– Alle er igjen redde

Hva betyr tid for deg?

– Lærdom. Den sterkeste kraften hos meg er å lære noe nytt hele tiden. Det gir enorm energi. Jeg må ha et prosjekt hvor jeg utvikler meg, hvilket gjør at tiden blir en begrensning når man har tre barn, jobb og en aktivitet jeg elsker – tennis – så jeg må konstant veie opp all min tid mot disse tre variablene.

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Absolutt! Det er jo så mye jeg har lyst til å gjøre, men jeg er aldri stresset på tid. Jeg er i grunnen aldri stresset på noe. Alle kundene mine går på jakt. Det har ikke jeg tid til. Jeg skulle gjerne spilt golf, men det måtte jeg legge på hylla da jeg fikk familie.

– Sløser du med tid?

– Nei. Jeg planlegger alt ned i minste detalj en måned frem i tid, ikke lenger.

Gaute Eie regnes som en av Norges beste aksjestrateger, og er i dag aksjesjef i meglerhuset ABG Sundal Collier. Han har arbeidet både som equity-analytiker, megler og fondsforvalter. Han har vært innom en rekke store finanshus både i London og i Norge. Våren 2007 startet han meglerhuset Arctic Securities sammen med Mads Syversen, Petter Bakken, Anders Eide og Jon Gunnar Pedersen. Meglerhuset vokste seg raskt til å bli et av Norges viktigste, til tross for at gründerne startet opp like før finanskrisen.

Frykt og grådighet

– Hvordan er tiden i aksjemarkedet med børsuro?

– Grådigheten har alltid vært større enn frykten, men det snur fort når markedet begynner å falle. Nå er tiden merkbart preget av usikkerhet. Alle er igjen redde.

– Hva betyr tid i aksjemarkedet? Klarer investorer å forholde seg til tidsperspektiv, eller er det kortsiktigheten som rår?

– Tid i aksjemarkedet har blitt enda viktigere nå enn før. All logikk viser jo at du skal være langsiktig i aksjemarkedet og at aksjemarkedet over tid gir verdiskapning. Det står i alle lærebøker. Problemet er likevel at forvaltere blir målt på veldig kort sikt. Slår du ikke indeksen et år eller to, er sjansen stor for å miste jobben som forvalter av et fond eller for et “family office”.

– Særlig på slutten av året blir man veldig nervøs. Det gjør at panikken blir mye større enn det den hadde trengt å bli. Warren Buffet kaller dette Mr. Market. Han er psykologi-skapt og løper rundt og skremmer folk. Selskapene tjener jo like mye penger selv om aksjekursen er 20 prosent mindre. Warren Buffet bruker disse mulighetene som Mr. Market skaper, fordi folk er tvunget til å være kortsiktige.

– Klarer du å roe ned nervøse investorer?

– Jeg prøver. Igjen – vi har ulike segmenter. Et “family office”, der prinsipalen selv sitter med pengene og har en underliggende butikk han tror på, er roligere enn forvalterne som måles hvert kvartal og som har månedsrapporter de sender ut til kunder. De risikerer jo at kundene tar ut pengene. Da kommer dominoeffekten. Folk får panikk og vil gjøre noe. Skal du da gamble ved å tørre å sitte rolig, eller selge? Er du redd for jobben din selger du kanskje aksjer som har falt, og kjøper de som ikke har falt. Man går mer defensivt inn. Da får du aldri tatt igjen tapet. Den langsiktige, rolige investoren bruker panikken, og tenker at “nå er idiotene der ute igjen”. Men det er klart at det alltid finnes en mulighet for de store dommedagskorreksjonene. De kommer hvert femte eller hvert tidende år. Da du virkelig halverer pengene dine, og ikke får dem tilbake.

– Tror du den kan komme nå?

– De siste ti årene har sentralbankene bestemt seg for å gjøre alt de kan for at aksjemarkedet skal være mindre volatilt enn før 2007. Derfor har vi fått nullrente, og jeg tror Trump og handelsavtalene ikke vil sitte stille om verdensøkonomien er ordentlig på vei ned. Jo mer krise det blir, desto tryggere er jeg på at det kommer løsninger fra sentralbanken.

Hypokonder

– Hva er den største endringen over tid i aksjemarkedet?

– Jeg var i London 2001 og satt på meglerbordet hos Enskilda. Jeg trodde det norske aksjemarkedet skulle bli et mer profesjonelt marked, slik som i London, men det er fortsatt like tette relasjoner mellom investorer og meglere. Det som har endret seg, er at det er færre institusjoner. Det er ti meglerhus, men få kunder. De store fondene har fått nesten alle pengene. Så er det blitt flere “family office” med egne profesjonelle forvaltningsmiljøer. Før var de private en dominerende aktør som satte agenda og var store kurtasjegivere. De kom på presentasjoner, og brukte mye mer tid på aksjer. Slik er det ikke lenger. Nå har de forstått at det lønner seg å være langsiktige, kjøpe store posisjoner i gode selskaper heller enn å trade ut og inn, noe man sjelden tjener penger på.

– Ser du mye på klokken?

– Jeg har ikke klokke, men telefon. Jeg kom aldri dit at jeg kjøpte meg en klokke. Jeg kan ikke noe om klokker, annet enn at jeg vet at noen er svært dyre. Mange i vår bransje er veldig klokkeinteresserte, og snakker om det i middager og ellers.

Da Eie begynte å arbeide, trengte han penger til leilighet, men han observerte at det var to ting folk på hans alder brukte sine første penger på: bil og klokker.

– Så jeg ble litt provosert og tenkte at da skulle jeg ikke kjøpe klokke. Det har hengt ved meg i snart 20 år. Jeg følte dessuten at det var en korrelasjon med at jo dårligere folk gjorde det, dess større klokker og biler hadde de. I vår bransje vet folk hvem som gjør det bra, uavhengig av en klokke til 400.000 kroner eller Armani-dress til 20.000. Du skal se skikkelig ut, men du trenger ikke alt dette for at folk skal tro du er mer suksessfull. Nå har jeg jo råd til en klokke, så kanskje jeg kjøper en ...

– Hva slags klokke skal du da kjøpe?

– Jeg kjøpte en Garmin-klokke i fjor som målte pulsen, fordi da slapp jeg å ha pulsbeltet rundt livet når jeg trener. Men den klokken ble jeg helt stresset av. Jeg er jo litt semi-hypokonder, så jeg satt og så på hvilepulsen hver eneste kveld og lurte på om det var noe galt med meg. Da jeg våknet om morgenen, analyserte jeg umiddelbart søvnanalysen. Jeg så da at jeg hadde sovet dårlig, at hjertet slo slik og slik og nesten stoppet. Jeg tenkte med en gang at nå måtte jeg ta hjertetest, og en rekke andre tester. Jeg analyserer jo alt. Det gjør en hypokonder. Så den klokken kastet jeg rett i søpla. Nå går jeg til legen en gang i året, og så tar jeg ultralyd av hele kroppen hvert annet år – og tenker ikke ett sekund på sykdom.

Ingen tid til pappaperm

– Du valgte bevisst ikke å bruke tid på pappapermisjon.

– Ja, og det står jeg fortsatt knallhardt på. Velger du å ta pappaperm, får du også ta konsekvensene. Har du jobbet steinhardt i flere år, er i en oppbyggingsfase og så får barn, må du eller samboeren ta et bevisst valg. Er du på toppnivå i den sektoren du kjemper om, og de store kundene stoler på deg, hvem skal de da snakke med i de månedene du er borte? Jeg har barn på ni, ti og tolv år. Personlig har det vært mye smartere å prioritere tiden sammen med dem nå. Jeg kunne aldri ha vært med på å bygge opp Arctic Securities om jeg hadde pappaperm. Idrettsutøvere sier ikke at jeg fikk et barn så jeg må vente i seks måneder. Roger Federer har fire barn. Tror du han ville blitt en bedre far om han sluttet å trene?

– Hvis du skulle skru klokken tilbake, er det noen tid du skulle hatt på nytt?

– Studietiden. Da kunne du styre alle variablene helt selv, og justere opp bruken av tid hvis du ønsket å levere bedre i et fag. Jeg elsker å studere. Satt alltid lengst på lesesalen, og var nerd. De som satt i kantina, lot som de var happy, drakk kaffe og var på fylla dagen før eksamen. De mente de hadde det best, men når eksamen kom, var de superstresset og fikk sjelden jobben de ønsket seg. Mestringsfølelse og lærdom tror jeg gir lykke.

– Er tid ensbetydende med penger i aksjemarkedet?

– Tid er penger gjennom at hvert selskap tjener penger hver dag. Multiplikatoreffekten eller rentes rente-effekten er jo det sterkeste. Det sa Einstein også. Tid er den sterkeste effekten i verden.

11. september i 2001

– Hva har vært dine dyreste sekunder i aksjemarkedet?

– Det nærmeste må være 11. september. Jeg var 28 år og satt ved meglerbordet i London. De første minuttene etter at det smalt snudde vi oss rundt og tenkte profitt, men da det andre flyet krasjet inn i skyskraperen stoppet vi bare opp og så på hverandre og tenkte: “Hva er det vi driver med?“ Da pakket jeg baggen og gikk, og jeg mener kollegene mine gjorde det samme. Da jeg så sank apatisk ned i sofaen hjemme, fikk jeg enda mer dårlig samvittighet. At jeg i det hele tatt kunne finne på å gjøre det vi hadde gjort i en slik tragisk situasjon. Men det var jo masse penger å tjene. Det krakket ti prosent på en dag, men da lærte vi å følge felles retningslinjer når slike store og uforutsette begivenheter inntreffer.

– Kan man bli opptatt av overfladiske verdier når man jobber i en bransje hvor det meste handler om penger?

– Ja. Det er jo litt slik at ranking på posisjoner handler mye om hvem som har pengene, hvilke fond som er størst, eller hvilke personer som er rikest. Noen tror jo også at de kan oppføre seg litt annerledes fordi de har penger. Dette er en veldig spesiell bransje, og alt dreier seg om å tjene penger. Hvordan er ikke så nøye. Om du er supersmart eller dum, er det avkastingen som teller “at the end of the day”. Det er jo politisk ukorrekt å være opptatt av penger og jobbe med penger. I samfunnet generelt er bedre å være en dyktig advokat eller lege enn å være aksjemann.

– Følger du med på hvordan du ligger an på meglerstatistikken?

– Ja, og jeg føler at jeg ikke kan hvile mye. Jeg må bare dure på.

– Blir du ikke sliten av det?

– Jo, men jeg blir mer sliten av å ta short cuts. Det å arbeide gir energi og glede. Så merker kundene at jeg er på. Nå høres det ut som jeg bare jobber, men mitt liv er en veldig fin balanse nå av jobb, barn og idrett.

– Hva tenker du om at alle nå skal bruke tid på å være “grønne”?

– I aksjemarkedet tror jeg mange av de grønne aksjene nærmer seg bobleprising, men jeg tror at kundenes fokus på å være grønn bare vil fortsette, og kan gi store verdiutslag på aksjer. Jeg blir ikke overrasket om flere og flere slutter å investere i for eksempel olje og oljerelaterte aksjer.

Startet tomhendt

– Tror du på et liv etter døden?

– Nei, jeg velger å bruke tiden nå.

– Hva tror du din suksess skyldes?

– Positivitet og hardt arbeid løser det meste. Det eneste man vet ikke hjelper er jo å legge seg ned og syte om det skulle kommer kriser.

– Det er et kinesisk ordtak som handler om happiness, success and a long life. Spørsmålet er i hvilken rekkefølge de elementene skal komme?

– Jeg er ganske overbevist om at du må være en lykkelig person “in the first place”. Det må ligge i bunnen for alt. Jeg hadde ingen penger da jeg begynte. Mine foreldre kjørte Lada, og jeg var ikke på en eneste ferie før jeg var 20 år. Jeg hadde ikke vært noe lykkeligere om vi hadde hatt mer penger den gang jeg vokste opp. Alt jeg har fått i ettertid har vært bonus. Får du alt i oppveksten, blir du kanskje ikke sulten? Jeg kjenner flere som har rike foreldre som ikke klarer å få det hjulet der til å gå rundt, som er misfornøyde og syter. Derfor tror jeg at du innerst inne må være happy. Kanskje er det også bedre å starte på bar bakke. Lykken kommer gjerne ofte gjennom hardt arbeid, som gir en viss suksess og da forhåpentligvis et langt liv. ↔■