Aksjemarkedet setter altså stadig nye topper, støttet av et imponerende investorpågangsmot. Engasjementet på Oslo Børs er mer intenst enn på lenge, og blir ikke mindre av tilsiget av en serie overbevisende tredjekvartalsrapporter. Nylig pekte nettopp Norne Securities på de sterke rapportene som en viktig børsdriver og understreket samtidig det faktum at inntjeningsestimatene nå øker ganske så kraftig, særlig i Norge og i USA. Og selv om Oslo Børs er dyr når den nå handles til en P/B på rundt 2,2, har likevel ikke børsen vært rimeligere priset på 2022-inntjeningen enn det vi ser nå, tilsvarende en P/E på rundt 15, hevder Norne Securities videre.
Nordea Markets stiller seg også positive til aksjer, pekes det på i en ny strategirapport, og viser til at etter nok en sterk resultatsesong tyder mye på at bedriftene takler kostnadsøkninger bedre enn mange har fryktet. Fortsatt gode utsikter for bedriftenes inntjening er én grunn til at meglerhuset anbefaler investorer en porteføljeovervekt av aksjer. Blant sektorfavorittene fremheves særlig teknologisektoren fordi man forventer at den alt i alt bør være godt rustet mot høyere kostnader med sin store prisingsmakt. På Oslo Børs er tydeligvis mange investorer av samme oppfatning, sett i lys av at teknologiindeksen er opp med godt over 30 prosent siden årsskiftet.
Tilbakekjøp trappes ned – mens inflasjonen biter seg fast
Hva den amerikanske sentralbanken skulle gjøre knyttet til sine til nå massive tilbakekjøpsintervensjoner i obligasjonsmarkedet, har i høst vært en het snakkis i finanskretser, også her hjemme. Banken trapper nå ned sine tilbakekjøp, meldte den nylig, og vil gå inn for en reduksjon på 15 milliarder dollar, både i november og desember. Børser og finansmarkeder for øvrig har tolket dette i positive vendinger, ettersom en reduksjon implisitt viser at sentralbanken mener den overordnede helsetilstanden til den amerikanske økonomien er god. Hele tilbakekjøpsprogrammet, som har tilført markedet likviditet med tanke på å holde rentene lave, antas å ville bli avsluttet til sommeren.
At dette initiativet kommer i en tid med stigende inflasjonstrykk, også i USA – og som i sin tur vil kunne gi den amerikanske sentralbanken påskudd til å sette opp sine styringsrenter – er en problemstilling investorene altså tar med knusende ro. Litt pussig, kanskje, for det er ingen indikasjoner om at prisveksten globalt sett skal kraftig ned, heller ikke i USA. Dette kommer også frem i en fersk Michigan-undersøkelse, som faktisk viser at inflasjonsforventningene blant amerikanerne stiger ytterligere, poengterte Norne Securities nylig.
Samtidig er den tyske inflasjonstakten den høyeste siden 1993, drevet av et stramt arbeidsmarked, prisøkning på viktige innsatsfaktorer og ellers press på mange sentrale verdi-og forsyningslinjer. Tendensene ser man også i eurosonen – i oktober var kjerneinflasjonen der den høyeste siden 2008, og den er ventet å fortsette å stige de neste månedene, særlig på grunn av stive energipriser.