Kronikk: Jann Molnes i Holberg Fondene
Da Halvor Egner Granerud hadde en svak periode i hoppbakken før jul, fikk han hjelp av en mentaltrener og “fikk ryddet litt opp”, som han sa. Så ble han ganske flink og vant den tysk-østerrikske hoppuken for Norge for første gang på 16 år.
Vi har den siste tiden hatt en liten “mental opprydding” i våre forvaltningsprosesser. Ikke fordi avkastningen har vært svak, men fordi fokuset i samfunnet generelt, internt hos oss og hos våre kunder, i stadig større grad har blitt rettet mot bærekraft og ESG. Dette har resultert i et behov fra vår side om å forsterke vår investeringsprosess i et forsøk på å forstå hvordan selskapene vi er investert i håndterer disse problemstillingene.
Et bærekraftig rammeverk viktig
Som sjømatinvestor har vi alltid hatt stor sans for såkalt sunn fornuft. For oss handler dette om at avkastning skapes over lang tid. Lang tid med hardt arbeid tuftet på kunnskap og forsvarlig forvaltning av evigvarende ressurser. Historien har vist hva som kan skje om man fisker havet tomt for ressurser, det er ikke spesielt moro hverken for fiskeren eller naturen. Det samme kan sies om en oppdretter som ikke tar vare på fisken og området den opererer i. Da ender det fort med død og fordervelse.
Biodiversitet er et nøkkelord her. Enkelt fortalt betyr det at om man fjerner en komponent i økosystemet, endres hele økosystemet. Derfor er det så viktig at man har et godt rammeverk og orden i “sysakene”.
Områder rundt og under oppdrettsanlegg blir jevnlig målt gjennom “MOM-B”-analyser hvor man måler bunnforholdene i forhold til endringer på grunn av overfôring eller utslipp av andre partikler. Kravene er at tilstanden skal være normal etter kort tid etter at et oppdrettsanlegg eventuelt er flyttet eller lagt brakk. Dette er god forvaltning og gir grunnlag for evigvarende produksjon.
Havbruksnæringen i Norge opererer på et areal tilsvarende 500 km2 hvor det produseres 1,4–5 millioner tonn laks. Dette tilsvarer et areal på størrelse med Andøya utenfor Tromsø, spredt utover hele vår 100.000 kilometer lange kystlinje. Produksjon av denne laksen gir utslipp av næringssalter, 70.000 tonn nitrogen og 14.000 tonn fosfor. Disse utslippene kan påvirke områder om det blir for høye konsentrasjoner, og blir derfor nøye overvåket av statlige tilsyn. Havmassen langs norskekysten er en “karrig” og næringsfattig plass. Sintef har, basert på vitenskapelige målinger, estimert at vi kan produsere opptil fem millioner tonn sjømat uten å påvirke økosystemet.
Næringssalter er viktig i primærproduksjonen i havet gjennom binding av CO2 og produksjon av oksygen ved fotosyntese. Utslippene fra norsk havbruk binder faktisk 1,5 millioner tonn CO2 årlig. Dette blir sjelden rapportert i ulike ESG-modeller, men er positivt for klimaregnskapet.
Samhandling sentralt for god ressursforvaltning
God ressursforvaltning skapes av selskapene, myndighetene som skal passe på ressursene og de ansatte i bedriftene som skal gjøre jobben og få kompensert for det ansvaret de har og tar. Gjennom tilliten vi har fått som forvalter av kunders finansielle midler, er det vesentlig for oss at selskapene har bærekraftige forretningsmodeller. Det er samtidig viktig at incentivsystemet er bredt forankret, slik at både eiere, ansatte og samfunnet oppnår en langsiktig merverdi av selskapenes havbruksaktivitet. Den mentale prosessen hos oss handler i hovedsak om å skape langsiktig god avkastning for våre kunder uten at det går på bekostning av samfunnets langsiktige interesser knyttet til miljø og bærekraft.
Gjennom tilliten vi har fått som forvalter av kunders finansielle midler, er det vesentlig for oss at selskapene har bærekraftige forretningsmodeller.
