Norges Banks rolle som Ghostbuster

Det er ikke lenge siden økonomene snakket om lave renter for all fremtid. Lånefinansieringen i Norge økte, mens rentekostnadene falt. Flere brukte de stigende boligprisene til å refinansiere boliglånene for å lånefinansiere oppussing, gjøre hyttekjøp eller sikre seg en dyr elbil før staten endret avgiftsregime. Det var god stemning, for rentene skulle være lave lenge. Inflasjonen var død.

Hva trigget inflasjonen?

Ja, for hva var det egentlig som satte i gang inflasjonen – og hva kan sentralbankene gjøre for å stoppe den? Veldig forenklet kan man vel si at inflasjonsspøkelset, som sist ble sett på begynnelsen av 1980-tallet, så smått begynte å vise seg under covid-nedstengningen i 2020. Etterspørselen bygget seg opp gjennom nedstengningen. Man fikk ikke brukt penger som man ville, samtidig gjorde nedstengningen at produksjonen av varer delvis stoppet opp. Sentralbankene svarte med å kutte rentene aggressivt. Politikerne fulgte opp og sørget for støttepakker for å opprettholde kjøpekraften. Den gode stemningen fortsatte, og folk brukte penger som før. 

Tom Erik Styrvold Farmen, Nordkinn Asset Management.

Men da det så ut som at krisen var bak oss, gikk Putin til krig mot Ukraina. Utover de opplagte menneskelige lidelsene har krigen fått store konsekvenser for økonomien. Europa, som de siste 50 årene har bygget sin fremgang på fred gjennom handelssamarbeid, fikk smertefullt erfare at dette best fungerer når de samarbeidende statene er frie demokratier. Den ensidige energiavhengigheten var en strategisk katastrofe. For å gjøre ubalansen verre hadde de europeiske landene begynt å fase ut forurensende kraftkilder som et ledd i det grønne skiftet. Energiprisene skjøt i været. Krigen i Ukraina og boikott av Russland betyr også kraftig redusert tilgang til et av verdens viktigste jordbruksområder. Prisen på mat og andre jordbruksprodukter steg derfor også kraftig. Etterdønningene av den proteksjonistiske ideologien til den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump, erfaringene man nå har gjort seg av hvor skjøre forsyningslinjene for produksjon av varer var under covid, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, har gjort at “on-shoring” og “friend-shoring” velges fremfor globalisering. Denne effekten vil bli forsterket av det grønne skiftet, hvor alt som er kortreist og lokalprodusert regnes som bra. Både på kort og på litt lengre sikt bidrar alle disse faktorene til å presse kostnadene opp. Prisene ut mot konsumentene vil komme til å stige. Sentralbankene vil slite med å bremse effekten av disse strukturelle endringene, særlig i Norge hvor mye av dette vil komme i form av importert inflasjon. Rentevåpenet kan være ineffektivt mot denne formen for inflasjon.

Mot en høyere rentetopp   

Den mer konjunkturelle inflasjonen – som er etterspørselsdrevet og hvor prisøkninger ut i en lønns- og prisspiral skaper inflasjon – kan derimot effektivt bekjempes med høyere rente. Ett interessant spørsmål nå er hvorfor renteøkningene ikke ser ut til å ha større effekt? Svaret kan ligge i hvordan man håndterte de forrige krisene (finanskrisen/den europeiske statsgjeldskrisen). De landene som ble hardest rammet var også de som tok størst lærdom. De brukte det neste tiåret til å få ned den private gjeldsgraden. Rentesensitiviteten er derfor liten i land som Hellas og Italia, og naturligvis i land med stor andel fastrentelån som USA. I den andre delen av skalaen ligger Sverige, tett etterfulgt av Norge. Vi ble minst rammet av finanskrisen, og den private gjeldsgraden har sammen med boligprisene fortsatt å stige til rekordnivåer. Men denne krisen er annerledes enn den forrige. I USA snakker man om at inflasjonen og de høye rentene tærer på den oppsparte kapitalen. Dette er svært forskjellig fra forrige krise, hvor man snakket om å misligholde huslånet og levere tilbake nøkkelen. Til tross for økte renter fortsetter den amerikanske økonomien stadig å overraske på den positive siden. Det ser ut som at man har mye igjen å gå på. I Sverige biter rentene allerede, konsum og boligpriser faller. Kan dette spre seg til Norge?

Gitt at ikke noe annet uforutsett dukker opp, så ser det ut som at rentetoppen kommer til å bli høyere og at den skyves lenger ut i tid enn det markedet forventer. Norge vil sannsynligvis holdes oppe av høye energipriser, men ellers ser det grimt ut, særlig for high-yield og sektorer med selskaper med høy gjeldsandel. Ikke minst sitter Norges Bank igjen med ett våpen som ikke er like effektivt som det var sist gang de bekjempet inflasjonsspøkelset, så da er det vel duket for overshooting.

Tom Erik Styrvold Farmen, Nordkinn Asset Management

Gitt at ikke noe annet uforutsett dukker opp, så ser det ut som at rentetoppen kommer til å bli høyere og at den skyves lenger ut i tid enn det markedet forventer.