Gjestekommentar: Joachim Bernhardsen i Nordea Markets
Med lave renter det siste tiåret har det vært lett å forsvare høy prising i aksjemarkedet. Tilnærmet gratis tilgang på likviditet har gjort at kapitalen har strømmet inn i ting som, i alle fall på overflaten, virker ufornuftig. Inntil nå. Nå har rentene kommet opp. Obligasjoner er nå et reelt alternativ i investeringsbeslutningen. Det får store implikasjoner for finansmarkedet.
Mer normale verdsettelsesmultipler
Ved inngangen til året var amerikanske aksjer priset til 23x inntjening (P/E). Det er historisk høyt. Prisingen var ikke nødvendigvis ufornuftig. Med renter nær null var det jo ikke noe godt alternativ til aksjer, eller TINA (There Is No Alternative). Lave renter og lav avkastning på obligasjoner betyr at investorer vil være villige til å betale mer for aksjer. Lave renter bidro særlig til høy prising av såkalte vekstselskaper, selskaper som har lav, eller ingen, inntjening i dag, men utsikter til høy inntjening i fremtiden. Da rentene var svært lave, var kostnaden ved å investere i slike selskaper lav. Kanskje var det verdt å vente før selskapet tjente penger.
Rentene har nå kommet mye opp, og obligasjoner har blitt et reelt investeringsalternativ, eller TARA (There Are Reasonable Alternatives). Relativt sikre obligasjonsinvesteringer kan nå gi en rente på mellom fire og fem prosent. Med en slik avkastning på sikre obligasjoner er villigheten til å betale dyrt for aksjer naturlig nok mindre. Som et resultat har prisingen moderert seg. Verdsettelsen av amerikanske aksjer har falt til 17x P/E. Det er mer normalt i en historisk sammenheng. Årsaken er i stor grad at rentene har steget.
Relativt sikre obligasjonsinvesteringer kan nå gi en rente på mellom fire og fem prosent. Med en slik avkastning på sikre obligasjoner er villigheten til å betale dyrt for aksjer naturlig nok mindre.
Fortsatt volatile aksjemarkeder
Denne reprisingen av aksjer for å matche det nye rentenivået har vært smertefull. Aksjer var på det meste ned 25 prosent tidligere i høst. Situasjonen har bedret seg noe, men fortsatt er aksjer betydelig ned i år. Reprisingen av aksjer har gått verst utover de mest spekulative delene av aksjemarkedet, de delene der prisingen var høyest, der en høy aksjekurs i stor grad var basert på en tro om høy inntjening en gang i fremtiden. En sikker og sterk kontantstrøm i dag blir mer verdt enn en usikker kontantstrøm langt frem i tid når rentene stiger. Særlig mange IT-selskaper har blitt rammet av denne effekten, ettersom vi finner mange vekstselskaper innenfor IT-sektoren.
Verdsettelsen av amerikanske aksjer har falt til 17x P/E. Det er mer normalt i en historisk sammenheng. Årsaken er i stor grad at rentene har steget.
Aksjer står nå mer i stil med rentenivået. Amerikanske renter (ti år stat) nådde en topp rundt 4,25 prosent tidligere i høst. Jeg tror ikke vi kommer noe særlig høyere enn det med det første. Motvinden fra høyere renter for aksjemarkedet vil dermed avta. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan økonomisk vekst og inntjening vil utvikle seg fremover. Investorer må derfor være forberedt på volatile aksjemarkeder. Foretaksobligasjoner, og særlig mindre risikable Investment Grade-obligasjoner, kan i en slik situasjon fremstå som et “reasonable alternative” for investorene.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan økonomisk vekst og inntjening vil utvikle seg fremover. Investorer må derfor være forberedt på volatile aksjemarkeder.
