så lenge rufsete – innkjøpssjefenes forventningsindeks for industrisektoren (eurosonen) kom i forrige måned inn på 48,5 poeng, i tråd med forventningene. Indeksverdier under 50 viser et fallende aktivitetsnivå, og illustrerer derfor at mange bedrifter slett ikke forventer et omsetningsoppsving med det første. Også i Europa, som ellers i verden, er inflasjonstallene langt over hva som er bærekraftig på sikt. I januar var inflasjonen i eurosonen på 8,6 prosent, godt over inflasjonsmålet, men er likevel ned fra 9,2 prosent i desember. Og enkelte investeringsbanker tror den europeiske børsfesten er over for denne gang – JP Morgan mener fortsatt nye pengepolitiske innstramninger i Europa tilsier at man bør sikre kursgevinstene og således ta ned sine europeiske aksjebeholdninger. BNP Paris er enda mer pessimistisk og tror det i 2023 kan ligge an til nye europeiske børsbunner. 

Likevel – investeringsbankene blir gjennomgående mer og mer positive til Europa. For eksempel peker Bernstein særlig på den lave aksjeprisingen – og legger samtidig vekt på at når den europeiske økonomien igjen får mer vind i seilene, forventer de at P/E-multiplene skal opp til mellom 14 og 15, i snitt, noe som er klart høyere enn dagens nivåer. Data viser ellers at etter Russlands invasjon av Ukraina, har det blitt trukket ut europeiske aksjefondsandeler til en verdi av nesten 100 milliarder dollar, vel 1.000 milliarder kroner. Om noe av dette nå for alvor reinvesteres, vil det gi ytterligere børsdrahjelp i Europa.          

Og positive makronyheter fra Kina er som nevnt et ytterligere springbrett for nye kursoppganger i Europa. I februar økte Kinas totale industrielle produksjon med det raskeste tempoet på mer enn et tiår. Også det et signifikant bull-tegn for europeiske aksjer.