<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Miljørisiko og verdsettelse

Flere og flere bedrifter omtaler nå miljørisiko i sine årsregnskaper. Men enn så lenge er det lite konkret, lite tall og kanskje litt for generelt – og vanskelig å benytte i en verdsettelse og i en investeringsanalyse. Så – hvordan kan man gå frem for å konkretisere og tallfeste miljørisiko?

Miljørisiko: Hvis oljeutvinning forbys fra 2040: Hva er antall fat olje man ikke får utvunnet? Illustrasjonsfoto: Equinor
Gjestekommentar: Finn Kinserdal, NHH. Foto: NHH

Jeg vil i den forbindelse foreslå en fem-stegs modell – der man identifiserer spesifikke risikoer, rangerer dem, utvikler ulike scenarioer og kvantifiserer deretter krone-effekt og sannsynlighet. Metodikken er kjent fra risikoanalyser generelt.

1. Identifiser ulike spesifikke miljørisikoer som vil treffe din bedrift

Det er mange miljørisikoer i verden: global oppvarming, forurensing, forbud mot CO2-utslipp, for eksempel. Det viktige er hvilke forhold som kan treffe din bedrift konkret – hvor og hvordan. For en oljebedrift er forbud mot videre utvinning/salg av olje etter år X opplagt en risiko. Men vil forbudet trolig gjelde alle verdensdeler, eller kun på bedriftens felt i Nordsjøen? Når omtrent kan forbudet realistisk sett inntreffe; fra 2035, etter 2040? Hvilke felt vil da bli påvirket – og omtrent hvor mye olje er det da igjen?

Hvis det kommer forbud i Nordsjøen, vil bedriften da ufortrødent produsere olje i andre land, eller vil ledelsen og/eller aksjonærer stoppe utvinning flere steder selv om det er lønnsomt? Hvilken effekt vil oljestopp ha på gassproduksjon? Og så videre. Tilsvarende gjør man for de andre risikoer som man tror vil ha størst effekt. Noen av dem kan handle om tiltak vi gjør som går på tvers av det andre i industrien gjør: Si transportbedriften ønsker å ha en proaktiv holdning til å bytte ut hele bilparken til fossilfrie lastebiler. Det har utvilsomt en merkostnad, men hvis alle andre gjør det samme, vil det ikke slå ut i konkurransekraften. Men ett scenario er at “alle” andre i bransjen inntar en vent-og-se-holdning samtidig som myndighetene utsetter reguleringer og kundene gir blaffen. Da har bedriften (kanskje) påført seg merkostnader som konkurrentene ikke har.

Er det vanskelig å identifisere slike spesifikke risikoer og hvor og hvordan de vil treffe? Erfaringen min tilsier at så sant man setter personer fra ulike deler av virksomheten og industrien sammen og brainstormer, så klarer man stort sett å identifisere de viktigste, spesifikke risikoene.

2. Prøv å kvantifisere kroneeffekten pr. risiko og ranger risikoene

Når man har presist beskrevet ulike risikoer og hvordan de vil treffe din bedrift, må en gjøre et anslag på kroneeffekten. Eksempel: Hvis oljeutvinning forbys fra 2040: Hva er antall fat olje man ikke får utvunnet? Multiplisert med forventet oljepris og utvinningskostnad pr. fat får man et anslag på nominelt tap. I tillegg kommer nedbemanning i denne delen av bedriften – som nå har svake fremtidsutsikter om de ikke klarer god omstilling. Beregn nåverdi, og hensynta at fjerningskostnader nå også kommer nærmere i tid.

Omtrentlig og synsing? Ja, selvsagt. Men man klarer å få et visst forhold til om det er mange milliarder eller få. Dermed klarer man også å rangere risikoene – og bruke mest tid på de riskoene der effektene er størst.

Dersom alle i industrien rammes likt av en kostnadsøkning (for eksempel krav om å øke innslag av (dyrere) miljøflybensin), vil effekten i prinsippet bli liten for din bedrift; man vil stort sett velte kostnadene videre over på kunden. Prøv derfor å identifisere virkningen for din bedrift i en konkurransesammenheng.

3. Identifiser, beregn effekt og kostnad av mottiltak (såkalte mitigerende effekter)

Hvis risikoen inntreffer, hva vil man gjøre da for å begrense effekten? Hvis risikoen er stor for et oljeutvinningsforbud, kan/vil bedriften da dele opp investeringene i delinvesteringer/delutbygging slik at tapet kan begrenses? Med andre ord, kan bedriften betale litt ekstra for økt fleksibilitet og redusert nedside?

4. Gi noen grove anslag på sannsynlighet

Igjen blir det synsing – men bedre enn ingenting – og sannsynlighet kan justeres etter hvert som ny informasjon kommer. 

Nettokostnad (nåverdi) pr. risiko multiplisert med sannsynlighet gir negativ verdi av risikoen. Så lett og så vanskelig. Jeg vet at flere bedrifter jobber med slike analyser internt. Det blir spennende å se hvor mange eksterne årsrapporter for 2022 som vil informere om tallmessig kvantifisering av miljørisikoer, og hvor mange bedrifter som aktivt inntar miljørisiko i sine nåverdiberegninger på investeringer.