Det er store variasjoner knyttet til hvilke europeiske sektorer investorene søker seg inn mot. Banker notert på Stoxx Europe 600-indeksen har siden i fjor høst gått rundt 25 prosent. Også teknologiforetak, samt diskresjonære konsumselskaper, har utviklet seg sterkt, med oppganger på over 15 prosent i gjennomsnitt. Med på oppturen har også luksusvareselskapet Louis Vuitton vært, der dets aksjekurs nå handles til all-time high, støttet av svært sterke salgstall. Langt svakere har det gått med selskaper innenfor telekom og forsikring, her har nedturen vært på rundt syv prosent siste halvår. Europeiske eiendomsaksjer er i samme tidsrom mer eller mindre uforandret – for øvrig nær identisk med kursutviklingen til tilsvarende selskaper notert på Oslo Børs. Og lytter man til Citis europeiske aksjeråd fremover, bør man kjøpe verdiaksjer fremfor vekstaksjer – særlig fremheves selskaper innen bank og forsikring, samt innenfor helsesektoren.
Fortsatt noen pessimister
Makrobildet i Europa er enn så lenge rufsete – innkjøpssjefenes forventningsindeks for industrisektoren (eurosonen) kom i forrige måned inn på 48,5 poeng, i tråd med forventningene. Indeksverdier under 50 viser et fallende aktivitetsnivå, og illustrerer derfor at mange bedrifter slett ikke forventer et omsetningsoppsving med det første. Også i Europa, som ellers i verden, er inflasjonstallene langt over hva som er bærekraftig på sikt. I januar var inflasjonen i eurosonen på 8,6 prosent, godt over inflasjonsmålet, men er likevel ned fra 9,2 prosent i desember. Og enkelte investeringsbanker tror den europeiske børsfesten er over for denne gang – JP Morgan mener fortsatt nye pengepolitiske innstramninger i Europa tilsier at man bør sikre kursgevinstene og således ta ned sine europeiske aksjebeholdninger. BNP Paris er enda mer pessimistisk og tror det i 2023 kan ligge an til nye europeiske børsbunner.
Likevel – investeringsbankene blir gjennomgående mer og mer positive til Europa. For eksempel peker Bernstein særlig på den lave aksjeprisingen – og legger samtidig vekt på at når den europeiske økonomien igjen får mer vind i seilene, forventer de at P/E-multiplene skal opp til mellom 14 og 15, i snitt, noe som er klart høyere enn dagens nivåer. Data viser ellers at etter Russlands invasjon av Ukraina, har det blitt trukket ut europeiske aksjefondsandeler til en verdi av nesten 100 milliarder dollar, vel 1.000 milliarder kroner. Om noe av dette nå for alvor reinvesteres, vil det gi ytterligere børsdrahjelp i Europa.
Og positive makronyheter fra Kina er som nevnt et ytterligere springbrett for nye kursoppganger i Europa. I februar økte Kinas totale industrielle produksjon med det raskeste tempoet på mer enn et tiår. Også det et signifikant bull-tegn for europeiske aksjer.